Takk for svaret, Solskjær

NORGE SPILTE IKKE bedre mot Japan enn mot for eksempel Sverige (0- 0) og Belgia (0- 1). Men Ole Gunnar Solskjær gjorde det. Det vil si, han gjorde alt det som ble etterlyst i denne spalten før kampen:

  • Han scoret 3- 0-målet.
  • Og han var nest sist på Rushfeldts 2- 0-mål.

Involveringer som teller mer enn all verdens utrettelig jobbing så lenge man er spiss av yrke.

Resten handlet om alt det landslagssjef Nils Johan Semb har brukt vinteren og våren på å få til å fungere, og som langt på vei har fungert, men som knapt er blitt lagt merke til på grunn av de sjansene blant andre Solskjær tidligere har spolert.

Så urettferdig enkelt er det.

KAMPEN MOT JAPAN ble først og fremst en bekreftelse for Semb og spillerne på at de er inne i en positiv prosess. Det er en bonus de fortjener alle sammen. Det er vanskelig å trekke andre konklusjoner. Til det var Japan et altfor merkelig bekjentskap.

Fjernt - også sportslig - fra de europeiske nasjonene Norge møter i viktige sammenhenger. Nonsjalante i egen forsvarsfirer og ukloke i de høye oppspillene i retning luftsterke norske midtstoppere. Forhåpentlig skyldes den japanske elendigheten et godt norsk lag. Japan kom i hvert fall til Ullevaal med en meget respektabel resultatliste.

KAMPEN BLE OGSÅ EN bekreftelse på at Norge er best mot motstandere som spiller helt annerledes enn oss. For meg er det et åpenbart signal om at en bitte liten fotballnasjon som Norge må gjøre alt for å skille seg ut fra de øvrige. Ikke etterlikne dem. Derfor er det også viktigere å vurdere Norge ut fra kampene mot Sverige og Belgia - og de to kommende kampene, mot Island og Nederland. Japan-kampen var først og fremst en skikkelig bonus.

På den annen side:

Hadde Norge nok en gang ikke scoret mål, så tror jeg Semb hadde brukt den kommende landskampen - mot Island 22. mai - som en deadline for sin egen jobb. Så kunne en eventuell etterfølger fått en landskamp på seg før EM-kvalifiseringsstarten mot Danmark. Slik sett var kampen meget viktig.

SEMB HAR SNAKKET om stang inn og stang ut og marginer og flaks og uflaks så lenge og utrettelig at det har nærmet seg det komiske. I går gjorde han det igjen. Men denne gang med et lettelsens drag over ansiktet og et ferskt resultat som ga uttalelsene hans et helt nytt perspektiv.

  • For i går var marginene akkurat like avgjørende som tidligere i år - med én vesentlig forskjell. Denne gangen vippet de i Norges favør.

Men ikke før i andre omgang. Før pause misset Norge på fire store sjanser. Etter pause scoret vi på alle tre.

DEFENSIVT HAR NORGE vært solide helt siden vi snudde 1- 2 til 3- 2 over Wales i den siste hjemmekampen i VM-kvalifiseringen. Det tok litt tid å luke unna tabbene og få innprentet kynismen igjen i forsvarsarbeidet. Akkurat som det har tatt tid å få spissene til å score mål igjen.

Men i det eneste viktige tidsperspektivet - EM-kvalifiseringen som starter til høsten - er tidpsunktet for forløsningen perfekt.

MER GLEDE: Etterlengtet dødballscoring, regissert av Henning Bergs rutine og John Arne Riises nøyaktige venstrefot. Og et luksusproblem i form av to nye spisser som meldte seg på i diskusjonen med tyngde i går. Steffen Iversen demonstrerte at han er best som spiss, og gjorde japanerne møre og frustrerte før han overlot arenaen til Sigurd Rushfeldt. Som scoret ett selv og la opp til Solskjærs 3- 0-mål. I en kamp der John Carew satt på benken hele kampen og Tore André Flo var uaktuell på grunn av neseoperasjon. Dermed har Semb kvittet seg med et reelt problem og skapt et hyggelig luksusproblem. I hvert fall i ei snau uke. Island på humpete Aspmyra blir Japans rake motsetning.