Helene Marie Fossesholm: Derfor gikk det galt

Tar grep etter Bjørgen-råd

- Det kommer ikke til å gå like bra som det har gjort tidligere. Det vet jeg, sier Helene Marie Fossesholm (21).

RÅD: Helene Marie Fossesholm (t.h.) har fått råd fra både Therese Johaug (t.v.) og Marit Bjørgen om veien tilbake etter at hun ble for ivrig på treningsfronten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
RÅD: Helene Marie Fossesholm (t.h.) har fått råd fra både Therese Johaug (t.v.) og Marit Bjørgen om veien tilbake etter at hun ble for ivrig på treningsfronten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Stortalentet Helene Marie Fossesholm (21) har i kraft av sine bemerkelsesverdig gode resultater i ung alder, blitt ansett som tronarvingen til Therese Johaug i norsk kvinnelangrenn.

Etter en individuell 2. plass på 15 kilometer skiathlon i verdenscupen i Lahti i januar 2021 - bare slått av Johaug - i en sesong med jevnlige topplasseringer og VM-gull på stafett i Oberstdorf, ble den foregående OL-sesongen en nedtur.

Overfor Dagbladet er Fossesholm tydelig på hva som gikk galt og hvorfor det bikket over på treningsfronten.

- Jeg har hatt for mange I5-hardøkter (intensitetssone 5 av 5), og jeg har gått for raskt på langturer og fått smake på det. Jeg er ikke den første som gjør det og neppe den siste. Jeg får bare lære av det, sier Helene Marie Fossesholm til Dagbladet.

- Er det feiltrening det er snakk om?

- Ja, det kan du si. Jeg har vært litt ivrig, kan du si.

SUPERTALENT: Helene Marie Fossesholm drømmer om å bli like god som Therese Johaug, Johannes Høsflot Klæbo og Marit Bjørgen, men det er ikke alltid familien er like begeistret for 19-åringens ekstreme treningsmetoder. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås Vis mer

Råd fra Bjørgen og Johaug

Idrettsutøvere som er i en såkalt overtrent tilstand, kan trenge år for å komme tilbake på godt, gammelt nivå. Feiltrening og overbelastning kan behandles raskere.

En rekke profilerte langrennsløpere har gått på en eller annen form for treningssmell tidligere i ulikt omfang, som Petter Northug, Marit Bjørgen, Per Elofsson og Therese Johaug.

Fossesholm forteller til Dagbladet hun har fått råd fra både Bjørgen og Johaug om problematikken. Mens Johaugs smell var mild og kortvarig sommeren 2020, slet Bjørgen med overtrenthet i flere år mellom 2006/07 og 2009.

- Jeg har fått råd fra både Marit og Therese. Vi støtter hverandre, og jeg får gode råd. Jeg må være tålmodig og stole på at jobben jeg gjør nå, betaler seg til slutt. Så vet jeg at jeg ikke kan regne med toppresultater med det første, sier Fossesholm og legger litt:

- Det kommer ikke til å gå like bra som det har gjort tidligere. Det vet jeg, og det er jeg forberedt på. Jeg håper å ha en progresjon utover sesongen.

MÅ HOLDE IGJEN: Helene Marie Fossesholm. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ HOLDE IGJEN: Helene Marie Fossesholm. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Lave forventninger

21-åringen forteller til Dagbladet at lavere intensitet på både hardøkter og rolige langkjøringer er en del av treningsgrepene som hun har gjort i kjølvannet av erfaringene av trening med for høy intensitet.

- Hva har du lært?

- Jeg må «gunne» mindre på og ta det mer piano. Jeg må gå roligere på langturer og ha mindre av de øktene hvor jeg tar ut alt, som jeg er veldig glad i. Jeg har nesten ikke hatt den siste perioden. Vi hadde det da jeg kom på samling for halvannen uke siden. Jeg skulle gjerne vært bedre, men jeg syntes likevel det var kjempegøy, sier Fossesholm.

- Men det er dette som er nivået mitt nå. Jeg forventer ikke at jeg skal levere til gull på Beitostølen, erkjenner hun.

Bjørgen advarer

Marit Bjørgen har vært gjennom mye av det som Fossesholm går igjennom nå - og ble enda bedre og sterkere da hun kom tilbake etter treningssmellen med megasuksessen i vinter-OL i Vancouver i 2010.

I Bjørgens nye bok «Marits metode» tar tidenes beste langrennsløper et oppgjør med langrennsløpere som tror de har dårlig tid og ikke er tålmodige nok.

- Jeg har sett mange utøvere som ødelegger seg på å øke treningsmengden for raskt. Det går ofte bra i en sesong, kanskje to, før de blir skadet, syke eller overtrent. Det virker som om de tenker at de har dårlig tid og stresser med å trene mye og spesifikt, beskriver Bjørgen.

- Jeg er glad for at jeg ikke lot meg påvirke av dem som trente mer enn meg. Tålmodig bygde jeg meg opp til å trene og prestere stadig litt bedre, inntil jeg nådde toppnivået.

Fossesholms respons

Når Dagbladet nevner dette for Fossesholm, svarer hun:

- Jeg vet at jeg må være tålmodig. Tålmodighet har fått en ny dimensjon. Jeg har vært ganske flink en god stund nå og må fortsette å være det.

- Jeg prøver å bygge stein på stein nå. Det er lett å bli ivrig når det går bra. Og så er jeg så glad i å trene. Det er min største fordel og ulempe på en gang. Nå skal jeg prøve å gjøre det bare til en fordel, for nå er jeg forhåpentligvis ferdig med ulempen, presiserer 21-åringen.

Mantraet er klart:

- Jeg må være nøye, bruke pulsbelte og følge med på totalen. Jeg må være tålmodighet og stole på at planen vi har lagt, til slutt ender bra.

Hilde Gjermundshaug Pedersen er et annet eksempel på viktigheten av tålmodighet i en utholdenhetsidrett som langrenn, hvor kapasiteten og grunnlaget må bygges opp over lang tid. Hilde «GP» vant sin første verdenscupseier som 41-åring.

- Med det i bakhodet, har du jo god tid?

- Ja, da har jeg faktisk 20 år på meg. Jeg er bare halvveis til det, flirer Fossesholm.

- Møtte veggen

Kvinnelandslagstrener Sjur Ole Svarstad er også klar på at Fossesholm må tenke langsiktig.

- Det kan virke som hun møtte litt veggen. Helene må ta tiden hun trenger og ta steg for steg. Hun er bare 21 år. Man skal lære mye gjennom et langt liv, sier Svarstad til Dagbladet.

- Helene har god tid. Det er viktig å lytte til kroppen og safe litt og ta seg hvileskjærene når det behøves.

Svarstad minner videre om at ski-VM på hjemmebane i Trondheim i 2025 er viktig å ha i bakhodet.

- Jeg er også opptatt av tålmodighet og trene jevnt over tid. Det kommer et VM på hjemmebane om 2,5 år. Det må vi også ha i tankene, sier landslagstreneren.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer