Tenk nytt, Høgmo

Rosenborg ble ikke gode selv om Frode Johnsen scoret et vanvittig flott seiersmål på Ullevaal. De ble bare glade.

ULLEVAAL (Dagbladet): Når det verbale alibiet «prestasjonene var gode» med et par hederlige unntak ikke lenger eksisterer har RBK svært lite å si til sitt forsvar. Det er problematisk for Per-Mathias Høgmo. For selv om Rosenborg vant i Oslo denne søndagskvelden er ikke laget i nærheten av å likne på en tittelutfordrer.

Vurdert på bakgrunn av gårsdagens prestasjoner likner de mest på et lag i den andre enden av tabellen.

FØRSTEOMGANGEN I GÅR var så skremmende dårlig at Rosenborg kan takke keeper Lars Hirschfeld for at kampen ikke var avgjort til pause. Redningene han gjorde på Magnus Powells heading og Enrique Ortiz sitt vanvittig lekre skudd med yttersiden av høyrefoten, var forskjellen på 1-0 og 3-0 til Lyn. For foran den kanadiske målvakten gjorde nemlig RBK alt de kunne for å gjøre Lyn gode.

Og det verste er at de lykkes.

Det føles litt rart å slakte et lag som har slått Lyn på Ullevaal. Man må jo ha gjort noe bra når man vinner 2-1. Men det RBK-gode i går begrenser seg til det som skjedde rundt de to scoringene.

Pluss det faktum at det er lov å ha en fenomenal keeper.

Per-Mathias Høgmo var tydelig opprørt da han gikk til pause i går kveld. Jeg vet ikke hva han sa - jeg så bare at han var forbannet. Og han har ingen grunn til å være i spesielt mye bedre humør selv om Rosenborg ranet til seg alle tre poengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lettet, ja - men ikke fornøyd.

DET ER TIL Å UNDRES på hvordan så mange gode fotballspillere klarer å bli så svake som det RBK var denne kvelden. Samtidig er det uforståelig at trønderne per dato framstår som et lag uten noen som helst form for angrepsplan. Ja, jeg ser at det er upresist og at de fleste bevegelsene stoppes før de er kommet i gang, men jeg ser også at det mangler vilje og tæl. Og uten synlig lyst til å vinne fotballkamper må man ha den flaksen Rosenborg hadde i går for å komme ut på topp.

Kan hende en selvransakelse må til på Lerkendal.

For Per-Mathias Høgmo vil aldri få den tida han ber om. Ingen RBK-hjerter kjøper argumentasjonen om at målet for årets sesong er å bli bedre enn i fjor. For etter strake 13 seriemesterskap før det glapp i fjor skal Rosenborg i utgangspunktet vinne Tippeligaen.

Hvert år.

FOTBALL-NORGES MEST OMTALTE og tidligere opp i skyene roste kollektiv er ni serieomganger inn i 2006-sesongen ei gruppe på felgen. Rosenborg henger rett og slett ikke sammen som lag. Og i tillegg til at det gjøres grove kollektive feil florerer også de individuelle missene. Mot Lyn var det flere ganger upressede RBK-forsvarere som startet de største målsjansene for hjemmelaget.

Fra Trondheims-kanten har jeg fått en leksjon i at «man begynner ikke å spille trompet når man har spilt fiolin i 20 år». Underforstått - det er uaktuelt for RBK å spille noe annet enn tilnærmet 4-3-3. Men når sammensetningen av offensive spillere nærmest skriker etter 4-4-2, og strengene på fiolinen helt åpenbart har røket, vil det kanskje være smart å prøve noe annet.

I hvert fall som et forsøk.