BEVISST: Selv om Emil Iversen og skigutta i blant poserer i bar overkropp, er de bevisste på hvilke signaler de sender som forbilder for de yngre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEVISST: Selv om Emil Iversen og skigutta i blant poserer i bar overkropp, er de bevisste på hvilke signaler de sender som forbilder for de yngre. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Kroppsfokus i toppidrett

Tabuet: Økt spiseforstyrrelser blant gutter. - Føler ikke at vi har tråkket over noen strek

Det er jentene som er mest åpne om spiseforstyrrelser, men problemet øker stadig hos guttene. Norges beste langrennsløpere mener de beveger seg på riktig side av grensa.

SOGNEFJELLET/OSLO (Dagbladet): Kroppsfokuset og spiseforstyrrelse-problematikken øker både i og utenfor idretten, noe Dagbladet har problematisert gjennom flere saker de siste ukene.

Blant annet delte tidligere juniorlandslagsspiller i håndball, Vilde Bratland Hansen, sin historie og fortalte hvordan hun klarte å bli frisk igjen og komme seg vekk fra marerittet.

Samtidig snakket Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen alle om viktigheten av å være sunne kroppslige forbilder for å forebygge spiseforstyrrelser.

Norges Skiforbund gjennomfører i tillegg en tvungen helseregistrering av alle de aktuelle landslagsløperne over 16 år og oppfordrer utøverne til å tenke seg godt om før de publiserer bilder med mye hud i sosiale medier.

Norges beste mannlige langrennsløpere trener ofte i bar overkropp og er ikke redde for å vise hud, men presiserer at de tar ansvaret på alvor:

- Vi tenker på det vi legger ut. Vi legger ikke ut alt, for å si det sånn, sier Emil Iversen til Dagbladet.

- Føler ikke vi har tråkket over noen strek

Langrennsgutta ser poengene til både skijentene og anbefalingene fra Norges Skiforbund, men har tilsynelatende en litt annen tilnærming til egen kropp enn mange av de kvinnelige idrettsutøverne.

- Det er nok mer fokus på kropp generelt nå på grunn av alle sosiale medier. For fem år siden var det ikke de samme kanalene, men vi gikk jo i baris på trening da også. Forskjellen er at det dokumenteres mer nå, sier Niklas Dyrhaug til Dagbladet.

OBS: Niklas Dyrhaug ser utfordringene som utarter vedrørende kroppspress i visse miljø. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Da kan man diskutere om det er bra eller ikke. Det er mye fokus på sosiale medier, likes og sånt. Det skal vi være obs på. Men jeg føler ikke vi har tråkket over noen strek når det gjelder kroppsfokus og -press, men det er greit å ha dette i bakhodet.

- Ikke vi som skaper problemet

Hans Christer Holund tror heller ikke spiseforstyrrelser eller kroppsfokus generelt er noe problem hos skigutta.

- Det er ikke noe stort tema innad. Det er et lite problem i laget vårt. Hadde du vært med oss på samling en uke, ville du ha skjønt at det ikke er noe problem. Du ser veltrent ut om du trener 100 timer i måneden, sier Holund til Dagbladet.

- Da er det vanskelig å legge på seg så mye. At man har six pack er en naturlig konsekvens av treningen. Vi trener for å bli gode langrennsløpere, ikke for å se ut på en bestemt måte. Jeg tror ikke det er vi som skaper problemet på denne fronten, tydeliggjør kapasitetsløperen.

Bratland Hansen tror det kan være enda vanskeligere for gutter med spiseforstyrrelser, siden det er mindre åpenhet rundt tematikken hos det mannlige kjønn.

- Jeg har erfart at det er flere gutter som sliter med spiseforstyrrelser enn jeg har trodd. For gutter handler det om å få store muskler og lav fettprosent. For jenter handler det om å være så tynne som mulig, mener hun.

Der skijentene er forsiktig med hva de sier og legger ut av kropp, har gutta en mer avslappet tilnærming til tematikken og anvender humor og selvironi når de snakker om egen kropp.

- Kropp er ikke noe vi har noe fokus på - bortsett fra Didrik. Han er bariskongen. Han har blitt fryktelig glad i å vise seg fram. Jeg har lurt på det samme. Det er tydelig at han liker å vise seg fram. Han er ikke singel, så jeg vet ikke hvorfor, sier Dyrhaug spøkefullt og ler.

- Det er ikke sånn at vi legger ut så mye hud. Men Didrik og Emil er veldig glade i det. Jeg er bare med på kjøret deres. Vi har ikke så mange barisbilder, men trener mye i baris når det er varmt. Da er det naturlig at det i blant sniker seg med noen sånne bilder.

Iversen overrasket over Dyrhaug

Emil Iversen er en av skigutta som byr mest på seg selv. Han er likevel overrasket over Dyrhaugs stikk.

- Det overrasker meg at Niklas sier det. Det virker som han er på krigsstien. Jeg tror både jeg, Didrik og Niklas byr på litt mer enn snittet i sosiale medier. Vi synes det er gøy og tar ikke oss selv så høytidelig. Vi har det artig sammen, forklarer Iversen med et smil om munnen.

- Hva med Petter Northug?

