Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Jeg var så nære i gi helt opp

Telefonen som reddet karrieren

Et besøk av en journalist og en telefon Vidar Løfshus ble vendepunktet da Sjur Røthe slet som mest. - Når Vidar ringer, da er det noe viktig.

FRA MARERITT TIL DRØM: Måten Sjur Røthe slo tilbake da karrieren var i fare i 2018 til å bli individuell verdensmester i vinter, er en eventyrhistorie. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRA MARERITT TIL DRØM: Måten Sjur Røthe slo tilbake da karrieren var i fare i 2018 til å bli individuell verdensmester i vinter, er en eventyrhistorie. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

ÅRVOLL (Dagbladet): - Jeg var helt på bunn. Jeg var i villrede. Jeg var så nære å gi helt opp. Jeg hadde ikke lyst til noe mer og vurderte å legge opp.

Ordene tilhører Sjur Røthe.

Han inviterer Dagbladet hjem til leiligheten på Årvoll - bare noen meter unna marka - som han og kjæresten Siv Emilie Løvvold sammen bor i.

En ny vinter - med sesongåpningen på Beitostølen denne uka - venter for vossingen som forrige sesong klarte det som skulle være umulig.

Da Røthe vant VM-gullet på tremila i Seefeld foran Aleksandr Bolsjunov og Martin Johnsrud Sundby, var det nesten ikke til å tro.

Bare ett år i forveien var den nybakte verdensmesteren - som jevnt over var verdens tredje beste langrennsløper forrige sesong bak nevnte Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo - så langt nede at karrieren så ut til å være over.

Mens lagkompisene deltok i OL i Pyeongchang, lå Røthe hjemme i senga og slet med å komme opp.

- Det var mange dager hvor jeg slet med å komme meg ut av senga.Jeg måtte gå meg i gang og prøvde alle slags former for bevegelighet, for å komme i gang, forteller Sjur Røthe til Dagbladet.

- Om du hadde sagt til meg på samme tid i fjor at jeg skulle bli nr. 3 totalt i verden denne sesongen, hadde jeg aldri trodd det. Rett i forkant av OL i Pyeongchang vurderte jeg å legge opp. Jeg var på bunnen. Da var ikke motivasjonen på topp. Det var skikkelig tungt.

Røthe har i lang tid slitt med ryggproblemer. I hele seks år har smertene plaget og preget ham.

- Jeg hadde ikke disse problemene fram til VM i Val di Fiemme i 2013. Men etter det har jeg alltid hatt ryggproblemer med ulikt omfang. Jeg var litt irritert på hvorfor jeg ikke klarte å ta et steg videre derifra, men i stedet sto og spant der de andre tok steget videre. Det er mange ganger jeg har lurt på hvorfor jeg ikke blir bedre. Jeg tror dette har spilt inn på det, forteller verdensmesteren til Dagbladet.

TILBAKE: Sjur Røthe nyter livet i sitt nye hjem i Oslo, svært nær marka. Kontrastene fra vinteren 2018 til 2019 kunne ikke vært større for vossingen som gikk fra sengeliggende til verdensmester. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
TILBAKE: Sjur Røthe nyter livet i sitt nye hjem i Oslo, svært nær marka. Kontrastene fra vinteren 2018 til 2019 kunne ikke vært større for vossingen som gikk fra sengeliggende til verdensmester. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Vossingen fikk i desember 2017 diagnosen spondyloartritt, som er en fellesbetegnelse for en gruppe revmatiske sykdommer.

- Jeg var i villrede

I 2017/18-sesongen så sykdommen ut til å ta fullstendig knekken på Røthes karriere.

- Jeg var litt i villrede og visste ikke hva som skulle til treningsmessig. Jeg visste ikke hva som gjorde at jeg ikke gikk raskere. Det var irriterende og en stein i skoen. Jeg måtte først ta en periode fri, restarte og finne ut hva som måtte til for at jeg kunne trene normalt igjen, forteller 31-åringen.

- Jeg kjente at det ikke var noe som stemte. Det siste manglet. Jeg prøvde alt jeg kunne, men det gikk bare ikke. Kroppen fungerte ikke normalt. Jeg skjønte det da jeg brøt Tour de Ski at det ikke kom til å gå ut. Det siste halmstrået forsvant under NM i 2018.

- Mellom Tour de Ski og NM var det tungt. Jeg vil si at karrieren min var på bunn da. Jeg var så nære å gi helt opp, da jeg kjørte hjem fra NM på Gåsbu. Jeg hadde ikke lyst til noe mer. Ikke fordi det ikke gikk raskt på ski, men fordi jeg ikke visste hvorfor og hva som var galt.

Da alt snudde

Vendepunktet kom først da Røthe fikk besøk av lokalavisa Avisa Hordaland under OL i Pyeongchang.

TRIVES I MARKA I OSLO: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
TRIVES I MARKA I OSLO: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Journalisten spurte hvordan det var å sitte her hjemme og se på kompisene i OL på skjermen. Da tenkte jeg at det her kan ikke skje igjen. Det er ikke jeg som skal sitte hjemme og bli underholdt i sofaen av kompisene mine. Det er ikke sånn jobben min er, forteller Røthe.

- Det var rart å sitte hjemme og se på noe så stort som OL, det største man kan oppleve som langrennsløper. Da snudde det. Jeg fikk kontroll på kroppen, trent godt en periode og fikk god motivasjon igjen, fordi jeg hadde folk rundt meg som fortsatt hadde tro på meg.

Langresset fra Voss innledet veldig fint opplegg med fysioterapeuten på laget, som ofret ekstremt mye for at han skulle gå fort på ski igjen.

Gradvis kom troen tilbake.

Håpet returnerte.

- Det som gjorde at jeg begynte å få tro på det, var de gode øktene med de andre landslagsgutta på høsten i fjor. Da så jeg at spranget opp ikke var så stort. Likevel trodde jeg ikke at jeg skulle bli individuell verdensmester da sesongen startet i november. Det må jeg innrømme. Jeg tror nok kombinasjonen av detaljfokus og en medisinering som hjalp, gjør at jeg nå kan trene som jeg vil, sier 31-åringen.

Løfshus' avgjørende telefon

Flere faktorer spilte inn.

Flere personer er på takkelisten til Sjur Røthe.

DRØMMEN: Sjur Røthe ble verdensmester på VM-tremila i Seefeld foran Aleksandr Bolsjunov og Martin Johnsrud Sundby. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
DRØMMEN: Sjur Røthe ble verdensmester på VM-tremila i Seefeld foran Aleksandr Bolsjunov og Martin Johnsrud Sundby. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Én av dem er Vidar Løfshus, landslagssjefen som frontet norsk langrenn i en årrekke før han vår ga seg på topp.

En telefon fra Løfshus i mars 2018 hadde enorm betydning for Røthe.

- Vidar ringte før de siste verdenscuprennene. Han ga beskjed om at jeg fikk være med på landslaget videre om jeg var ærlig og sa at jeg var 100 prosent motivert. Bare en sånn ting lettet 100 kilo fra hver skulder, forteller Røthe.

- Hvorfor hadde det så stor betydning for deg?

- Når Vidar ringer, da er det noe viktig. Da er det noe han trenger hjelp til, lurer på eller har lyst til å formidle. Da er det noe viktig. Den beskjeden fra Vidar var veldig viktig for meg. Jeg hadde da så vidt begynt å tenke på hva jeg skulle gjøre om jeg ikke fikk være med på landslaget. Tanken om langløp slo meg. Heldigvis ga Vidar meg en trygghet.

Tryggheten ga Røthe ro og tålmodighet til å bygge seg opp på ny.

Vossingen fikk i tillegg mer kontroll på sykdommen igjen.

VIKTIG TELEFON: Vidar Løfshus' telefon i mars 2018 var svært viktig for Sjur Røthes praktfulle comeback. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VIKTIG TELEFON: Vidar Løfshus' telefon i mars 2018 var svært viktig for Sjur Røthes praktfulle comeback. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Som langrennsløper er du avhengig av å trene akkurat det du mener skal til for å bli best. I tillegg er motivasjon den absolutt viktigste faktoren for prestasjon. Den kom tilbake under OL og vokste da jeg fikk framgang i rennene under OL.

- Et annet viktig aspekt er at jeg har holdt meg frisk. Det er et undervurdert poeng. Kroppen, med den sykdommen jeg har, er avhengig av overskudd. Om jeg bryter ned kroppen mye med stor andel hardtrening, preger det meg for mye i ettertid. Jeg har funnet en formel på trening som gjør at jeg kan trene mye, men ikke så mye hardt, og samtidig styre formen bedre om vinteren.

Suksessfulle treningsendringer

Røthe lykkes også med en rekke andre aspekt som hjalp ham i å gå fra karrierens tyngste sesong i 2017/18 til karrierens beste sesong i 2018/19.

Justeringer i treningsplanen ga umiddelbar suksess og stor effekt.

- Jeg har gått mer vekk fra hardøktene hvor jeg ligger i bakken i to minutter etter siste drag, og heller gått mer over til drag hvor jeg går jevnt hardt over lengre tid. Det har jeg sett at jeg får en klar gevinst av, for Røthe.

