Sjakktinget sa nei til svensk bettingselskap

Tabben forandret alt

Først da verdensmesteren forsøkte å kjøpe seg flertallet, snudde stemningen i det norske sjakkmiljøet.

EN REN TABBE: Magnus Carlsen ødela sin egen plan fordi han kjøpte stemmer før sjakktinget. Det var verdensmesteren selv som fikk sjakkmiljøet til å si nei til sponsoravtale med utenlandsk spillindustri. FOTO: Marion Tironi/Pixell.
EN REN TABBE: Magnus Carlsen ødela sin egen plan fordi han kjøpte stemmer før sjakktinget. Det var verdensmesteren selv som fikk sjakkmiljøet til å si nei til sponsoravtale med utenlandsk spillindustri. FOTO: Marion Tironi/Pixell.Vis mer

MAGNUS CARLSEN fikk det stikk motsatt resultatet av det han ønsket i sjakk-Norges interne strid om sporten skulle bli lobbyister for internasjonal gamblingindustri.

Først da verdensmesteren begynte å kjøpe opp medlemmer for å få viljen sin, ble selv 50 millioner sponsorkroner for smått i forhold til ønsket om fortsatt å være en troverdig, uavhengig sport.

Det er stort for sjakken og godt for norsk frivillighet. Og det kommer til å betale seg i lokal støtte til sporten Norge rundt:

- Sier vi nei til avtalen, står vi som den organisasjonen som valgte å stå fast på noen viktige verdier i stedet for å selge oss, sa visepresident Vibeke Ekeland Grønn før tinget, og hun får mer enn rett.

Norsk sjakk er klart styrket som en ny norsk nasjonalsport.

Og det skyldes altså ironisk nok Magnus Carlsens plutselige oppkjøp av 1 000 sjakkspilllere for å få flertall for sin egen mening.

FOR om verdensmesteren hadde valgt å la denne debatten gå på vanlig demokratisk vis, ville gamblingens venner hatt mye større muligheter til å vinne fram. Dette har vært en så hemmelig prosess med så korte tidsfrister, at nei-sidas mobilisering i tolvte time krevde noe spesielt for å stoppe avtalen med den svenske spillgiganten Kindred.

Det var nettopp dette spesielle Magnus tilbød uten å skjønne det. Hans tydelige udemokratiske framgangsmåte, snudde stemningen. Selve forsøket på å kjøpe stemmer på sjakktinget, løftet fram debatten om verdiene i stedet for den barnlige lykken over den store sekken med penger.

Et klart flertall skjønte hvilke demokratiske verdier i norsk frivillighet som var på spill.

I DAG kan norsk sjakk også sende en takk til jussprofessor Geir Woxholth fordi han stod opp for dette demokratiet, og hjalp nei-sida i denne debatten til å se hva striden egentlig dreide seg om.

Først hadde Norges Sjakkforbund tenkt å nøye seg med en bestilt juridisk betenkning fra advokatfirmaet Kvale som hadde gitt de 41 delegatene fra Magnus Carlsens Offerspill SK alle rettigheter. Det skjedde ifølge disse innleide advokatene «uten særlig tvil».

Den juridiske enigheten forsvant umiddelbart da professor Geir Woxholth; bredt anerkjent som Norges fremste ekspert på foreningsrett, ble irritert over det svake faglige nivået i forbundets juridiske forberedelser. Som privatperson uten noen sjakkinteresse, så han sportens problemer hvis den uten videre godtok Magnus Carlsen sin udemokratiske framferd.

Derfor laget han sitt eget juridiske notat etter at den lokale sjakklubben i Mosjøen hadde bedt om hjelp for å stoppe forbundets sponsoravtale.

DENNE nye gjennomgangen av Kindred-avtalen var forsiktig sagt drepende. Ifølge Woxholth hadde ikke engang Sjakkforbundets advokater klart å drøfte hva som var det prinsipielt problematiske ved denne sponsoravtalen.

Fordi de manglet kompetanse om foreningsrett, så de aldri den juridiske kjernen.

For norsk sjakk var det som å be om mer trøbbel dersom denne saken hadde blitt tatt videre i sivil rett.

DER kunne sjakkforbundet fått et problem ved at sponsoravtalen ville bryte bestemmelsen i formålsparagrafen om at «forbundet skal være upolitisk». Den avtalte, betalte jobben som sjakkmiljøet var påtenkt som Kindred sine lobbyister mot spillmonopolet, hadde jo et klart politisk preg.

I det avgjørende notatet fra Geir Woxholth stoppet det imidlertid opp for sjakkledelsen allerede i godkjennelsen av delegatene. Her forklarte han hvorfor det ville vært en mulig saksbehandlingsfeil å gi alle de 41 utsendte fra Offerspill SK stemmerett.

GEIR WOXHOLTH viste hvor juridisk svakt det var av sjakkledelsen å ønske kjøpte delegater velkommen til tinget. Den klare koblingen mellom opprettelsen av Magnus Carlsen sin klubb, betalt medlemsavgift for de 1 000 første medlemmene og formålet med å påvirke avstemningen i spørsmålet om Kindreds 50 millioner til sporten, ville neppe ha holdt i en videre sivil rettsbehandling.

For det er denne koblingen som gjorde at en godkjennelse av delegatene fra Offerspill SK ville ha brutt med foreningsretten:

- Det gjelder den antidemokratiske framgangsmåten for å kuppe sjakken, forklarte Geir Woxholth i notatet sitt.

Denne tenkte framgangsmåten fra styret i Norges Sjakkforbund for å få igjennom sponsoravtalene med det svenske bettingselskapet, pekte altså rett mot full splittelse av sjakkmiljøet og videre behandling i sivil domstol.

DETTE skjønte heldigvis forbundets eget reglementsutvalg som rett før tinget kom med kompromissforslaget om bare å godkjenne nye Offerspill-medlemmer som selv hadde betalt medlemsavgiften i sine gamle klubber. Dermed sank medlemstallet i Offerspill SK fra over 1 000 til 140 , og antall tingdelegater fra 41 til 6.

Nå hadde selv ikke alle disse 41 stemmene holdt til seier for ja-siden på tinget. Men det var sannsynligvis den opprivende debatten om disse kjøpte Magnus Carlsen-stemmene som fullstendig snudde stemningen.

HVOR lenge det norske sjakkmiljøet står imot gamblingsponsorenes fristelser, er et annet spørsmål. Det verdibaserte nei-flertallet var en støtte til all norsk frivillighet, men det er sjakkmiljøet selv som også i framtida må stå opp for sine egne verdier. Og Carlsens raskt voksende nye klubb kan komme tilbake med nok betalende medlemmer til å få et flertall for en ny gamblingavtale på neste ting.

Poenget er bare at det i slike kamper ikke holder å se enøyd på egne behov. Alle som jobber i norsk frivillighet, er en del av et større fellesskap. Det fellesskapet setter også rammer for det de enkelte gløder for.

Nettopp det poenget ble løftet fram av på dette sjakktinget av mange av de sjakklederne som til daglig jobber med å spre glede i lokalmiljøet sitt. De skjønner at sporten ikke bare kan løse sitt eget pengebehov uten hensyn til resten av samfunnet

Om sjakk skal bli stort i Norge, må entusiastene evne å tenke større.

Det gjorde det overveldende flertallet til fulle i går kveld.