- Petter helt grei i sosiale medier, verken mer eller mindre. Han er artig i blant, men ikke så artig i andre perioder. Han får terningkast fire, på grunn av sterke hashtags. Der er han god.

Iversen er mest imponert over Johannes Høsflot Klæbos kvalitet i sosiale medier.

HYLLER KLÆBO: Emil Iversen mener Johannes Høsflot Klæbo er kongen av sosiale medier. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Klæbo er helt rå. Han legger ut mange bilder om dagen og ser ut som en milion hver gang. Han er et forbilde for oss alle i sosiale medier. Han har en familie og et helt støtteapparat rundt seg som er rå på dette og et kamera til flere hundre tusen. Jeg tror det hjelper på når Johannes skal style seg og se ut som en million hver gang, sier Meråker-gutten.

- Hvis jeg spør mamma om å ta bilde meg, tar hun gjerne bilde av seg selv. Hun vil, men får det ikke til. Klæbo-familien ligger litt foran på den teknologiske biten enn oss fra Meråker. Johannes ser bra ut, har drone, bra utstyr og et bra team rundt seg. Da blir det gode sluttresultater.

Tradisjon

Iversen, Dyrhaug og Tønseth har skapt en tradisjon med å legge ut et årlig barisbilde sammen fra Sognefjellet for å se om noe har forandret seg siden det foregående året.

- Emil la ut samme bilde fra samme plass i fjor. Den som er interessert kan sjekke ut om vi har blitt tykkere eller tynnere, sier Dyrhaug.

- Vi la ut et bilde i fjor som ga blest. Så vi gjorde det samme i år, på samme plass, i samme sol og med de samme gutta. Så får vi se om det blir et tredje et neste år. Det er jo tradisjon, supplerer Iversen.

Selv om humor er et viktig virkemiddel blant skigutta, er de alle enige bevisste på ansvaret i rollen som forbilder og klare på at langrennssporten har forandret seg.

- Man må være sterkere i moderne langrenn. Tidligere var langrennsløperne lettere. Da var det mer kapasitet og mindre hurtighet. Nå er det flere større og sterkere løpere, sier Holund.

NYE KRAV: Hans Christer Holund er klar på at man må bygge mer muskler i overkroppen i moderne langrenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Men det er fortsatt veldig mange ulike typer løpere. Det som er gøy med langrenn, er at det finnes alle type størrelser. Det finnes ingen idealkropp, tror jeg.

Oppfordring

Ingvild Flugstad Østberg er enig i det og håper at dagens ungdom klarer å bevare et sunt forhold til kropp.

- For oss er det greit. «Du er fin som du er», tenker vi. Men når det er bilder overalt om det perfekte idealet, så er det ikke så lett for alle som vokser opp. Det gir en fordreid virkelighet. Jeg ser at det er utfordringer der, sa Gjøvik-jenta nylig til Dagbladet.

- Nå er jeg på elitelandslag og da handler det om å optimalisere det som gjør deg så god som mulig. Vi prøver å være så gode forbilder som vi kan klare. Det er forskjell på å være en 25 år gammel langrennsløper og en som er 16 år. Det er en balansegang der når du skal gi råd til de som er såpass mye yngre. Men jeg tror vi er en god gjeng og bra forbilder.

Tidligere håndballspiller Vilde Bratland Hansen mener de yngre utøverne også må ta ansvar selv, ikke bare forbildene.

- Måten vi tilnærmer oss bilder i sosiale medier på er det aller viktigste. En kritisk tilnærming er viktig. Det er bedre å sammeligne seg med hver fjerde på gata enn glansbildene i sosiale medier. Samtidig er det viktig at disse forbildene vet hvilken påvirkningskraft de har, mener hun.

- Mye kan gjøres med forebyggende arbeid, for eksempel at man møter bilder i sosiale medier med et mer kritisk blikk enn jeg gjorde i hvert fall. Toppidrettsutøvere ser sånn de ser ut på bakgrunn av mange år med hardt trening. Du ser ikke ut som Cristiano Ronaldo som 16-åring. Det kommer som et resultat av toppidrett. Det er viktig å få fram det og at det ikke er motsatt.

- En større utfordring nå

Astrid Uhrenholdt Jacobsen tror det er langt vanskeligere å være ungdom i dag enn da hun var junior.

- Det er en større utfordring nå. Vi hadde ikke Instagram og slikt da jeg var junior. Da så vi bare eliteløperne på TV en gang i blant. Nå får de unge «input» fra alle mulige måter. Da kan det være vanskelig å guide all «inputen». Jeg har blitt skjermet for ganske mye, mener Heming-jenta.

Langrennsdronninga Marit Bjørgen er enig i lagvenninnenes poeng.

- Vi er forbilder for yngre jenter og gutter. De ser jo opp til oss. Det var en episode i vinter hvor jeg måtte skifte inne på stadion. Da blir det fanget opp, tatt bilder av og et tema i mediene. Unge folk fanger jo opp slike ting, sa Bjørgen nylig til Dagbladet.

- Jeg har en helt annen kropp nå enn da jeg var yngre. Jeg har trent i mange år, så vi må tenke over hva vi formidler utad. Jeg føler jeg er et godt eksempel på at ulike kropper og fasonger kan fungere i langrenn. Man kan prestere med mange ulike typer kropper.