Tapte VM for å vinne OL

Eirik Verås Larsen tapte i fjor VM med vilje for å dempe det voldsomme forventningspresset foran OL. Det var en vellykket strategi.

ATEN (Dagbladet): Først vant Eirik Verås Larsen gullet på K1 1000 meter. En drøy time seinere padlet han i går morges inn til bronse på K2 1000 meter sammen med Nils Olav Fjeldheim. Da var fortsatt ikke arbeidsdagen begynt for folk hjemme i Norge, men det var full fest på bedehuset i Flekkefjord der storskjermen var rigget opp. Når dette leses har Verås Larsen allerede padlet sin siste distanse (K1 500 meter klokka 07.30) og ganske sikkert tatt en medalje til. Sjøl var han i går rimelig sikker på hvordan det skulle gå. Det kom fram da han på TV så Gunn-Rita Dahle sykle inn til seier fire timer etter han sjøl.

-  Ja, det var gull nummer fire, sa han.

-  Og i morgen kommer gull nummer fem?

Spurte Dagbladet.

-  Da kommer gull nummer fem.

Svarte Flekkefjords første olympiske mester - og Sørlandets første på 84 år (ifølge Fædrelandsvennen).

Ville ikke vinne

For 28-åringen har det vært en målbevisst vei mot OL-jubel helt siden han begynte.

-  Dette har jeg drømt om siden jeg var liten, sier Verås Larsen.

Før fjorårets VM i Gainesville i USA tok han et viktig og toppidrettslig temmelig sjeldent valg. Han valgte å tape. Etter VM-gull i K1 både i 2001 og 2002, følte han at det begynte å bli mye å forsvare. Derfor ble han bevisst bare nummer fire.

-  I fjor hadde jeg ikke lyst til å bli verdensmester. Jeg følte et utrolig press på meg fra VM-gullet i 2002. Alle forventet jeg skulle vinne én gang til, men med tanke på OL så hadde jeg ikke lyst til å vinne VM. Jeg visste at det var bedre å komme i en utfordrerposisjon, sier han til Dagbladet.

-  Du tapte med vilje?

-  Det er det eneste løpet jeg har tapt i K1.

Svarer han og smiler lurt.

Landslagssjef Kjell Tore Solvang mener det gjorde Verås Larsen godt å tape.

-  Det å få seg en på trynet året før det virkelig gjelder, gjør at du må nullstille deg totalt, og være ydmyk. Du må virkelig gå inn og høre på andre og ikke bare tro at du er på sporet hele tiden, sier han til Dagbladet.

Verås Larsens tekniske trener Knut Holmann gikk også på en smell etter mye eksperimentering i 1999. I 2000 ble han dobbelt olympisk mester. -  Det er meget mulig at det har skjerpet Eirik at det gikk dårlig i VM i fjor, men det viktigste er treningsarbeidet han har lagt ned over flere år, og spesielt det siste året da det har gått veldig bra. Han har jo nesten ikke vært sjuk eller skadd heller, og har prikket inn formen perfekt, sier Holmann.

To OL til?

Det er derfor Verås Larsen utsatte feiringa i går. Han nektet seg sjøl gleden ved å være olympisk mester fordi han var sikker på at han kunne bli det en gang til.

Han ser også enda lenger framover - mot ett OL til.

-  To også?

-  Ja, men åtte år er langt fram i tid. Mye kan skje i løpet av den tida. Og det man holder på med skal være moro også. Som nå.

-  Umennesklig

I K1 er han nå så suveren at han kan dominere i årevis. Det tror også landslagssjef Solvang:

-  Akkurat nå så framstår han umennesklig. Han vinner ikke med mye, men tyner ut akkurat så mye som gjør at han vinner.

Verås Larsens sympatiske K2-makker Nils Olav Fjeldheim sier det slik:

-  Jeg og båten vår kommer jo i andre rekke, men det er jo en ære for meg å være med i båten. Eirik er jo verdens beste padler.

ÆRE: K2-makker Nils Olav Fjeldheim (t.h) vant bronse - og synes det er en ære å sitte i båt med Verås Larsen.
HEKTISK: Gull og bronse med en drøy times mellomrom for Eirik Verås Larsen.
SUVEREN: To fingre i været. OL-suksessen skyldes i stor grad taktikken med å tape i VM i fjor.