- Jo eldre man blir, jo mer er man skjør og mottakelig for skader og sykdom. Nå merker jeg at jeg hvis jeg har en knallhard økt, trenger jeg mer tid å hente meg på enn tidligere. Jeg har større effekt av lengre halvharde turer enn de kortere knallhardere øktene. Nå har jeg lengre hardøkter enn tidligere og ligger på I3/I4 (intensitetssone 3 og 4).

Samtidig har Røthe hele tiden måtte holde ryggplagene og sykdommen i sjakk.

- Husmortrim to ganger om dagen

31-åringen må supplere den vanlige treningen med øvelser ingen andre i verdenstoppen behøver å tenke på.

I FLYTSONEN: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
I FLYTSONEN: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det er mye styrketrening og tøy og bøy, for å få strekt muskulaturen og få kontroll på mage og rygg. Jeg holder på med de øvelsene fortsatt, husmortrimmen, men ikke så mye i den perioden jeg er inne nå. Jeg gjør det ikke like plikttungt i denne fasen av sesongen, men jevnt og trutt, forteller langrennsesset.

- Under VM i Seefeld gjorde jeg denne husmortrimmen to ganger om dagen. I et VM er det veldig lite som skjer, så da var det mer enn nok tid til det. Jeg vet at de øvelsene gjør meg til en bedre skiløper. Eller jeg vet i hvert fall at jeg blir en dårligere skiløper om jeg ikke tar de øvelsene. Uten aktivitet kommer problemene tilbake. Men jeg har kontroll så lenge jeg får gjort det jeg skal.

Røthe lykkes med alle sine mål forrige sesong.

VANT TO VM-GULL I SEEFELD: Sjur Røthe. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VANT TO VM-GULL I SEEFELD: Sjur Røthe. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- I mai bestemte jeg meg for å være på topp på tremila i Beitostølen. Og da klare det, er noe av det største jeg har prestert. Det er så mye som kan gå galt i mellomtida her og på selve konkurransedagen. Da sa jeg: «Klarer jeg å ha en like god dag seinere i vinter, skal jeg være veldig fornøyd.» Jeg vil si at jeg klarte det, i hvert fall VM-tremila. Det var en perfekt dag da alt gikk som jeg hadde drømt om.

Slakter egen akselarsjon

Da han vant VM-gullet noen centimeter foran Bolsjunov, skjedde det som ofte skjer når Røthe er involvert i viktige spurter:

Han vinner spurten - med knappest mulig margin.

- Hvorfor skjer det gang etter gang?

- Jeg har lurt på det jeg også, hvorfor det alltid er centimeter som avgjør når jeg er med i spurter. Så lenge det går min vei, får det gå.

- Tror du det er tilfeldig?

- Jeg er en sosial kar da som liker jevne dueller, i motsetning til Holund som stikker ifra tidlig og går alene hele veien til mål. Jeg har hatt en del jevne dueller som har gått min vei. Jeg må vel betale for de marginene seinere, forklarer Røthe humoristisk.

- Hvor rask er du egentlig? Er du en undervurdert spurter?

NÆRMESTE NABO TIL MARKA: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NÆRMESTE NABO TIL MARKA: Sjur Røthe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- På hurtighetsøkter på trening blir jeg slått av alle - inklusiv Hans Christer Holund. Alle slår meg på ren hurtighet med friske bein. Men jeg tror jeg er ganske god til å posisjonere meg de siste kilometerne. Det er min styrke. En spurt etter et lengre løp handler like mye om å treffe teknisk og hva man har igjen av krefter, samt posisjoneringen. Jeg har 0 av 10 på skalaen på hurtighet, men kommer bedre ut på posisjoneringsskalaen og det tekniske.

- Treningsmessig satser jeg heller på lengre løp, men ha nok fart til å kunne kjempe om tourer. Det er ikke så mye som skal til før jeg gjør det bra nok i sprintene til å være med helt der oppe, så lenge distanseformen er god nok.

Hyller Oslo

Han trener mye med Pål Golberg og Simen Østensen når det ikke er landslagssamlinger. Røthe trekker fram effekten av øktene med landslaget som enda større enn de første trodde.

Vossingen flyttet til Lillehammer til Oslo for 2,5 år siden. Det har i hvert fall ikke vært negativ for satsingen hans.

- På Voss var det veldig fint å være langrennsløper. Da jeg flyttet til Lillehammer, kunne jeg ikke skjønne at det finnes noe bedre sted å være skiløper på enn der. Så flyttet jeg til Oslo, og nå tenker jeg at det ikke finnes noe bedre sted å være skiløper enn her, forteller Røthe.

STORT: Sjur Røthe var tydelig fornøyd med sitt andre gull. Video: Kristoffer Løkås. Reporter: Øyvind Godø Vis mer

- Det overgår til og med Lillehammer. I Oslo er det et nettverk av rulleskiløper over hele byen. Oslo er helt supert, med Olympiatoppen her også.

Livet med kjæresten

Røthe bor svært nær skogen nå, sammen med kjæresten Siv Emilie Løvvold, som har vært en av Norges fremste montéryttere i hestesporten.

Røthe eier selv en tiendedel av en hest. Sammen deler de hesteinteressen.

- Fruen driver med hestesport som hobby. Da er det moro å ta del av det. Jeg synes det er spennende og en veldig fin sport å følge med på. Emilie er så ivrig, da er det greit at også jeg er inne i miljøet, forteller langrennsprofilen.

- Emilie satsa veldig på det i mange år, men har trappet litt ned og jobber fullt sivilt fem dager i uka, men driver med hestesport på siden. Jeg begynte å bli litt interessert i trav og miljøet der. Det var der vi møttes, i travmiljøet.

STORT: Sjur Røthe var tydelig fornøyd med sitt andre gull. Video: Kristoffer Løkås. Reporter: Øyvind Godø Vis mer

- Emilie er veldig interessert i langrenn og fulgte bra med også før vi møttes. Hun blir med meg på en del skirenn og er veldig interessert. Det hjelper det.

- Det tærer på

Som langrennsløper må man belage seg på mange reisedøgn. Det er stadig mindre attraktivt for Røthe og løpere som har vært i «gamet» i mange år, spesielt når man har en kjæreste eller konge.

- Ja, reisebelastningen tærer på. Jeg hadde aldri brakkesyk før da jeg var noen år yngre, men nå synes jeg det er like greit å være hjemme og trene - og møtes på ukessamlinger. Treukerssamlingene langt oppe i fjell er jeg litt mett på. Det må jeg dessverre si. Hadde jeg visst at det gjorde meg til en bedre skiløper, hadde jeg gjort det. Men før denne sesongen hadde jeg knapt et døgn i høyden, og det gikk jo bedre enn noen gang.

TOK GULL: Sjur Røthe tok sitt første VM-gull i det som ble en tremilsthriller i Seefeld. Det etter noen kompliserte år der han blant annet fikk diagnosen revmatisme. Det ble ekstra emosjonelt for landslagstreneren. Video: Kristoffer Løkås. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Han vurderer å feire jul i Davos for å akkreditere seg til Tour de Ski, som blir sesongens store høydepunkt i fravær av mesterskap.

- Jeg håper Emilie blir med. Hvis ikke er det nok mange av lagkompisene som skal feire jul der. Vi blir nok en gjeng. Jeg har to ivrige foreldre på Voss som liker fint skiføre, så det er ikke utenkelig at de kan ta en tur heller.

Forrige sesong var Røthe tidenes beste.

- Jeg lurte på om mitt maksnivå var 4. plass

Han var på ingen måte overbevist om at han hadde det skyhøye nivået inne.

- Sett bortsett fra denne sesongen var VM i Lahti den perioden jeg har vært i best form. Det holdt til 4. og 6. plass. Det var mitt maksnivå der og da. Etterpå lurte jeg på om dette er det beste jeg kan få til. Jeg lurte på om mitt maksnivå er en 4. plass i et VM. Det kan jo hende. Men jeg håpte at jeg kunne ta enda et steg. Det klarte jeg denne sesongen.

- Kan du bli enda bedre kommende sesong?

- Jeg gikk ikke et eneste skirenn i sporet forrige sesong. Jeg håper å kunne klare å gå i klassisksporet. Jeg klarte ikke å få feste i sporet forrige sesong, på grunn av dårlig teknikk. Det er et av hovedmålene mine, etter å ha jogget rundt i fem mil i Holmenkollen i vinter.

- Frykter du at økt fokus på klassisk kan gå utover skøyting, hvor du var verdens beste forrige vinter?

- I mitt hode henger klassisk og skøyting mye sammen. Dobbeltdans og staking er veldig mye av det samme. Det henger sammen.

Nøkkeløkter

Røthe røper videre at han har sine nøkkeløkter som skiller seg ut fra mange akter.

- Jeg har mine nøkkeløkter i skøyting som jeg vil fortsette med og dyrke det jeg er god på, ikke bare forbedre det jeg er mindre god på.

- Hva innebærer det?

- Jeg er for åpenhet om alle økter, men jeg har noen økter som du kan kalle min økt. I fjor hadde jeg mange økter rettet inn mot mitt hovedmål, femmil skøyting. Å skøyte halvhardt over lang tid alene, er en nøkkeløkt min for meg. 5 x 1 runde i Kollen med litt pause.

- Jeg har også hatt økter hvor jeg går raskere midtveis og så roe litt ned mot slutten, for å tvinge meg selv til å gå fort mitt i løpet. Det er der mange taper en del, i ventefasen, før folk skrur opp tempoet mot slutten igjen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media