Mental helse i idretten

Tar grep etter rystende historie

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) etterlyser et bedre mentalt helsetilbud til norske fotballspillere. Norges Fotballforbund (NFF) sier at de allerede tilbyr mental helsehjelp, mens Norsk Toppfotball (NTF) sier at de nå vil ta grep.

NTF-TOPP: Leif Øverland mener at mental helse bør settes enda høyere på agendaen i norsk fotball. Foto: Gorm Kallestad / NTB
NTF-TOPP: Leif Øverland mener at mental helse bør settes enda høyere på agendaen i norsk fotball. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Tallene på angst og depresjon er for høye, uttalte tidligere landslagsspiller og nå forbundsleder i NISO, Erlend Hanstveit, nylig til Dagbladet.

Den tidligere Brann-profilen siktet til angst og depresjon i fotballen, og la til at tidligere undersøkelser viste at rundt 30 prosent av mannlige fotballspillere ikke har tilbud om psykolog, mentaltrener eller liknende gjennom sin klubb.

Dagbladet fortalte 15. januar om den tidligere fotballspilleren André Sødlund (25), som på et tidspunkt sleit såpass mentalt at han i 2018 prøvde å ta sitt eget liv. I november 2022 valgte 25-åringen å legge fotballskoa på hylla.

Les hele historien om Sødlund her.

Kun sju av 16 klubber i Eliteserien har en mentaltrener på lønningslista, viser en undersøkelse gjort av Psykologisk.no i fjor sommer.

Det er tall som skremmer Hanstveit.

- NISO mener at det i både Eliteserien og Toppserien burde være på plass et apparat som både tilbyr mental trening, samt terapi gjennom psykolog når det er behov for det.

SNAKK MED NOEN: Mental Helse Ungdoms tips til barn og unge som sliter. Vis mer

Vært tydelige med NFF

I undersøkelsen til psykologisk.no sa klubbene at fraværet av en mentaltrener, skyldes økonomi.

- Vi innser derfor at dette er noe ikke alle klubber har økonomi til å håndtere, og nettopp derfor har vi vært tydelige på at spesielt et behandlingstilbud bør løses sentralt av klubbene, i samarbeid med NISO og Norges Fotballforbund, sier Hanstveit, og legger til at dagens tilbud til spillerne i Eliteserien ikke er tilstrekkelig.

NISO-TOPP: Erlend Hanstveit. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
NISO-TOPP: Erlend Hanstveit. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer

Friske millioner er på vei inn i norsk fotball etter at TV 2 sikret seg TV-rettighetene fra 2023 til 2028. Hanstveit sier at NISO har vært tydelige med både NFF og klubbenes interesseorganisasjoner om at dette er et ypperlig tidspunkt på å styrke tilbudet på dette feltet.

Han er imidlertid skuffet over tilbakemeldingene de har fått.

- Vi har dessverre ikke fått den responsen vi har håpet på i dette arbeidet. Som fagforening står vi nå i den situasjonen at utøverne selv, gjennom NISO-kontingenten, betaler for at NISO skal kunne opprettholde et psykologtilbud. Det mener vi burde vært finansiert av midlene som nettopp våre utøvere er med på å generere gjennom sitt arbeid som toppfotballspillere.

Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball svarer på uttalelsene til Hanstveit lenger ned i saken.

Supertalent la opp

Tidligere keepertalent Erik-Johannes Thorsbye Arnebrott (23), som i et intervju med VG i 2020 åpnet opp om mentale utfordringer, er krystallklar på hva han mener om saken:

- En mentaltrener er nesten like viktig som en keepertrener eller assistenttrener. En fotballspiller er ingenting uten hodet sitt. Jeg mener det skulle vært et krav å ha en mentaltrener i alle klubbene, sier han til Dagbladet.

LA OSS: Erik-Johannes Thorsbye Arnebrott var åpen om sine problemer. Foto: Carina Johansen / NTB
LA OSS: Erik-Johannes Thorsbye Arnebrott var åpen om sine problemer. Foto: Carina Johansen / NTB Vis mer

Thorsbye Arnebrott var i celebert selskap som ung, og hadde lagkamerater som Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland og Jens Petter Hauge. Som 21-åringen valgte han å ta avstand fra fotballen og legge opp som toppspiller, som følge av de mentale utfordringene.

Han forteller hvorfor en mentaltrener er «win-win» for alle parter.

- Jeg har selv fått meldinger fra unge keepertalenter som har slitt med de samme greiene. Mange av dem har valgt å gi seg. Ved å hjelpe til å ordne opp i de unge hodene, vil jo klubbene tjene på dette ved å kunne utvikle og selge spillerne videre seinere.

NFF og NTF svarer

Toppfotballsjef i NFF, Truls Dæhli, har blitt forelagt uttalelsene til Hanstveit. Han svarer ikke konkret på om han mener dagens tilbud er tilstrekkelig. I en e-post til Dagbladet, skriver han:

- Gjennom fotballforsikringen kan spillerne få inntil 10 timer psykologisk krisehjelp gratis, i tillegg til utredning hos psykolog etter henvisning fra lege med en egenandel på 1000 kroner. Det eksisterer altså allerede et tilbud i dag som omfatter alle som spiller fotball i regi av NFF, skriver Dæhli, som understreker at Sødlunds historie gjorde sterke inntrykk på han.

TOPPFOTBALLSJEF: Truls Dæhli. Foto: Lise Åserud / NTB
TOPPFOTBALLSJEF: Truls Dæhli. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

- Hvorvidt toppklubbene gjennom sine organisasjoner skal etablere et tilbud i tillegg til fotballforsikringen, må de vurdere selv. Men like viktig som et ekstratilbud, er bevisstheten rundt å bygge klubbkulturer hvor det å vise sårbare sider ufarliggjøres. Da er det også lettere for spillere å åpne opp om vanskelig følelser og ikke minst søke hjelp tidlig.

Han legger til:

- NFF mener fotballen må og skal være opptatt av både den fysiske og psykiske helsen til spillerne.

Leif Øverland, administrerende direktør i Norsk Toppfotball, skriver til Dagbladet at historien til Sødlund også gjør inntrykk på han, og håper at den den bidrar til å sette enda mer fokus på mental helse i toppfotballen.

- Det er i utgangspunktet klubbene som ivaretar dette tilbudet ovenfor spillerne. Som en del av akademiklassifiseringen har nå flere klubber egne trenere med pedagogisk kompetanse. Disse har også gjennomgått kurset: «Fotballtreneren som mental trener» - slik at de skal være rustet til å jobbe med mental helse og utfordringer spillerne kan møte, skriver Øverland.

- Kompetansen på området er bedre enn for få år siden. Selv om det naturligvis kan og bør forbedres. Og dette er en påminnelse på at mental helse bør settes enda sterkere på agendaen i fotballen og toppidretten for øvrig, noe vi vil gjøre internt og overfor klubbene, avslutter han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer