GJENNOMBRUDD: Tarjei Bø (nummer to fra venstre) leverte varene i Vancouver for åtte år siden. Her feirer han sammen med Halvard Hanevold, Emil Hegle Svensen og Ole Einar Bjørndalen. Foto: ARNT E. FOLVIK / NTB Scanpix
GJENNOMBRUDD: Tarjei Bø (nummer to fra venstre) leverte varene i Vancouver for åtte år siden. Her feirer han sammen med Halvard Hanevold, Emil Hegle Svensen og Ole Einar Bjørndalen. Foto: ARNT E. FOLVIK / NTB ScanpixVis mer

Tarjei Bø om ilddåpen:
- Jeg ble kastet til ulvene

Tarjei Bø innledet mesterskapskarrieren som senior med OL-gull. Åtte år senere drømmer han om å gjøre medaljesamlingen komplett under OL i Pyeongchang.

26. februar 2010 står som den store dagen i storebror Bøs olympiske karriere. 21 år gammel fikk han sjansen på det norske stafettlaget i sitt aller første mesterskap som senior.

Det endte med gull i kompaniskap med Ole Einar Bjørndalen, Halvard Hanevold og Emil Hegle Svendsen.

- Det var på mange måter det første jeg oppnådde, og det er veldig spesielt å tenke på at karrieren egentlig startet med et OL-gull. Det er ikke mange forunt, sier storebror Bø til NTB.

- Var bare en jypling

Vårt intervju finner sted under skiskytterlandslagets treningsleir i Frankrike før sesongstart. Der forteller 29-åringen om OL-merittene sine så langt i karrieren, og han legger ikke skjul på at Vancouver-stafetten henger svært høyt.

- Det er vel kanskje noe av det jeg er mest stolt over, for jeg var jo bare en jypling. Jeg ble kastet til ulvene og gikk sammen med Emil, Halvard og Ole, som var tre legender, sier Bø.

- Jeg er ganske fornøyd med at jeg klarte å mestre det, fortsetter han.

Vunnet det meste

Storebror Bø har opplevd det meste som skiskytter. Merittlista inneholder blant annet åtte VM-gull og totalt 17 mesterskapsmedaljer på seniornivå. Kun én ting mangler: En individuell OL-medalje og aller helst et gull.

- Når jeg ser karrieren min under ett, var målet mitt som yngre å bli verdens beste skiskytter. Det klarte jeg i 2011. Den sesongen var jeg verdens beste. I tillegg satte jeg meg tidlig andre mål som å vinne VM- og OL-gull. Det har jeg også klart. Jeg har klart alt unntatt å vinne en individuell OL-medalje og i første rekke gull. Der har jeg noe å revansjere, sier han – og tilføyer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Samtidig er det veldig godt å ha stafettgullet fra 2010. Det ligger i bankboksen, og det er det ingen som kan ta fra meg.

Spesiell opplevelse

Stafettopplevelsen i Vancouver peker seg ut som spesiell på mer enn én måte. Før start kjente han på en følelse som ikke har dukket opp så ofte - verken før eller etterpå.

- Det er ikke mange ganger jeg blir skikkelig nervøs, men det var første gang i karrieren. Jeg slet med å sove dagen før. Jeg var selvsikker og trygg fram til den siste kvelden, men da jeg skulle legge meg, tenkte jeg masse, smiler stryningen – og utdyper:

- På oppvarmingen før jeg skulle ut å gå, var det helt forferdelig. Kameralinsene var zoomet inn på meg, og jeg skjønte at folk visste at det var «han der» det ville stå på. Jeg følte jeg hadde hele Norge på mine skuldre, og da gjaldt det å gi litt blaffen og få ned blinkene.

Overraskende nervøs

Den oppgaven løste han til mer enn godkjent til tross for nervøsiteten.

- Jeg har alltid sett på meg selv som konkurransemann som liker slike situasjoner, men jeg var overrasket over at jeg skulle bli så nervøs. Det hadde jeg aldri opplevd før, sier 29-åringen.

- Hvor mye har du tenkt på gullet i ettertid?

- Jeg tenker ikke så mye på det, men jeg tenker på det når vi kommer til et OL som nå. Da tenker jeg også på det forrige OL-et, som ikke ble noen suksess i det hele tatt. Jeg har hatt ett OL som var kjempebra og ett som var dårlig. Derfor håper jeg at dette blir et nytt flott OL nå, sier storebror Bø.

Fra Sotsji reiste han medaljeløs hjem med 26.-plass på normaldistansen som beste individuelle resultat.

- Det var et elendig mesterskap for min del, men veldig bra for Norges del. For min del var jeg ikke i form. Jeg var ikke i nærheten av å være i form før mot slutten. Jeg kom i form til stafetten, det siste løpet, da løsnet det skikkelig av en eller annen grunn, sier han – og utdyper:

- Jeg bommet rett og slett skikkelig med formoppkjøringen. Jeg hadde aldri forberedt meg til et mesterskap i høyden. Det var kjedelig å kjenne at jeg ikke var meg selv. Jeg fikk aldri vist det jeg var god for. Det treningsopplegget som var lagt, var åpenbart ikke det riktige for meg.

Stoler mer på seg selv

- Hva lærte du?

– Det jeg lærte var å stole enda mer på meg selv, min egen intuisjon og erfaringer om hva som fungerer for meg. I og med at det var et høydemesterskap, som jeg ikke hadde opplevd før, satte jeg min lit til landslagets opplegg. Det fungerte naturligvis for noen, men ikke for meg. Hadde jeg visst det jeg visste i etterkant, hadde jeg nok tatt mer eierskap og gjort det jeg vet fungerer for meg, sier Tarjei Bø.

Til OL i Pyeongchang kommer han vel vitende om at forberedelsene har vært bedre enn for fire år siden. Sesongen så langt har gitt flere bekreftelser på det.

Annenplassen på fellesstarten i Antholz nylig, skiskytternes OL-generalprøve, ble det siste i rekken av bevis på at 29-åringen er tilbake i den ypperste verdenseliten. Det kan gi medaljejubel i Sør-Korea.

(NTB)