HYLLET FAREN:  Martin Ødegaard har gjentatte ganger takket faren Hans Erik for innsatsen faren har lagt ned. Foto: Bjørn Langsem  / Dagbladet
HYLLET FAREN: Martin Ødegaard har gjentatte ganger takket faren Hans Erik for innsatsen faren har lagt ned. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Takk herren for pappa Ødegaard - under NFFs vinger kunne Martin fort blitt kreativt skadet

Martin Ødegaard var tidlig 98-generasjonens store stjerne. Så god at NFF mente det var viktig å påpeke hans defensive mangler som 14-åring.

DA NORGE BLE gode til å spille fotball på 90-tallet var det den etter hvert så legendariske 69-generasjonen som løftet oss opp og inn på den internasjonale arenaen. Om ti år kan 98-årgangen fort være like omtalt og opphøyd. For vi har ikke bare en sjelden årgang av spillere som nå er 16 og 17 år - vi har også verdens kanskje beste og i hvert fall verdens mest omtalte 98-spiller.

Et gudbenådet talent lekt fram av en far med helt spesielle utviklingsmetoder.

En guttunge så god at de fagansvarlige på Ullevaal Stadion følte de var nødt til å finne noen mangler da Martin endelig var gammel nok til å delta på Statoils Talentakademi i 2012.
 
INGEN FOTBALLSPILLER I Norges Fotballforbunds historie har vært med på flere tiltak og fått mer påfyll enn Martin Ødegaard. Ingen. Han spilte kretslagsfotball med 14-åringer allerede da han var 11 år gammel. Han var uten sammenlikning den desidert beste spilleren på Statoils Talentakademi da 98-årgangen var der for tre år siden. Og selv om konklusjonen var den at absolutt alt måtte gå galt om Martin Ødegaard ikke ble landslagspiller på sikt, så dro han fra den årlige elitesamlinga for gutter og jenter med følgende mangellapp:

Artikkelen fortsetter under annonsen

1) For dårlig i 1F-jobbinga.
2) Spiller ballen for ofte bakover og på tvers.

Til fotballfaglig orientering:

1F-JOBBINGA ER oppgaven som førsteforsvarer. Det er også et pinlig presist sitat fra fotballforbundets fagansvarlige spillerutvikler Håkon Grøttland (Til TV2 på årets talentakademi). 1F-jobbinga er den defensive oppgaven du skal gjøre for laget en mot en når motstanderen har ballen. En av verdens beste og mest kreative fotballgutter fikk altså beskjed om å bli bedre når motstanderen har ballen. Som 14-åring!

Istedenfor å dyrke guttens Messi-talent ett hundre prosent ble Martin Ødegaard pushet på og utfordret på spillet uten ball. Istedenfor å gjøre som Ronny Deila gjorde da han slapp Martin Ødegaard fri i Tippeligaen med lisens til å være sitt kreative jeg uten defensivt ansvar i fjor vår, valgte NFF den gode gamle læren:

1) Du må bli flinkere defensivt.
2) Du må huske å holde deg i ramma (passe den defensive strukturen/organiseringa).
3) Du må alltid spille ballen framover når du kan. Bare unntaksvis (når du absolutt må) kan den spilles på tvers eller bakover.

Tankegangen får meg til å tenke på 95-årgangen etter en kamp mot Kypros da gutta spilte G16 for Norge. De ledet ved pause, jeg tror det var 3-0, og i garderoben mellom omgangene var det jubel og high fives mellom spillerne. Inntil beskjeden fra treneren kom - «gutter, sånn skal ikke et norsk landslag framstå».

I sin offensive iver og på vei til 3-0 hadde de nemlig mistet den defensive strukturen.

TALENTUTVIKLINGEN PÅ NFF-plan var lenge i overkant resultatorientert. Det er derfor vi har mistet så mye. Klarte vi en sjelden gang å spille 1-1 mot Spania selv om målet kom på en corner og det var 1-16 i målsjanser og 20-80 i ballbesittelse, var resultatet bekreftelsen på framgang og utvikling. Det er riktignok bedre nå, spesielt fordi det jobbes godt i mange klubber (og familier), men det er også derfor jeg løfter fram 1F-historien om Martin.

1) Fordi den skjedde for bare tre år siden.

2) Fordi den aldri må gjentas.