Tapte ledelsen - overvant krisa

Hvis noen av lagene i tetsjiktet av Tippeligaen tar sommerferie i en slags krisestemning, så må det være Viking.

ROSENBORG RAMLET ned fra tabelltoppen i går kveld. Det burde de ha gjort for noen kamper siden. Paradoksalt skjedde det etter at Rosenborg rundspilte Viking og langt på vei demonstrerte at de har overvunnet den krisa Fotball-Norge har snakket om den siste måneden. Det manglet bare ytterligere et mål eller tre. Paradokset blir ikke mindre av at det var en av Tippeligaens mest kritiserte spillere - Vikings danske keeper Bo Andersen - som forhindret en resultatmessig bekreftelse på Rosenborgs klare forbedring. Bo Andersen og bare han.

HVIS NOEN AV LAGENE i tetsjiktet av Tippeligaen tar sommerferie i en slags krisestemning, så må det være Viking. For en uke siden sto Benny Lennartsson og lo av den slags ordbruk etter tapet i Molde. At også Viking ramlet et hakk ned på tabellen, er ikke spesielt dramatisk slik tabellen ser ut i øyeblikket. De svake prestasjonene er langt mer alvorlig. To poeng på de fire siste kampene, nøkkelspillere ute av form - og mest oppsiktsvekkende på Lerkendal i går:

  • Vikings tilsynelatende manglende vilje til å gjøre det Viking stort sett gjorde i de første 10 kampene: De angrep, de dyttet fram folk - og de vant stort sett. I går spilte de tempodrepende og destruktivt med massevis av støttepasninger og elendig engasjement på Rosenborgs banehalvdel.

HVIS DET VIRKELIG skyldtes manglende vilje i form av en taktisk feighet, så er det trist. Hvis årsaken var manglende evner , så er det akseptabelt. Bortsett fra Lillestrøm og til dels Odd Grenland er det ingen av lagene på øvre halvdel av tabellen som har klart å vise seg fra sin mest evnesterke side over et lengre tidsrom. Derfor er det også så jevnt. Antakelig har bare Viking fått en formknekk litt etter Rosenborg, lenge etter Stabæk - og sannsynligvis før både Lillestrøm og Odd Grenland.

NILS ARNE EGGEN dyttet som ventet Christer Basma inn fra back- til midtstopperplass i går. En omdiskutert beslutning, og litt mindre kollektivt motivert enn man er vant til fra Eggen. Rosenborg var ikke spesielt mye raskere i midtforsvaret da Bjørn Otto Bragstad spilte der. Altså har Rosenborgs defensive problemer handlet mer om defensiv struktur enn om enkeltspilleres manglende hundredeler i en spurt. Trekket med Basma kunne fort tolkes som både forhastet og som en slags fallitterklæring.

MEN: BASMA OG HOFTUN fungerte eksemplarisk sammen. Og farta til Basma spredte en synlig trygghet i Rosenborg. Spesielt etter pause. Da kunne laget stå høyere i banen - og ettertrykkelig rette opp inntrykket av et mannskap med sviktende utholdenhet. Og når i tillegg Jarle Steinsland seriedebuterte med den største selvfølgelighet på høyrebacken, og Janne Saarinen blir bedre for hver kamp han får på motsatt side, så begynner Rosenborgs bakre firer å modnes for høstens begivenheter.

  • Eneste feilen Steinsland gjorde, var da han hørte på skrikene fra trenerbenken om at han skulle «gå!». Da mistet han fatningen et kort øyeblikk. Og ballen.

TIPPELIGAEN ER HISTORISK JEVN i teten. Og den er både morsom og spennende. Hvis Rosenborg fortsetter som i går - og ikke ender opp som seriemester - så er den også blitt mye bedre.