Ta en dansk en, Åge!

PARMA (Dagbladet): Mot Italia i morgen er Åge Hareide fristet til å ta «en dansk en». Det er slett ikke så lekent og yndig som det høres ut. Tvert imot svært fysisk og ganske kynisk.

Begrepet stammer fra EM i sommer da danskene overrasket italienerne i den første kampen i innledningspulja med å presse dem høyt. Thomas Gravesen og kompani festet et jerngrep hver gang en italiener fikk ballen midt på egen banehalvdel og slapp ikke taket før kampen var slutt.

At belønningen for innsatsen bare ble 0 - 0, var en tilnærmet tilfeldighet. På grunn av det aggressive presset var danskene en klasse bedre enn de italienske favorittene, og sørget for at et av EMs antatt beste lag begynte på den korte veien ut av turneringen.

SETT I

etterkant går det an å innrømme at selv et rystet Italia skulle ha kommet seg videre fra denne innledningspuljen. For i kampen etter mot Sverige, var det ingen tvil om hvilket lag som førte kampen.

Bare sirkusnummeret via hælen til Zlatan i sluttminuttet gjorde at vi glemte hvordan svenskene la seg lenger ned på banen, ble overkjørt og burde ha tapt.

Hareide glemmer ikke.

Han husker forskjellen mellom det røffe danske presset godt inn på italienernes halvdel og svenskenes uoppmerksomhet hver gang Gianluca Zambrotta skjøt fart med ballen langt nede på venstrekanten. Det er den forskjellen som vipper i retning av et overraskende høyt norsk press.

I GÅR

testet landslaget denne forsvarsorganiseringen. Treningen var fortsatt åpen. Slik kunne det vært et spill for den italienske delen av galleriet, men et samkjørt høyt press er ikke noe du kommer deg taktisk løs av på en trening eller to.

Det er ikke så lett å trene det inn på samme tida heller.

SLIK KOMMER

denne Italia-kampen egentlig litt for tidlig for landslaget. Åge Hareide har ikke rukket å spille inn noe klart defensivt system til bruk på bortebane mot en så bra motstander.

I hver eneste treningskamp har Norge helst angrepet og blitt belønnet for det. Denne gangen gjelder det å bli dobbelt belønnet for defensivt spill; forsvarsjobben skal både hindre baklengs og dessuten gi de beste overgangsmulighetene for egne mål.

HVIS DET

siste lyder kjent, er hukommelsen din prima. Mot Italia jakter Åges menn breakdown i gunstig posisjon slik som Drillo og Sembs utvalgte har gjort det før ham, og så får det ikke hjelpe at treneren fortsatt vil skille seg ut:

- Vi skal framstå som oss selv, lovte Hareide i går, og om det løftet omfatter et defensivt spill med vekt på lage overganger, er merkelappen det samme for oss.

Lørdag skal kampen uansett avgjøres i sekundene etter at Norge har erobret ballen fra italienerne godt inn på deres egen banehalvdel.

FRISTELSEN TIL

å satse som danskene gjør at usikkerheten er størst på begge kantene. Normalt ville Morten Gamst Pedersen og Jan Gunnar Solli blitt foretrukket på bortebane, men med et litt høyere press øker også kravet til oppmerksomhet på sida lengst vekk fra den italienske ballføreren.

Balanse heter det på fagspråket.

Kravet til balanse når Gianluca Zambrotta angriper med ball på den italienske venstresida, kan gjøre at mer rutinerte Peter Rudi blir foretrukket på vår venstreside. Jan Derek Sørensen kan bli valgt på høyrekanten i stedet for Solli fordi han har større fart og bedre innleggskvaliteter. Slikt teller for å utnytte overgangene.

Det defensive målet blir å holde italienerne feilvendte og gi dem lite rom til eget spill. Det betyr hardt press hver gang en av backene får ballen og at John Carew konsentrerer sin forsvarsjobb mot den ballsikre midtstopperen Alessandro Nesta.

RISIKOEN I

det høye presset ligger i bakrommet vi selv åpner opp ved å flytte laget høyere opp på banen. Det er her Åge Hareide eventuelt kommer til å skille seg ut fra sine forgjengere. Selv Drillo som kunne gardere seg med Rune Bratseths ekstreme fart, ga sjelden mye bakrom på bortebane.

Alternativet blir muligens en tett markering av den møtende italienske spissen, mens resten av det norske forsvaret ligger lavere for å demme opp for italienske løp nettopp i bakrommet. Det nye italienske spissfunnet Alberto Gilardino er så rask og bra til å avslutte, at døra dit ikke må åpnes for akkurat ham.

MEN HVA

som skjedde da døra ble lukket på treningen i går, er akkurat så hemmelig som Åge Hareide ønsker det.

Det er ok. Åge har trent både svensker og dansker, og er fortsatt seg selv. Da vet vi at det eneste som teller på bortebane heldigvis er å vinne.