TAPER DESSVERRE UANSETT: Henrik Kristoffersen og pappa Lars før sesongstarten i Sölden. Sammen har de startet en kamp mot Norges Skiforbund som er nødt til å ende med tap. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix.
TAPER DESSVERRE UANSETT: Henrik Kristoffersen og pappa Lars før sesongstarten i Sölden. Sammen har de startet en kamp mot Norges Skiforbund som er nødt til å ende med tap. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix.Vis mer

Henrik Kristoffersen i sponsorbråk

Telefonregningen fra denne gutt­ungen blir altfor dyr

Dette er en sak Henrik Kristoffersen bare kan tape.

DET er i ferd med å bli en dårlig vane at Norges superalpinist Henrik Kristoffersen hver helg ringer trist hjem fra fasjonable skiresorter i Alpene for å be om mer penger.

Sist helg føyde han til en karakteristikk av det norske rettssystemet etter å ha tapt åpningsrunden i saken mot Norges Skiforbund som gjør at han ikke får kjøre med privatsponsor Red Bull på hjelmen sin:

- Det er vel ikke noe steder det ljuges mer enn i norske rettsaler, sa Kristoffersen til TV2.

Utsagnet bygger neppe på egen livserfaring. Den ekstremt talentfulle slalåmkjøreren er bare 22 år. Da blir kanskje noen andre nødt til å fortelle ham sannheten om den konflikten han har rotet seg inn i:

  • Dette er en sak Henrik Kristoffersen bare kan tape.

I hvert fall hvis alle frustrasjonene hans gjelder noe mer enn egne penger.

NY HJEMSPONSOR? Henrik Kristoffersen vil bytte fra Telenor til Red Bull, men har fått nei fra Skiforbundet og Oslo Tingrett. FOTO: EPA/Guilaume Horcajoelo.
NY HJEMSPONSOR? Henrik Kristoffersen vil bytte fra Telenor til Red Bull, men har fått nei fra Skiforbundet og Oslo Tingrett. FOTO: EPA/Guilaume Horcajoelo. Vis mer

AKKURAT penger har Henrik Kristoffersen greit med. I de innledende forhandlingene i Oslo Tingrett ble det anført en årslønn på over 10 millioner kroner. Alt dette og mer til er ham vel unt. Vi har forlengst vendt oss til at våre nasjonale sportsheltene bygger opp egne formuer. Slik er ikke misunnelse sakens kjerne:

  • Dette gjelder derimot raushet.

Den eventyrlige suksessen i norsk alpinsport er bygget på akkurat det. En etter en har de aller beste utøverne tilsynelatende tjent seg rike på sporten etter at Ole Kristian Furuseth startet oppturen for noen tiår siden.

Men de er nok blitt enda rikere på det kameratskapet som fulgte med, og jeg unner Henrik å innse akkurat det,

MORSOMST: Lite landslag med maks suksess og glede: Kjetil Jansrud, Aksel Lund Svindal og Aleksander Aamodt Kilde. FOTO: AP/Alessandr Trovati.
MORSOMST: Lite landslag med maks suksess og glede: Kjetil Jansrud, Aksel Lund Svindal og Aleksander Aamodt Kilde. FOTO: AP/Alessandr Trovati. Vis mer

DET er dette venneskapet blant de aller sterkeste som gjør at det helg etter helg, skinner av reportasjene om de gutta som nå skulle vært Henriks beste kompiser. Altså Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Aleksander Aamodt Kilde og de andre norske alpinistene som sammen har skapt et forbløffende sterkt landslag av et ganske lite norsk sportsmiljø fordi de skjønner sin plass og funksjon i fellesskapet.

Hjemme hos Henrik Kristoffersen gjør de visst ikke det:

- Henrik er ikke et produkt av et system som heter Norges Skiforbund, fortalte pappa Lars Kristoffersen VG forleden. Han har mye rett i det. Pappa, Henrik og resten av familien har mest av alt stått på selv for å skape tidenes beste norske slalåmkjører

Men alt dette egne har skjedd i det norske fellesskapet der noen andre har bygget bakkene de trente i, satt opp heisene som dro dem opp og ryddet løypene de fikk kjøre ned.

Selv de mest egne blir altså ikke gode helt alene.

DE fleste blir heller ikke riktig glade uten at denne gleden angår flere. Derfor var den foreløpige kjennelsen fra Oslo Tingrett sist uke så viktig.

Der slo tingrettsdommer Kari Lunde fast at Henrik Kristoffersen som del av et fellesskap i norsk alpinsport, må kjøre videre med reklame på hjelmen for den sponsoren som Skiforbundet har avtale med. Selv den beste kan ikke presse fram retten til å ha privat sponsor utenfor det felles avtaleverket.

Dommerens grunnlag for avgjørelsen var hensynet til idrettsfellesskapets eiendomsrett over egne konkurranser; altså hvordan fellesskapet skaffer seg råd til å drifte leken for alle. Det er denne retten som er på spill her. Får Kristoffersen medhold, faller hele det solidariske inntektssystemet som idrettsbevegelsen bygger på. Det gjelder i første omgang norsk idrett, men kan få europeiske konsekvenser siden Kristoffersen-familiens krav også viser til EUs regelverk for fri konkurranse.

MEN uansett har dette konsekvenser for Henrik Kristoffersen selv. De ekstra millionene han måtte få ved å bytte ut Skiforbundets Telenor-logo på hjelmen med en egen Red Bull-reklame, rekker ikke til å dekke tapet av samhørighet.

Det er jo ikke ligningstallene det norske hjemmepublikummet etter hvert sjekker hos heltene sine. Det er egentlig bare rausheten.

Da er det best for Henrik Kristoffersen å legge på fortest mulig, før denne telefonregningen blir alt for dyr både for oss og ham.

FOTNOTE: Jeg har nylig hatt min årlige diskusjon med tidligere toppidrettsjef Bjørge Stensbøl. Den er nødvendig fordi mens Dagbladet og jeg ønsker en samlet norsk idrettsbevegelse, er han blant dem som mener dette fellesskapet i praksis holder de aller flinkeste nede. Derfor støtter Stensbøl også Henrik Kristoffersens rettssak mot Norges Skiforbund:

- Henrik har tatt belastningen for å vinne rettferdighet, skrev Stensbøl for en måned siden i en kronikk i Aftenposten. Den gamle sjefen for norsk eliteidrett syntes ikke alpinisten skyldte den norske idrettsbevegelsen noe fordi dette fellesskapet visstnok "ikke hadde tatt vare på ham", og føyde til:

- Hvor var dette fellesskapet da Henrik Kristoffersen var ung og lovende?

Nei, si det; kanskje hadde noen stått opp om morgenen for å få løssnøen ut av bakken, kanskje satt det noen i heisbua eller kanskje hentet noen inn portene om kvelden.

Men hvem så dem? Det er vel best at Stensbøls tidlig utvalgte norske enere i framtida lærer seg å overse slike ganske alminnelige medlemmer i idrettsbevegelsen. For mye sidesyn kan jo påvirke tørsten til å bli vinne, og Red Bulls lyst til å betale for alle de nye stjernene våre.