SKIFEST: For å få nye norske løpere som Marit Bjørgen trenger utøverne gode skoletilbud. Men nå er de effektive idrettsgymnasene truet. Foto: Erlend Aas / Scanpix
SKIFEST: For å få nye norske løpere som Marit Bjørgen trenger utøverne gode skoletilbud. Men nå er de effektive idrettsgymnasene truet. Foto: Erlend Aas / ScanpixVis mer

Ta vare på norsk skikultur

Folkefest rundt løypa henger sammen med et godt skoletilbud for de yngste utøverne.

||| SJELDEN har norsk langrenn vist seg fram på flottere måte enn i folkehavet i Drammen i går. Sprinten der i byen forteller på nytt historien om hvorfor denne sporten springer rett ut av de nasjonale hjerterøttene.

Ingen idrett samler folk så bredt som langrenn og ingen by lodder bedre dybden i den norske vinterkulturen. På noen år har Drammen  funnet det fineste i det som gjør nordmenn til et idrettsfolk, og samtidig vist at satsing på vakre byrom og skikkelige folkefester bidrar til å lage bedre fellesskap . 

Det er et bra utgangspunkt for rikspolitikerne til å løse de unge skiløpernes skoleproblem.

FOR neste alle i de rødkledte skihordene som ble hyllet av rekordpublikummet i Drammen i går, kommer fra ett eller annet idrettsgymnas. Det siste tiåret har framveksten til disse videregående skolene stått sentralt i den helhetlige norske tenkningen på det å få fram toppidrettsutøvere:

• • Satsingen på idrett må skje samtidig med utdanning.

Mens toppidrettens kulturelle innflytelse har økt dramatisk, har de ulike idrettsgymnasene naturlig nok dratt til seg store ungdomskull. Desto viktigere har det vært å få balanse mellom sportslig satsing og generell utdannelse. Skremmebildet er en idrett som driver bruk og kast av unge utøvere, slik tilfellet er i flere internasjonale profesjonelle sportsgrener.

DET er bakgrunnen for den delikate saken om studiekompetanse som utdanningsminister Kristin Halvorsen nå har liggende til behandling i departementet sitt. Der idrettsgymnasene tidligere har hatt fritak for generelle begrensinger ved å bruke ett år ekstra på videregående, er denne retten truet fra kommende skoleår:

• • Ifølge forskriftene mister idrettselever som bruker fire år på videregående den viktige retten til å søke videre studier ut fra førstegangsvitnemål.

Dette gjør at elevene fra flere av idrettsgymnasene uansett flotte karakterer må konkurrere med eldre søkere med tilleggspoeng for å komme inn på ulike studier.

ENDRINGEN truer både opptaket til idrettsgymnasene og satsingen på at selv de beste utøverne skal ha best mulig generell utdannelse. Men først og fremst er dette et ideologisk brudd med den suksessrike norske måten å drive eliteidrett på; det at vi ønsker en toppidrett med sterkest mulig tilknytning til resten av samfunnet.

Det er der det går en linje fra folkefesten i Drammen til skoleordningene som hittil har gitt norske tenåringer sjansen til å passe på både idrettskarriere og utdanning.

Dermed er det egentlig ikke eksamenspapirer dette er snakk om. Det er vernet av noe av det beste i den nye norske vinterkulturen, og nå gjelder det at flere enn drammenserne tar poenget.