Donald Trump og amerikansk fotball

Taklet av fotballbråket

Donald Trump mistet de hvite fotballheltene. Og grepet på USA.

AVGJØRENDE SESONGSTART: Trumps nedtur tok full fart da Patrick Mahomes og NFL-stjernene stod opp mot Trumps bilde av USA. Den sosiale oppvåkningen i amerikansk fotball ble en politisk kraft. FOTO: Jamie Squire/Getty Images/AFP
AVGJØRENDE SESONGSTART: Trumps nedtur tok full fart da Patrick Mahomes og NFL-stjernene stod opp mot Trumps bilde av USA. Den sosiale oppvåkningen i amerikansk fotball ble en politisk kraft. FOTO: Jamie Squire/Getty Images/AFP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DA de største hvite amerikanske fotballstjernene vendte seg mot Donald Trump sist sommer, stupte han på meningsmålingene. Det var rett etter politidrapet på George Floyd. På bare noen dager ble stemningen totalt snudd i nasjonalsporten, og Trump kom aldri tilbake på offensiven før presidentvalget var tapt.

Trump som for noen år siden hadde makt til å presse sjefene i den amerikanske fotballen (NFL) til å stoppe spredte spillerprotester med kneling under nasjonalhymnen, mistet den sommeren grepet.

Det var da han tvitret følgende advarsel til NFL:

- Gleder meg til å se direkte sportssendinger. Men hver gang jeg ser en spiller knele under Nasjonalhymnen; et tegn på stor forakt for landet og flagget, er spillet over for meg.

Så fortsatte i stedet knelingen, og spillet var over for Donald Trump. Dels på grunn av den bevisste jobbingen fra stjernene i amerikansk fotball om å øke antall velgere både blant minoriteter og alle unge stemmeberettigete.

FOR da de største navnene i sporten ble aksjonister, fulgte NFL-ledelsen opp med store pengeoverføringer til arbeidet med å få flere til valgurnene:

- 100 millioner amerikanere brukte ikke stemmeretten sin i 2016, skrev NFL i valgkampanjen på sine egne sider, og ga det store fotballpublikummet nøkkeltallet som begrenset det amerikanske demokratiet. Og gjorde sjansene større for Donald Trump til å bli gjenvalgt:

  • Bare 64 prosent av velgerne var sist valg registret slik at de hadde lov til å stemme.

Det misforholdet ville den amerikanske fotballen endre. NFL-klubbene ble valgsentraler, og samtidig i praksis farlige motstandere for Trump.

I STEMNINGSBØLGEN rundt Black Lives Matter ble de hvite sportsheltene dratt med, og styrket radikalt gjennomslagskraften til dette sosiale opprøret.

Det som før hadde vært en anti-Trump-bevegelse rundt de store basketballprofilene, ble en bred politisering av all amerikansk toppidrett:

- Hvor i all verden kom dette NFL-utspillet fra midt på sommeren? Ingen har bedt om det. Vi vil aldri knele under nasjonalhymnen eller foran vårt flotte amerikanske flagg. Vi vil stå stolte, og vi vil stå rett, krevde president Trump idet aksjonene spredte seg til fotballen.

Men til ingen nytte:

- Splittende kommentarer som dette viser en uheldig mangel på respekt for NFL, den flotte sporten vår og for alle våre spillere. Dette er mangel på forståelse for den overveldende kraften som klubbene og spillerne våre tilfører lokalsamfunnene, svarte NFL-sjef Roger Goodell.

Uavhengig av de mange republikanske klubbeierne hadde nesten hele det amerikanske fotballmiljøet vendt seg mot Trumps bilde av USA, og bidro på den måten til å felle ham.

Så fikk man heller ta den smellen som kom med synkende TV-tall etter at den daværende presidenten oppfordret til seer-boikott. Foreløpig viser seertallene et fall på sju prosent, men som TV-produkt står amerikansk fotball uansett svært sterkt.

DEN første søndagen i februar feirer USA sin andre nasjonaldag med Super Bowl-finalen mellom Kansas City Chiefs og Tampa Bay Buccaneers. Det blir et symboltungt oppgjør.

Rent sportslig er dette den store kampen mellom nasjonens fremste quarterbacks; spillfordelerne Patrick Mahomes og Tom Brady. Begge har hver sin Super Bowl-triumf de siste to åra.

