HERLIG TONI: Et frispark i verdensklasse fra Toni Kroos ga fortjent tysk seier 2 - 1 mot Sverige. FOTO AFP/ Jewel Samad
HERLIG TONI: Et frispark i verdensklasse fra Toni Kroos ga fortjent tysk seier 2 - 1 mot Sverige. FOTO AFP/ Jewel SamadVis mer

Tyskland VM 2018

Takk for at du reddet oss fra denne svenske flaksen, Toni!

For VM er tross alt morsommere med Tyskland enn Sverige

SVERIGE - TYSKLAND 1 - 2: Toni Kroos skal ha så mange takk. Det vidunderlige frisparket hans sekunder fra en begynnende tysk VM-fiasko, fikset ikke bare på stemningen hjemme hos verdensmesterne. Det frisparket skilte mellom fortsatt fin fotball og grått naboskap for oss tilnærmet nøytrale.

Tilnærmet fordi vi unner de nordiske VM-landene alt godt, og beundrer den svenske og danske balltradisjonen som har gjort at disse to nasjonene alltid har holdt en annen klasse enn oss i denne sporten. Men nettopp fordi Sverige er en så stolt fotballnasjon, er det noen kamper de bør føle seg for gode til å vinne.

Som denne på en unødvendig tysk utvisning, en alt for bred stolpe på Julian Brandts vakre skudd og flaks.

Ren og skjær flaks.

DER vi muligens hadde klappet lille, tapre Island av banen hvis de hadde tviholdt på dette uavgjorte resultatet kampen ut, går det ikke an å bedømme Sverige slik:

  • De må bli bedømt på at de rygget med 11 mot 10 i sluttminuttene selv om et eget mål akkurat da hadde sendt dem rett til 1/8 dels finalen.

Nå er de sannsynligvis avhengig av en seier mot Mexico i siste kamp i gruppespillet, og det er like greit.

Mesterskapet så langt levner ingen tvil om at det nettopp er Mexico og Tyskland som er de to mest severdige lagene fra denne pulja, og i en nydelig utgave av den aller fineste turneringen er det egentlig bare dette kriteriet som holder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså ikke naboskap; med mindre det er Island og samme blodet.

LIKEVEL så det en hel omgang ut som Sverige skulle komme seg videre på kvalitet. Det går ikke an å si at ledelsen ved pause var et resultat bare av tilfeldigheter selv med de alle tyske sjansene som stoppet i svenske armer, bein og griseflaks i de første ti minuttene. Eller den svenske støvelen som uforvarende brakk nesa til Sebastian Rudy, og gjorde at de totalt underlegne i flere minutter fikk spille på seg selvtillit med 11 mot 10, mens tysk doktorkunst aldri ble bra nok til å stoppe blodet som rant og rant.

Da hadde allerede Tyskland verdensrekord i overlegenhet med 122 mot 6 pasninger på ti minutter. Men selv så tidlig hadde det samtidig piplet litt nasjonalt æresblod hos verdensmesterne også.

For smarte Marcus Berg skulle hatt straffespark da han ble sparket ned av Jerome Boateng i den første vasse svenske kontringen, og den allmektige tyske pasningsstyrken klarte ikke å dekke over det faktum at midtstopperne deres ikke lenger kontradekket på vanlig verdensklassenivå.

Tyskerne virket spillemessig overlegne, men de balanserte på overmot.

OG så falt de. En sjelden feilpasning fra en upresset Toni Kroos; selveste verdensmesteren i riktige pasninger fra mesterskapet for fire år siden. Deretter et vakkert gjennomspill fra Victor Claesson og et medtak på brystet av Ola Toivonen med den type selvfølgelighet som bare kan komme fra en dyp nasjonal fotballkultur.

Sånn var den svenske 1 - 0 ledelsen til pause helt ok også i kvaliteten på spillet og antall sjanser, og den kom altså på en midtsommernattsdrøm av en scoring:

  • Ola Toivonens lobb ville ha tilhørt den svenske evigheten om ikke kampen til slutt hadde endt med tap.

Målet er uansett fortsatt en del av den svenske virkeligheten. Den om Ola fra Degerfors, småbyen med 7 000 innbyggere og en sosialrealistisk fotballhistorie rundt Degerfors Bruk der arbeidergutta sammen skapte en småklubb som i årtier klarte å holde seg i Allsvenskan. Og altså år seinere den kulturen som har formet både Ola og det stramt organiserte svenske landslaget han er en stolt del av. .

MEN om den svenske fotballkulturen er rotekte, er selv det store nabolandet vårt små i forhold til Tyskland. Derfor var det et mer enn presset mannskap som enn så lenge ble reddet av Kroos-frisparket fem minutter på overtid.

I et land med flere flokker av verdensmestere, var det knapt til å unngå at noen av disse gamle mestere flekket tenner allerede etter tapet mot Mexico i åpningskampen:

- Ikke noe hjerte, ikke noe glede og ikke noe trøkk. Det er omtrent som han ikke vil spille i det hele tatt, oppsummerte den gamle stjernen Lothar Matthäus innsatsen til Mesut Özil i spalta si i mektige Bild. Özil har i årevis vært en av de viktigste arvtakerne til den tidligere midtbanesjefen. Slik burde kanskje Matthäus av egen erfaring tenkt mer over hvor vondt det er å bli presset av sine egne underveis i et mesterskap, men slike hensyn tok han ikke.

Det hjalp lite at Özil kom til dette verdensmesterskapet under piping fra tilhengerne til det tyske høyrepartiet AfD fordi han ubetenksomhet hadde posert sammen med Tyrkias president Resep Erdugan. For nå er det nye tider i Europa:

  • Der Özil og hans generasjon av innvandrergutter strøk inn som en frisk vind på landslaget i VM i Sør-Afrika for åtte år siden, har vindretningen snudd.

Dengang var det multikulturelle kult med Mesut Özil (Tyrkia), Sami Kehdira (Tunisis) og alle de andre unge gutta med innvandrerbakgrunn i denne fantastiske tyske fotballgenerasjonen. Nå er det tvilsomt for stadig større deler av det tyske hjemmepublikummet.

RETT før Sverige-kampen var det da også flere enn Matthäus som ble vraket. Mens den tidligere landslagskapteinen overraskende ble tatt av som TV-kommentator i amerikanske FOX, fikk heller ikke Özil fornyet tillit. Sammen med Khedira startet han på benken, og kom aldri innpå mens Joachim Löw spilte inn stadig nye kort for å trenge igjennom den svenske forsvarsmuren.

Özils fall er i seg selv et fotballhistorisk skifte. Han har vært selvsagt på dette laget siden debuten i 2009. Men vrakingen har ingen til å gjøre verken med kritikk fra gamle verdensmestere eller ondskapsfullt høyrepolitisk tull. Skiftet kom da Löw innså at yndlingen hans etter alle disse jubelårene ikke lenger var i bra nok form til å holde nye landslagsstjerner unna.

KVALITETSSPILLERE som Marco Reus og Joshua Kimmich var kampen igjennom viktige rundt Toni Kroos for å spille ut Sverige. Da Löw i pausen åpenbart forlangte bare lave innlegg fra kantene og plassert Super Mario Gomez i det svenske straffefeltet, ble det en helt annen effekt av dette presset. Svenskene hang i tauene, men der ble de på mirakuløst vis hengende helt til Kroos traff på det frisparket som ga et riktig resultat.

Da hadde tyskerne ifølge tellingen til vår kommentatorkollega i Expressen gjennomført 10 000 angrep. Og mer overlegen enn dette er det ikke mulig å være uten å få et tellende resultat. Det er sportens tyngdelov, konkluderte han.

Det er en klok konklusjon. Men om et fornyet Tyskland holder helt fram i dette mesterskapet, er en annen sak. Bedre motstandere vil utvilsomt utfordre et midtforsvar langt under vanlig nivå.

Sånn er det ingen VM-favoritt som fikk sjansen til å rette opp det meste i siste gruppespillskamp mot Sør-Korea, men det er vår favoritt.

For det er som regel morsommere når fotballen og ikke flaksen vinner.