IAAF strammer inn dopingmisbruket i Kenya.

Tar svindlerne rundt Jakob

Nytt storløp av lillebror, og mer kommer. De rene får stadig bedre sjanser i friidrett.

BEDRE KONTROLL: Jobben med å ta ut svindlerne fra friidretten har framgang. Det vil Jakob Ingebrigtsen tjene på. Om han trener hjelp i det hele tatt. FOTO: Klikk for å endre bildetekst
BEDRE KONTROLL: Jobben med å ta ut svindlerne fra friidretten har framgang. Det vil Jakob Ingebrigtsen tjene på. Om han trener hjelp i det hele tatt. FOTO: Klikk for å endre bildetekstVis mer

DET er ikke lenge siden eldstebror Henrik Ingbrigtsen snakket med Dagbladet om hvor usikker han var på mange av utlendingene i de internasjonale feltene:

- Når jeg står på startstreken, stoler jeg på dem. Det de gjør imellom, er det noen ting noen gjør som kanskje får meg til å sette spørsmålstegn ved, sa Henrik.

Ingebrigtsen-klanens veteran er selv inne i en god sesong, men snakket vel så mye på vegne av resten av familien. De tre brødrenes videre suksess i sporten påvirkes selvsagt av hvor rene feltene blir framover. Selv om det akkurat nå ser ut som om lillebror Jakob ikke trenger noen hjelp som helst etter enda et flott løp med andreplass og 3.30.47. på 1 500 meter.

Kanskje heller ikke Filip (nummer sju på 3.31.87) når han igjen løper opp mot sitt beste. Filip var tross alt den som først splittet slike kenyanske felt med bronsemedaljen i sist VM.

I GÅR kveld i Monaco imponerte likevel Jakob mest på det han selv syntes var en ok forestilling.

- Jeg brukte litt mye krefter underveis, forklarte han, men det var såvisst ikke noe å bortforklare. For andre gang på en uke var han nær ved å bryte 3.30 grensa på 1500 meter, og denne gangen utfordret han også suverene Timothy Cheruiyot underveis.

Det holdt ikke helt inn. Kenyaneren er fortsatt klart best, men ellers er ikke alt som før på denne distansen:

  • Det kommer ikke lenger noen kø av kenyanere foran Jakob.

Fortsatt bare 18 år gammel har han passert nesten alle av dem, og utviklingen går definitivt hans vei på alle måter. På banen var dette enda et sterkt løp, og utenfor banen er sjansene klart større for at de som jukser blir oppdaget og plukket vekk.

Dette gjelder ikke glimrende Timothy Cheruiyot og regjerende verdensmester Elijha Manangoi som Ingebrigtsen-gutta har et godt forhold til og kanskje skal trene litt sammen med, men altså definitivt andre deler av det kenyanske løpermiljøet.

Der må det ryddes opp, og nå skjer det.

SIST uke døde den kjente kenyanske friidrettssjefen Michael Rotich på Refferal sykehuset i løpersentrumet Eldoret. Det var en trist slutt på en mørk historie om hvordan Kenya i en blanding av fattigdom, talent, tradisjon og svindel de siste tiårene er blitt verdens desidert sterkeste løpernasjon.

Rotich var en av de sentrale figurene fra denne fortellingen. Han ble sendt hjem i skam fra sist sommer-OL i Rio etter å ha blitt filmet av en undercover reporter fra den tyske TV-kanalen ARD midt under forhandlingene om betaling for tjenester for å skjule doping.

Som sjef for Kenyas OL-tropp tilbød Michael Rotich utøverne sine avanserte dopingtester til en pris på rundt 120 000 kroner. Bare han fikk en frist på 12 timer, skulle han klare å holde dem unna en positiv prøve under OL. Da han ble avslørt, var forklaringen at han egentlig ønsket å avsløre journalistene.

Den forklaringen slo ikke an. Rotich ble sendt hjem fra Rio, og kenyanske myndigheter startet undersøkelser av hva som hadde skjedd.

SLIKE nasjonale undersøkelser er ikke alltid helt til å stole på. Da OL-sjefen deres ble avslørt, manglet det ikke på forferdelse:

- Han er en som har rotet det til. Det får han selv svare på, sa den kenyanske løperlegenden Kip Keino, daværende sjef for den nasjonale OL-komiteen.

- Som land og som sportsnasjon er vi sjokkert og overrasket over disse opplysningene, sa Fatma Awale, nestleder i friidrettsforbundet.

- En forferdelig timing. Hendelsen er skapt for å demoralisere OL-troppen vår, sa sportsminister Hassan Waino.

Mange store ord, men ikke så mye innhold. Doping har helt fram til i dag vært en naturlig del av mye av den kenyanske framgangen. Landet har en idrett som sliter med korrupsjon, og utvilsomt en usunn dopingkultur

DET er derfor forandringen først har kommet ganske nylig med innsatsen fra det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Det var deres satsing på en uavhengig etterforsknings -og domsmyndighet som har løftet sporten i forhold til det ustrakte dopingmisbruket. Nå er Kenya endelig skikkelig presset til å gjøre endringen.

For halvannen måned siden kom IAAF sin dom over Michael Rotich. Han ble utestengt fra friidretten i ti år for «å ha søkt personlig berikelse gjennom en personlig dopingkontroll».

Det var den straffen og skammen han kort tid etter døde fra.

KENYANSK friidrett må stå i alt dette videre. For å komme seg ut av ukulturen må det skje en endring, og det vil påvirke nivået på løpingen deres.

De siste årene er det særlig maratonløperne som er blitt avslørt av en forsterket internasjonal kontroll, men landets tidsmessig beste 1 500 meter-løper Asbel Kiprop har også forsvunnet underveis. Han ble tatt for EPO-bruk i fjor vår, og ble forleden utestengt i fire år.

Kontrollen vil endre konkurransen på distansen. Av de 31 løperne som har klart tider under 3.30 er hele 13 fra Kenya. Landet har i flere tiår vært desidert best på alle mellom - og langdistanser, og 1 500 meter har ikke vært noe unntak:

  • Timothy Cheruiyot har vært suveren i hele år, og 4 av de 10 beste er fra Kenya.

Den dominansen kan det bli vanskelig å holde med det nye internasjonale dopingregimet.

Og med en norsk tenåring som imponerer mer og mer.