NASJONALT ALVOR:  I dag avholdt kineserne en seiersparade på Tiananmen-plassen i anledning tildelingen av vinter-OL 2022 og 88 års dagen for opprettelsen av Folkets Frigjøringsarme. Det var en kontrast til nusselige vetter og troll på Lillehammer. FOTO: Xinhua/Sipa USA.
NASJONALT ALVOR: I dag avholdt kineserne en seiersparade på Tiananmen-plassen i anledning tildelingen av vinter-OL 2022 og 88 års dagen for opprettelsen av Folkets Frigjøringsarme. Det var en kontrast til nusselige vetter og troll på Lillehammer. FOTO: Xinhua/Sipa USA.Vis mer

Test mot den aller tyngste

Vinter-OL i Beijing blir en formidabel test på IOCs vilje til å bruke det som måtte være av den olympiske idrettens forvandlende kraft.

DET nesten helt jevne stemmetallet mellom Beijing og Almaty (44-40) på gårsdagens kongress i den internasjonale olympiske komite (IOC), forteller om en sterk vilje til å reformere bevegelsen. I utgangspunktet burde gigantiske Kina lett ha slått Kasakhstan-regimets vinterlige PR-framstøt i kraft av sin politiske makt. Likevel ble det nesten et flertall for et kompakt OL på natursnø.

Stemmegivningen indikerer at Lillehammer/Oslo hadde fått disse lekene om det politiske flertallet vårt i fjor høst hadde støttet søknaden, men det er nå så:

•• Den tradisjonelle vinteridretten kommer fort nok tilbake der den er klart mest elsket. I så måte risikerer ikke skiidretten like mye ved et kort Kina-eksil som den norske spurven.

Men der stopper også forsøket på morsomheter rundt dette valget av OL-by for 2022.

FOR Beijing-lekene vil komme med fullt alvor. Det var ikke tilfeldig at internasjonale menneskerettsforkjempere heller ønsket OL til familiedynastiet Kasakhstan enn ettpartistaten Kina. Begge er diktaturer,  men forskjellen slående:

•• Mens lille Kasakhstan allerede underveis i søkerprosessen tillempet egen lovgivning i homofiles rettigheter den liberale oppfatningen i de vestlige demokratiene, tilpasser Kina seg neppe seg noen ting.

Sommer-OL 2008 i Beijing-lekene som noen håpet skulle trekke verdens største land i retning vår vestlige standard for anstendige samfunn, ble i stedet etterfulgt av hardere tiltak mot flere av Kinas sentrale menneskerettighetsforkjempere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke rart at Minky Worden, sjef for den globale satsingen  i Human Rights Wacht, tvitret støtte til Almaty rett før kongressen til den internasjonale olympiske komite (IOC) i stedet valgte å gi vinter-OL 2022 til Beijing.

For i kraft av politisk og økonomisk tyngde får Kina det helst som landet vil.

NETTOPP denne tyngdekraften kommer til å utfordre det reformarbeidet som er i gang i IOC. Den brede negative reaksjonen mot den olympiske bevegelsen i forbindelse med russernes prestisjesatsing på Sotsji i 2014, var grunnlaget for den nyvalgte IOC-presidenten Thomas Bach til å reformere selve arrangementet.

På kort tid fikk han vedtatt et konkret program kalt "Agenda 2020"  som gjennomgående skulle forandre de olympiske leker fra et prestisjearrangement til et verktøy for gode sosiale endringer i den enkelte arrangørby.

GRUNNLEGGENDE menneskerettigheter står sentralt i disse endringene. For første gang må nå en vertsnasjon signere en kontrakt som gir landet forpliktelser både overfor OL-arbeidere, miljø og borgernes almene rettigheter.

For å sikre kvaliteten i denne kontrakten har IOC alliert seg med enkelte frivillige organisasjoner som for eksempel Human Rights Watch og den internasjonale arbeiderbevegelsen (ITUC), og med enda et OL i Kina vil det presse samarbeidsviljen direkte.

Eller som Human Right Watch sin Kina-leder Sophie Richardson sa det rett etter tildelingen:

- Det olympiske mottoet "Høyere, raskere og sterkere" er en perfekt beskrivelse av den kinesiske regjeringens angrep mot sivile rettigheter. Her er fredelige menneskerettsaktivister blitt arrestert rekordfort og fått røff behandling. Ved å velge Kina som OL-arrangør, har IOC allerede snublet i den første hekken i forsøket på å styrke menneskerettighetene.

MENS IOC sin egen evalueringskommisjon mener den har fått gode forsikringer fra kineserne om at disse rettighetene ikke vil bli brutt i forbindelse med vinter-OL, påpeker Human Right Watch den olympiske idrettens manglende kontrollrutiner for å følge opp brudd. Der vedtakene fra IOC altså er de beste, blir det mildt sagt utfordrende å følge dem opp i møtet med kinesisk nettkontroll, pressesensur og rettspraksis.

I tillegg vil den omdiskuterte bruk av vann til snøproduksjon i de tørre områdene rundt skianleggene i Zhangjiakou, teste IOC sitt nye krav om bærekraftige OL-arrangement. Totalt vil det gi maksimal oppmerksomhet nettopp de områdene der IOC-president Thomas Bach selv har gått i bresjen for en nødvendig revisjon av hele den olympiske tankegangen.

Skal han lykkes med å gjøre OL til et brukbart verktøy for å få et bedre samfunn, må han altså  starte i Kina som de siste årene har skaffet seg selvtillit til å gjøre omtrent som landet selv vil.

Stort vanskeligere kan det ikke bli.