PÅ HJEMMEBANE:  Therese Johaug i sommerfjøset i Dalsbygda. Som de aller beste norske langrennsløperne er hun vokst opp på gård. FOTO:: Tormod Brenna / Dagbladet.
PÅ HJEMMEBANE: Therese Johaug i sommerfjøset i Dalsbygda. Som de aller beste norske langrennsløperne er hun vokst opp på gård. FOTO:: Tormod Brenna / Dagbladet.Vis mer

Ta vare på bygda!

For hvert nedlagt gårdsbruk, minsker sjansene for at Norge i framtida tar OL -og VM-medaljer på ski.

SKAL den norske medaljefesten fortsette i nye store skifester, er det best å ta vare på landsbygda vår. Om du ikke allerede har skjønt dette selv; er det kanskje fordi denne sammenhengen egentlig er for opplagt. Som det å ikke se skogen for bare trær:

•• Så tett er linken mellom alle VM-medaljene våre i sporet og den levende norsk landsbygda.

Ta for eksempel de tre løperne som har hentet inn fleste triumfer i de siste mesterskapene. Både Marit Bjørgen, Therese Johaug og Petter Northug har vokst opp på gård, og går fort på ski mye på grunn av det.

 SIKKER SUKSESS:  Bare i de seks, sju sesongene Therese har hatt suksess som langrennsløper, har nesten 40 000 flyttet ut av gårdene sine. Det svekker nasjonalsporten vår. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SIKKER SUKSESS: Bare i de seks, sju sesongene Therese har hatt suksess som langrennsløper, har nesten 40 000 flyttet ut av gårdene sine. Det svekker nasjonalsporten vår. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Der Stor-Oslo og Trondheim har godt vedlikeholdte løypenett og også får fram sterke løpere, viser det seg at de fleste av eliten likevel kommer fra utkant eller små plasser. Det har noe å gjøre med bredden i idrettskulturen der, og hvordan bygeklubbene forvalter skitradisjonen.

SLIK er det ikke tilfeldig at Norge forlengst har distansert Sverige som den fremste langrennsnasjonen. Siden svenskene dominerte i denne nordiske vintersporten fram til 1980-tallet, har den brutale sentraliseringen hos naboene dratt vekk for mye av grunnlaget for det historiske blågule langrennsmiljøet i distriktene:

•• Svenskene har rett og slett ikke mange nok unger igjen i de beste snødistriktene på landsbygda til å få den nødvendige bredden i talentarbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 GLADE GUTTER FRA SMÅ PLASSER:  Finn-Hågen Krogh fra Tverrelvdal og Petter Northug fra Mosvik. Barndommens rike er til å kjenne igjen blant de beste skiløperne. FOTO:  Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
GLADE GUTTER FRA SMÅ PLASSER: Finn-Hågen Krogh fra Tverrelvdal og Petter Northug fra Mosvik. Barndommens rike er til å kjenne igjen blant de beste skiløperne. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Det synes aller best på resultatlistene under selve eliten. De siste årene er de interne nordiske konkurransene vært dominert av norske løpere. Den overlegne bredden i barne -og juniorkullene gjør at bare Norge har løpere til å drive langrenn som tilnærmet proffidrett også utenfor landslagene.

DET er ikke selvsagt at vi fortsatt klarer det. Mens svenskenes sentralisering er blitt forsterket på grunn av statlig administrasjon som ikke er like stramt politisk styrt som i det norske systemet, glipper den politiske viljen til å stoppe vår egen konsentrasjon om de store byene.

Både landbruksminister Sylvi Listhaug og ansvarlige statsråder før henne, bør føle skam nok til å kutte ut de vanlige gratulasjons-mailene til norske langrennsløpere som vinner VM -og OL-medaljer. De 25 siste årene har det vært dårlig sammenheng mellom norsk distriktspolitikk og boomen i nasjonalsporten. Da blir det for frekt for de fleste rikspolitikerne å stille seg opp blant gratulantene uten samtidig å ha en troverdig distriktspolitikk:

FRA BYGDA:  Petters barndomshjem i Mosvik. Som de andre toppløperne har han vokst opp på gård.  Foto: Privat.
FRA BYGDA: Petters barndomshjem i Mosvik. Som de andre toppløperne har han vokst opp på gård. Foto: Privat. Vis mer

•• Bare i løpet av Therese Johaug sine barne -og ungdomsår fra 1988, har folketallet i byer -og tettbygde strøk økt fra 70 til rundt 80 prosent.

Og fraflyttingen har fortsatt:

•• I de seks siste sesongene der Therese, Marit og Petter har vunnet så mye, er det blitt nesten 40 000 færre beboere på norske gårder.

NATURLIG MESTER:  Marit Bjørgen har holdt bakkekontakten gjennom alle årene som sportsstjerne. Det har gjort henne til Norges mest populære idrettsutøver. FOTO::Erik Berglund/Dagbladet.
NATURLIG MESTER: Marit Bjørgen har holdt bakkekontakten gjennom alle årene som sportsstjerne. Det har gjort henne til Norges mest populære idrettsutøver. FOTO::Erik Berglund/Dagbladet. Vis mer

For langrenn betyr en fortsatt nedgang i befolkningen her, samtidig en sportslig utfordring.

DENNE utviklingen forsterkes av at lokalklubbene i distriktene vanligvis også er de flinkere enn klubbene i de store byene til å få med alle ungene på de ulike aktivitetene. Dette bevisste breddearbeidet herlig fritt for såkalte "akademier" og elitesatsing blant barna, er i lengden også mest effektivt som rekruttering til toppidretten. Thereses egen vei fra en passe dårlig barneløper til suveren verdensmester, er et greit eksempel på akkurat det.

Resten kan du finne ut ved å se på hjemstedene til de norske stjernene fra de siste olympiske lekene. Der er utøverne fra distriktene overrepresentert i forhold til folketallet på medaljestatistikkene:

•• Mens bare litt over 20 prosent av oss drøyt 5 millioner nordmenn bor i det som statistisk sett karakteriseres som "distriktene", har utøverne herfra tatt mer enn halvparten av OL-medaljene.

De beste norske idrettsfolkene kommer altså fortsatt helst fra bygda eller små tettsteder; om ikke nødvendigvis fra gårdsbruk slik som de raskeste langrennsløperne.

Også etter Falun-VM høres det i seg selv ut som et ok argument for å ta vare på det å kunne bo bra over hele Norge.