VINTERBILDET FRA FORTIDA:  Therese Johaug poserer foran bildet av god, gammeldags norsk vinter. Det motivet finnes ikke utendørs på Beitostølen i dag. FOTO: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.
VINTERBILDET FRA FORTIDA: Therese Johaug poserer foran bildet av god, gammeldags norsk vinter. Det motivet finnes ikke utendørs på Beitostølen i dag. FOTO: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.Vis mer

Tar vare på vinterkulturen

Snøen forsvinner. Slike vinterbilder tar du snart bare innendørs.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): I dag ankommer en omreisende utenlandsk snødoktor skiparadiset i Valdres med ett av de mirakelpreparatene som skal redde langrennsporten. Stadig forbedret teknikk for produksjon og langvarig oppbevaring av snø gjør at det blir sesongstart i morgen. Å få til renn uten nok snø i terrenget rundt løypene er en prestasjon i seg selv av dette driftige lokalsamfunnet. Likevel skjønner hele ski-Norge at det ikke er denne ene store årlige dugnaden som sikrer en bra framtid for nasjonalsporten:

•• Det gjør bare stabilt gode snøforhold der folk bor.

Og slike værforhold blir ikke normalt lenger selv i vinterlandet vårt.

MER enn noen norsk toppidrett er langrennsportens ve og vel knyttet til hverdagsaktiviteten. Det er skigåing som levende folkekultur med rundt 40 prosent av befolkningen på tur i sporet som er grunnlaget for at langrenn de siste årene er blitt stadig mer populært og nå dominerer det norske idrettsbildet.

SKUMMEL TREND: Hvite render i snøløst terreng blir stadig mer vanlig. Her Ole Einar Bjørndalen i traseen på Beitostølen for ti snøfattige novembermåneder siden. FOTO: Erik Berglund / Dagbladet.
SKUMMEL TREND: Hvite render i snøløst terreng blir stadig mer vanlig. Her Ole Einar Bjørndalen i traseen på Beitostølen for ti snøfattige novembermåneder siden. FOTO: Erik Berglund / Dagbladet. Vis mer

De gode resultatene og de tydelige profilene underveis i denne boomen løftet interessen ytterligere:

•• Ingen idrettsutøvere trekker så mange lesere og TV-seere året rundt som langrennsløperne.

Denne konstante oppmerksomheten fører igjen til at hverdagsaktiviteten styrkes, rekrutteringen øker, finansieringen sikres og  Norge vinner mer enn nok av VM -og OL-gull.

ALDRI har langrenn stått sterkere som nasjonal kultur enn i dag, men sjelden har den vært så sårbar. Både nasjonalt og internasjonalt kan sporten smelte vekk med det varmere klimaet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

STARTER FOR TIDLIG:  Sesongstarten på Beitostølen har lenge kommet for tidlig for snøen.  Bente Skari i stusselige omgivelser i dette skiparadiset så tidlig som i 2001.  Foto: Lise Åserud / SCANPIX.
STARTER FOR TIDLIG: Sesongstarten på Beitostølen har lenge kommet for tidlig for snøen. Bente Skari i stusselige omgivelser i dette skiparadiset så tidlig som i 2001. Foto: Lise Åserud / SCANPIX. Vis mer

Meteorologenes siste store beregning for snøvinternes framtid, er nitrist lesning for alle som er glad i å gå på ski:

•• Skisesongen vil bli to til tre måneder kortere akkurat der nordmenn flest er vant til lange vintre og godt føre.

Allerede snøen som falt i fjor fortalte litt av den historien. Sist vinter var det kort snøsesong i lavlandet på Østlandet, kombinert med rekordmye snø til fjells på Vestlandet. I praksis betyr det bra skiforhold for svært få, og det blir trenden om klimautslippet forblir som nå.

Ifølge beregningene til ekspertene i Norsk Klimaservicesenter vil snøgrensa vår stadig krype innover og oppover. Noen tiår framover vil det bety at det blir umulig å hygge seg med langrenn i skogene rundt sentrale skibyer som Oslo, Trondheim og Tromsø.

SIKRET SNØFRAMTIDA I SVEITS: Turistnæringen i Davos sliter med den samme klimautfordringen. Her er de nye planene for å sikre jevn produksjon av snø i disse kjente løypene. FOTO: Esten O. Sæther/Dagbladet.
SIKRET SNØFRAMTIDA I SVEITS: Turistnæringen i Davos sliter med den samme klimautfordringen. Her er de nye planene for å sikre jevn produksjon av snø i disse kjente løypene. FOTO: Esten O. Sæther/Dagbladet. Vis mer

DET er slike dystre framtidsutsikter som gjør dugnaden på Beitostølen mye viktigere enn å få til sesongens første skirenn. For kunnskapen om det å lage og lagre snø som nå sikrer bra konkurransespor under ellers håpløse forhold, skal gi klubber over hele landet sjansen til å beholde langrenn som lokal hverdagssport.

Det statlige tilskuddet på 1,5 millioner kroner som arrangørene i Øystre Slidre IL får til snøprosjektet sitt, vil snart bli brukt til å lære hvordan snø kan produseres og lagres effektivt på mest mulig miljøvennlig måte. Ett nytt år med snøforskning på Beitostølen skal avsluttet med en rundreise til skiarrangører Norge rundt.

FREDAGENS sesongstart blir på en såle lagret snø som er saltet knallhard før det blir toppet med ny kunstsnø blant annet hjulpet av det etter hvert velprøvde proteinpulveret «Snowmax». Så sørger tilfeldighetene for at selve rennet ifølge værmeldingen får et dryss av naturlig nysnø.

Ellers presser klimaendringene fram stadig nye grep for å sikre snø nok for skigåing. Allerede nå klarer arrangørene ved hjelp av isolerende restmateriale fra ulikt trevirke; såkalt «woodchips» å beholde 87% av fjorårssnøen gjennom sommeren. Dette resultatet blir testet opp mot andre isoleringsmaterialer, samtidig som de eksperimenterer med underlaget for å redusere den snikende effekten av jordvarmen. For norsk snø er truet fra alle kanter.

BYGGER BETONGBASSENG: Sveitserne satser på betonggulv for sin nye snøfarm i Davos. På Beitostølen testes flere typer underlag. FOTO: Esten O. Sæther/Dagbladet.
BYGGER BETONGBASSENG: Sveitserne satser på betonggulv for sin nye snøfarm i Davos. På Beitostølen testes flere typer underlag. FOTO: Esten O. Sæther/Dagbladet. Vis mer

Det er forøvrig resten av klodens snø også. Der den norske skigåingen både som mosjon og toppidrett har en god sjanse til å klare seg gjennom klimaendringene på grunn av den sterke lokale interessen for å ta vare på vinterleken vår, er denne lille sporten i skvis internasjonalt.

Uten ski som hverdagskultur er snømangelen dessverre allerede i ferd med å smelte vekk den utenlandske delen av langrennsfamilien..