Fenomenet Brady er 43 år, behersker de fleste idretter, har vært i ni finaler og kunne vært faren til Mahomes. Den 18 år yngre Kansas-stjernen er bare er inne i sin tredje sesong som fast spiller, etter lenge og satset på baseball som sin ekte pappa.

På banen blir denne finalen det nye mot det gamle, men rundt sporten er det meste forandret. Den før så konservative amerikanske nasjonalidretten ble på bare en sommer og en høst politisert. Det gjorde mer enn å utfordre Trumps tilhengere og sesongens TV-tall.

PATRICK MAHOMES er et godt eksempel på det. Underveis var han nøye med å unngå å ta stilling til selv presidentvalget. Det var den sosiale mobiliseringen han ønsket å fremme gjennom stjernestatusen som quarterback i Kansas City Chiefs og helten fra sist Super Bowl:

- Det er blitt altfor mye snakk om du kneler eller ikke, og for lite om hva som egentlig er poenget med dette. Nemlig sosial urettferdighet og politibrutalitet, sa Patrick Mahomes før Chiefs sin første kamp denne sesongen mot Houston Texas tidlig i september, og tilføyde:

- Det viktigste er ikke selve gesten, men at vi får noe gjort. Vi vil ha et mer likeverdig samfunn der alle kan føle seg så trygge at de bare kan få leve og bry seg om dem som er i nærheten.

Så gikk han ut på banen med et svart munnbind og sto arm i arm med begge lags spillere i en stille protest mot det USA som hadde vært.

Og som to måneder seinere tapte presidentvalget.

ETTER denne følelsesladde serieåpningen i NFL utdypet stjernen protestaksjonen sin:

- Med alt som foregår rundt oss, ville vi selvsagt vise at vi er samlet som en serie. At vi ikke kommer til å la det å spille fotball distrahere oss fra det vi skal gjøre; skape forandring i verden, fastslo Mahomes.

Det er tydelig tale fra en 25-åring med ny 10-års kontrakt verdt nær fire milliarder norske kroner for sin magiske evne til å åpne motstanderes forsvar med lange kast.

Stjernespilleren kommer fra Texas, har svart far og hvit mor og er vant til politisk uenighet. Mamma Mahomes er en høylytt Trump-tilhenger som brukte Twitter til å varsle om hva som ville skje med bensinprisene etter at Biden vant:

- Bensin 1,52 dollar. Få tak i den mens du kan. Jeg bare nevner det, tvitret hun tidlig om morgenen etter at Trump hadde tapt.

DEMONSTRASJON: Flere New York-betjenter satt seg på kne etter oppfordring fra Black Lives Matter-demonstrantene 30. mai. Nå angrer en av dem. Video: Aleeia Abraham. Reporter: Marie Røssland Vis mer

DET er argumenter som nok når fram hos hjemmepublikummet til Chiefs. Klubben holder til i grenseområdet mellom Kansas og Missouri, to delstater der Trump utklasset Biden i presidentvalget i november. En av Missouris to senatorer er den svært omdiskuterte Josh Howley; sist sett på norske TV-skjermer med en oppmuntrende løftet knyttneve til de Trump-tilhengerne som noen minutter seinere stormet Kongressen.

Dette er omgivelser som rammer inn Patrick Mahomes sosiale opprør fra scenen til Kansas City Chiefs. Derfor måtte lederne i Chiefs forklare fansen hvorfor den store stjernen deres valgte å bli sentral i arbeidet med å få folk flest til å stemme. At han virkelig var sosialt engasjert, og ville bidra til å få stoppet undertrykkingen av de svartes stemmerett.

Det var et sterkt bidrag. Den rå videoen "What if I was George Floyd" som ble lansert på Mahomes twitter-konto, flyttet grenser i amerikansk sport.

Og sannsynligvis også samfunnet.

FRAM til presidentvalget i november var nesten alle spillerne i NFL registrerte velgere. Så ble mange av stadionene omgjort til stemmelokaler for å lette tilgjengeligheten under viruset.

All denne publisiteten og praktiske innsatsen hjalp fram en historisk høy valgdeltakelse på 66,7 prosent med over 159 millioner stemmer, Trumps fall og en ny forståelse hva nasjonalsportens stjernestatus kan brukes til:

- Forhåpentligvis er jeg blitt støttet av alle fans siden jeg begynte dette arbeidet. Hvis ikke er de heller ikke ekte fans av Patrick Mahomes, svarte Super Bowl-helten kontant på kritikken mot å politisere toppidretten.

En sosialt bevisst sport er også tryggere på seg selv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer