Oslo:

Tar gummi-grep

Bytter ut gummikuler på kunstgressbaner: - Kjempespennende.

GUMMIGRANULAT: Kunstgress og gummigranulat på Aker Stadion i Eliteserien. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB
GUMMIGRANULAT: Kunstgress og gummigranulat på Aker Stadion i Eliteserien. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB Vis mer
Publisert

Hvis du har et barn som spiller fotball, så er nok svarte gummikuler i gangen, oppi sko og klistret til sokker et kjent problem når poden kommer hjem fra trening og kamp. Gummigranulater på avveie er et vanlig syn i forbindelse med landets mange kunstgressbaner.

Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn. Gummibiter (granulater) fylles på blant annet for å gi et mykt underlag. Disse granulatene er som regel laget av gamle bildekk.

Ifølge Klima- og miljødepartementet er disse gummigranulatene vår nest største landbaserte kilde til utslipp av mikroplast. Omtrent seks prosent av gummigranulatet havner utenfor kunstgressbanene hvert år - noe som tilsvarer flere tusen tonn.

Fra 1. juli 2021 kom det nye krav til regulering av baner med gummigranulat. Nå har Norges Fotballforbund og Oslo kommune inngått en avtale med det Rogaland-baserte firmaet GOE-Production AS, som innebærer at gummigranulat byttes ut med granulat laget av bjørk.

-HVA?!: 4 år gamle Rocco gjør det mange golfspillere drømmer om. Faren tror ikke sine egne øyne. Video: Sportbladet / Instagram / Rødt Kort. Vis mer

- Det er jo kjempespennende. Jeg har store forhåpninger. I Oslo har vi bestemt oss for å fase ut gummigranulat, fordi vi ikke vil ha mikroplast i naturen, men vi er avhengige av at det er god produktutvikling for å lykkes med å lage gode baner. Det er jo kjempegøy at et norsk naturprodukt, som kommer fra oljeindustrien, kanskje kan løse fotballens utfordring, sier Omar Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, til Dagbladet.

Og det er ikke bare miljøaspektet, men også helseaspektet ved bruk av gummigranulat som har fått oppmerksomhet de siste åra.

«Studier viser potensielt alvorlige effekter på smådyr som lever i sjøvann, ferskvann og jord, når gummigranulat-kulene kommer på avveie og skiller ut farlige kjemikalier», skrev forsker Lisbeth Sørensen. Det gjorde hun blant annet i et innlegg i Dagbladet, med tittelen:

«Du spiller fotball på en potensiell giftbombe.»

- Helsebekymringen rundt gummigranulatene knytter seg først og fremst til miljøgifter som utløses når granulatet brytes ned og blir en fare for livet i sjøen, sier Gamal.

Han fortsetter:

- Tidligere har det nok vært bekymring for mulige miljøgifter i oppmalte bildekk også under bruk i fotball, men dette er det krav til i dag, det granulatet som brukes nå er renere enn det som nok ble brukt i starten. Vi vet uansett at mikroplast og gummigranulat er et stort miljøproblem, og at det derfor er skadelig for helsen vår.

HAR TROEN: Omar Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo.
HAR TROEN: Omar Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo. Vis mer

Ti baner

I første omgang gjelder testingen for ti baner i Oslo, hvor Jordal og Voksen skal testes først. Deretter vil flere slutte seg til avtalen, slik at det blir testet under forskjellig bruk og i forskjellige klimasoner.

- Dette er et viktig bidrag til å finne mer miljøvennlige innfyll fra Norges Fotballforbund – Oslo stiller med to baner og NFF er i dialog med klubber og kommuner flere steder i landet, sånn at man får testet bjørkas egenskaper på fotballbaner i nord, vest og sør, sier Gamal.

- Hva er den største utfordringen knyttet til dette slik du ser det?

- Vi må være forberedt på at det blir litt utprøving og justeringer underveis. Det er norsk vær som er utfordringen for de naturfyllene vi har fra før, og her tror vi bjørk har gode egenskaper, men det blir spennende å prøve ut hvordan banene blir å spille på om vinteren, svarer Gamal.

TESTER: Biogranulatet består av norske bjørketrær. Foto: Arve Rosland/Bymiljøetaten
TESTER: Biogranulatet består av norske bjørketrær. Foto: Arve Rosland/Bymiljøetaten Vis mer

- Et alternativ vi har tro på

Det er flere ting som må falle på plass for at det nye produktet skal ha ei framtid på kunstgressbaner landet over. Tidligere forsøk på å erstatte gummi med alt fra sand til kork har ikke lyktes.

- I tillegg til miljøpåvirkning, er vi opptatt av spillegenskapene til produktet og at disse opprettholdes over tid. Kostnader, både innledningsvis og i driftsfasen, er selvsagt også en viktig faktor, sier avdelingsleder for frilufts- og idrettsprosjekter i Bymiljøetaten, Leif Jørgen Bjerck i pressemeldingen.

Alf Hansen er direktør for utvikling og aktivitet i Norges Fotballforbund. Han har tro på at testen skal bære frukter.

- Vi har ikke vært delaktige i utviklinga av produktet, men det er et alternativ vi tidlig fikk tro på, ut fra hvordan egenskapene ble beskrevet. Vi har allerede testa det i en klubb hvor det virker veldig lovende, sier Hansen til Dagbladet og fortsetter:

- Vi er i gang med å etablere et forsknings- og utviklingsprosjekt, hvor vi sammen med utvalgte kommuner og klubber ønsker å teste dette ut på ti forskjellige baner sammen med produksjonsselskapet. Gjennom å organisere prosjektet på denne måten, får vi en mulighet til å justere underveis.

Han forteller at NFF, gjennom Det europeiske fotballforbundet (UEFA), er i gang med et forskningsprosjekt (Erasmus-programmet) som er knyttet til dette prosjektet.

- Det er første gang vi har gått inn og støttet et forskningsprosjekt sånn som dette. Vi er oppdatert på markedet og følger spent med på det. Vi er veldig opptatt av at hvis vi skal løse miljøproblemet, så må vi ta en risiko på det vi mener er gode alternativer. Vi mener videre at samtidig som vi arbeider hardt for å finne gode alternative kunstgressanlegg, er det forsvarlig å bygge flere baner med gummigranulat. I så fall er vi krystallklare på at det skal følge den miljøforskriften som foreligger, sier Hansen.

- Hva slags spørsmål ønsker dere å få svar på under prøveperioden?

- Det er flere ting. Hvordan dette fungerer på vintertid, på baner med undervarme, uten undervarme og hvordan brøytingen virker. Vi kommer også til å se på brukertilfredsheten - hvor glatt det er og hvor mye skrubbsår man eventuelt vil få av det, svarer Hansen.

Gamal opplyser at det er Oslo kommune som tar kostnaden ved innføring av nytt granulat i hovedstaden. Det er for tidlig å si om og eventuelt hvor mye dyrere det blir med bjørk kontra gummi.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer