Tent av norsk suksess

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Det eneste som var spennende i gårsdagens herrestaffet, var hvor mange norske lag som skulle komme på pallen. Det ble to. Men selv det var ikke nok til å skremme utlendingene. Ingen tror den norske dominansen vil vedvare.

I går var det Finland som var nærmest Norge. Sjøl om Mika Myllylä & co var sjanseløse i sesongåpningen, var det ikke mye bekymring å spore i finnens ansikt i går.

- Jeg føler meg veldig sliten om dagen. Jeg har trent veldig hardt. Dere må huske at det er to og en halv måned til VM i Lahti, sier han til Dagbladet.

Skjerpet

For Myllylä blir tent av den norske dominansen.

- Det virker skjerpende. Min motivasjon er alltid best når striden i toppen er hard, sier han på sin karakteristiske finsksvenske dialekt.

Norge bør ikke avskrive den finske luringen. Jeg gjengir på originalspråket:

- Minns bara en ting: Jag gir aldrig upp! ler Myllylä.

Han tror faktisk den fantastiske bredden i norgestoppen kan ha en negativ side.

- Det er så vanskelig for dem å komme på laget at løperne er nødt til å toppe formen tidlig i sesongen. Derfor er det ikke rart at de dominerer i åpningsrennet, mener Myllylä.

Slipper opp

Kristen Skjeldal gikk samme etappe som Myllylä i går. Og han gikk tre sekunder kjappere enn finnen.

- Jeg har sluppet litt opp på treningen for å kunne hevde meg i dette rennet. Det har jeg vært nødt til for å kunne kvalifisere meg til å gå rennene i Europa, innrømmer Skjeldal.

Han kan ikke ta seg luksusen å stå over løp for å trene, eller hvile seg i form. Likevel er det ikke bare negative sider med at Norge har knallhard intern konkurranse.

- Siden vi er så mange, er jo sjansen stor for at noen er i form til en hver tid, sier Skjeldal.

Kvalitet

En annen fordel med bredden i toppen er kvaliteten på treningene. Skjeldal har vært på landslaget i ti år. Han har aldri sett en tøffere innstilling blant løperne.

- Det er skikkelig kniving. Treningen er tøffere.

Det er også litt av luksusproblemet til landslagstrener Steinar Mundal. Nå blir hans viktigste jobb å få løperne til å slappe av.

- Sånn som Thomas Alsgaard i dag. Han står over fordi han trenger hvile. Det var lurt. Vi må nok prate med løperne og fortelle dem at de ikke kan gå alt de vil.