Ta vare på galskapen

MARSEILLE (Dagbladet): Drillos mest desperate handling på nesten åtte år, endte i tidenes idrettstriumf. Med tre spisser og skyhøyt press sikret Drillo seg minst en kamp til som sjef. Det kan bli flere hvis han klarer å ta med seg litt av desperasjonen videre i VM.

De vanvittige avslutningsminuttene mot Brasil handlet ikke om Drillos. De handlet om å kutte alle bånd til fornuftige, rasjonelle handlinger - og glemme alt Drillos har lært bort de siste åtte åra.

Tidenes mest offensive Drillos endte i tidenes idrettsbragd. Ingen ting kan måle seg med å slå Brasil i VM i en avgjørende kamp. Det var galskap og vranglære i en hemningsløs offensiv forening. Men viktigst: Det hjalp. Mer enn det var mulig å drømme om.

Håpet er at Drillo tar vare på litt av galskapen. At han - etter å ha nytt både den spontane og den litt ettertenksomme gleden - også kan hente ut noen sportslige elementer fra sluttminuttene som han kan bruke også i de neste VM-kampene.

Godt skjult

Det handler om dette:

  • Mer folk rundt Tore André Flo. Støtten til Tore André har vært etterlyst i hele VM, og var bare sporadisk bedre mot Brasil. Riktig bra ble det ikke før Ole Gunnar Solskjær, og etter hvert Jostein Flo, ble sendt inn på banen - og Drillo kommanderte alle mann i angrep.
  • Høyere press. Drillos overrumplet Brasil med høyt press på Ullevaal for et drøyt år siden. I går ble ikke Brasil overrumplet av et forventet høyt press i sluttminuttene - de ble overkjørt. Inntil da lå Drillos veldig lavt - og skapte minimalt framover i en kamp laget i utgangspunktet måtte vinne.

Begge deler handler om å våge. Om i større grad å appellere til entusiasmen rundt det å true motstanderens mål. Den er iboende i alle spillere - men er litt for godt skjult blant dem som spiller i norsk landslagsdrakt.

Alle hemninger

Før de desperate handlingene i sluttminuttene, så vi mange av de samme tendensene som tidligere i VM:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • Manglende evne til å utnytte gunstige overgangs- og overtallssituasjoner. Både presisjonen og samhandlingen var for dårlig.

Men kanskje var det først og fremst trua som manglet. Eller var det Drillos strikse formaninger om å komme på rett side og ikke glemme de defensive oppgavene?

Antakelig begge deler: For da Drillo kommanderte en samlet tropp til å kaste alle hemninger, så kom det også fram en blanding av fandenivoldskhet og løssluppenhet som har vært etterlyst i hele VM.

All respekt

Defensivt kan ikke Drillo forlange mer av gutta - og spesielt ikke i går. Fire brasilianske sjanser er lite. Fire norske er heller ikke mye. Men de tre siste kom på de seks siste minuttene - og endte i to mål.

Da er det plutselig veldig mange - og veldig effektivt.

Seks minutter før VM var over, sto de mest etterlyste sjefene i norsk landslagsfotball fram:

  • Tore André Flo og Kjetil Rekdal.
  • Tore André hadde det om mulig enda vanskeligere enn mot Skottland. Alltid hang den en atletisk og hurtig brasse i trøya hans. Men Tore André virket mer konsentrert og sterkere i kroppen enn tidligere - og avsluttet tidenes idrettsbragd slik vi håpet han skulle ha startet VM.

Begge signaliserte fra første spark at de i verste fall skulle ryke ut med æren i behold. Nå fikk de både æren og poengene - og all respekt for måten de har jobbet seg ut av de første ukenes frustrasjon.

Alt kan skje

Men både de beste lagene og de beste spissene har tradisjonelt en tendens til å starte litt tregt...

  • Kjetil Rekdal demonstrerte nok en gang at han er en mann for de aller største anledningene. Han scoret Drillos eneste mål i VM for fire år siden. I går scoret han det hittil viktigste. Viktigere - siden Drillos allerede er i åttendedelsfinalen:

Kjetil er tilbake som den naturlige autoriteten i midtbaneleddet.

Det er bare gjenta det Drillo antydet før VM: Går Norge videre, så kan alt skje. Seks minutter før slutt i går, handlet det ikke om annet enn å ønske Drillos god tur hjem.

Det forteller mye om fotballspillet, men mest om Drillos.