Takker klubben for at han ble stjerne ... og Kjelling avslutter gjerne karrieren i Kjelsås

Kristian Kjelling (25) nyter livet som profesjonell håndballspiller i Spania. Det takker han Kjelsås\' blå drakt for.

OSLO/LEON (Dagbladet): -  Kjelsås er en talentfabrikk som er god til å ta vare på de unge, takket være et godt tilbud og miljø, sier Kristian Kjelling til Dagbladet.

Den største stjerna i norsk herrehåndball begynte å kaste ball i klubben sin allerede da han var seks år gammel, og gikk alle gradene i Kjelsås inntil han debuterte på A-laget i 2. divisjon ti år seinere.

-  Blant barna på Kjelsås var det populært å spille håndball, både på skolen og i fritida. Det var en kultur for det, som igjen forklarer hvorfor klubben alltid har vært god på yngresida.

Best med henda: Naturligvis var han innom flere andre idretter, som unger flest. Det ble fotball, basket volleyball, friidrett og langrenn. Men det var håndball som tiltrakk Kristian mest.

-  Jeg fant tidlig ut at jeg var bedre med hendene enn med beina, humrer Kristian.

Men vel så viktig var det at kompisene og skolekameratene også foretrakk håndball. Og det samme gjorde hans to år eldre søster Vilde.

Snart var pappa Eldar trener får begge to i Kjelsås. Mens Vilde ga seg tidlig var håndballen en idrett Kristian hadde et stort talent for.

I ungdomsåra herjet Kristian og kompisene med de fleste på parketten, og Kjelling var ikke mer enn 14 da skuddarmen hans var like fryktet blant jevngamle i Norge som ute i Europa i dag.

 NYTER LIVET:  Krisitan Kjelling gikk alle gradene i Kjelsås IL inntil han debuterte på A-laget i 2. divisjon ti år seinere. Den største stjerna i norsk herrehåndball begynte å kaste ball i klubben allerede da han var seks år gammel. I dag spiller ha i den spanske klubben Ademar Leon. Foto: Aleksander Nordahl
NYTER LIVET: Krisitan Kjelling gikk alle gradene i Kjelsås IL inntil han debuterte på A-laget i 2. divisjon ti år seinere. Den største stjerna i norsk herrehåndball begynte å kaste ball i klubben allerede da han var seks år gammel. I dag spiller ha i den spanske klubben Ademar Leon. Foto: Aleksander Nordahl Vis mer

-  Jeg tror ikke vi tapte en kamp det året vi var 14. Da vant vi serien, interkretsserien og Peter Wessel cup. Da hadde vi mye moro, sier Kjelling fornøyd.

Trente på nyttårsaften: Det var i disse hurratider den høye og tynne gutten med det gode skuddet bestemte seg for å bli god håndballspiller, og viet all sin tid til det.

-  Det var ikke bare noe jeg drømte om, men jeg satte det som et klart mål. Da de spurte meg på skolen om hva jeg skulle bli da jeg ble stor sa jeg håndballspiller. Det var nok ikke så mange som trodde på det, men det gjorde jeg. På trening pinte jeg meg til jeg spøy. Jeg var en sinnssykt dårlig taper som liten, og ga alt for å bli best mulig, sier han.

Da var Kjelsåshallen god å ha. Her var han tidlig og seint.

På nyttårsaften som 14-åring kortet han ned på ventetida til midnatt ved å ta med seg pappa Eldar til hallen for å kaste ball halvannen time.

-  Jeg syntes klokka gikk så sakte at vi måtte finne på noe. Da vi kom hjem igjen var klokka blitt 23 om kvelden, og det var bare en time igjen til rakettene skulle skytes opp, ler Kjelling.

Håndballen var en venn i nøden og i gode stunder.

-  Når jeg hadde det kjipt var håndballen god å ha, og når jeg hadde det bra, så ble jeg bare enda mer oppglødd på banen. Idretten ble altoppslukende for meg, sier Kjelling.

9,3 mål i snitt:Om Kjelling og kompisene var gode som 14-åringer, så var det ikke mindre moro i 16-årsklassen. Kjellings skuddarm var for alvor blitt varm og i den landsdekkende talentserien hamret han inn 9,3 mål i snitt. Det gjorde ham til Norges mestscorende 16-åring, og ga ham en soleklar plass på talentlaget, selv om Kjellings lag den sesongen hadde en del uflaks - ifølge Kjelling... - og endte på fjerdeplass i det som i dag heter «Narvesen-serien».

At de gikk til topps i serien, interkretsserien og det kom en telefon fra juniorlandslagstreneren var naturligvis et brukbart plaster på såret.

-  Et av mine beste minner fra Kjelsås-tiden er også fra det året jeg var 16. Vi var plukket ut som ett av ti topplag fra ti nasjoner som skulle spille en turnering i Luxembourg, og gikk helt til topps. Jeg husker vi slo et slovakisk lag i finalen. Det var stort, sier Kristian Kjelling.

Måtte dra: Som 17-åring var han fast på A-laget til Kjelsås i 2. divisjon. Men da Vestli lokket med spill i eliteserien, klarte han ikke å motstå fristelsen. Han valgte å forlate klubben han hadde vokst opp i og vært stolt medlem av i elleve år.

-  Det var ikke noe ålreit å dra fra kompisene mine. Vi på laget var veldig knyttet, men jeg visste at det måtte til om jeg skulle ta steget som håndballspiller.

Det ble nedrykk med Vestli, og klubbskifte igjen året etter. Det ble tre år i Drammen, og siden har han vært i spanske Ademar Leon.

Kontakten med klubben i dag er ikke utbredt. Barndomskompisene hans er også borte fra klubben, men flere fra kameratgjengen er aktive i andre klubber.

-  Vi snakker en del om at det hadde vært gøy å få til noe i Kjelsås igjen på tampen av karrieren. Det var i Kjelsås alt begynte, så det hadde vært moro om ringen hadde sluttet der også. Jeg er jo glad i klubben, og snakker om den. Kjelsås var et fint sted å bo og en fin klubb å være i, sier Kristian Kjelling.

STERK I TROEN: Kristian Kjelling er skuddredd som få, en egenskap som har fulgt ham helt fra han startet som guttunge i Kjelsås. Her poserer han foran den lokale kirken hjemme i Leon i Spania.