SVÆRT GODT GRUNNLAG: To år med bare trening har gjort Therese Johaug til en enda bedre løper. Her med lillebror Karstein i Seiser Alm. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix
SVÆRT GODT GRUNNLAG: To år med bare trening har gjort Therese Johaug til en enda bedre løper. Her med lillebror Karstein i Seiser Alm. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Therese Johaug vinteren 2019

Tester avslører: Hun er blitt ekstremt sterk

Therese Johaug er svært godt forberedt til helt ny motstand.

VAL SENALES (Dagbladet): Etter to år er Therese Johaug tilbake i en sport der de utenlandske konkurrentene i mellomtida har kommet seg opp på et helt nytt nivå:

  • Charlotte Kalla er både mentalt og fysisk tryggere enn noen gang, Stina Nilsson har skaffet seg utholdenhet til å kunne vinne enda flere spurter og amerikanske Jessica Diggins har satt en ny standard på det å kjøre rått på ski nedover.

Pluss på med den effektive friteknikken til den nye olympiamesteren Ragnhild Haga og oppsiktsvekkende gode treningsøkter fra Ingvild Flugstad Østberg, så får du tilsynelatende en bredere tetkamp i kvinnelangrenn enn noen gang i år 1 etter Marit Bjørgen.

Men så var det Therese Johaug, da.

FOR en drøy måned siden i Livigno var herretrener Eirik Myhr Nossum spent på tida hennes på den spesielle strekningen i de svært bratte motbakkene opp Stelvio-passet, der de norske langrennsløperne kjørte intervalldrag i fri teknikk.

Da hadde han nettopp sett Simen Hegstad Krüger gjennomføre en av de råeste treningsøktene som noen gang har vært gjort av en norsk langrennsløper. Det skjedde mens resten av gutta fulgte bak opp bakkene med sterke resultater.

Krügers fantomtid var aldri i fare, men det er noen spesielt bratte partier der selv de aller sterkeste langrennsherrene ikke føler seg helt trygge i forhold til Therese. Som for eksempel i Therese Johaugs siste Tour de Ski der hun var raskere enn alle de svenske herreløperne opp den avsluttende slalåmbakken Alpe Cermis.

DEN ettermiddagsøkta i Livigno var ikke resultatene helt presise til å få målt akkurat det styrkeforholdet. Muligens like greit for et par av gutta. De jentene som kommer til å bli målt opp mot henne, vil straks se at oppvisningen i Lysebotn Opp på rulleski i sommer blir normalen:

  • Ingen følger Therese Johaug i de røffeste partiene.

Før comebacksesongen har hun gjennomført de hardeste testene bedre enn noen gang. Det kan forklares med glede og fysisk overskudd etter en to år lang treningsperiode, men også med et ganske sannsynlig hendelsesforløp:

  • All motgangen og all treningen har rett og slett gjort henne enda råere enn forrige gang hun vant Verdenscupen.

Det var tilbake i 2016. Da var Therese 379 poeng foran nummer to (Ingvild Flugstad Østberg). I fjor skilte da Heidi Weng vant, skilte det bare 62 poeng mellom de tre beste.

DA blir den største utfordringen for Therese fort hun selv. Den lyder kjent. Lenge slet Therese Johaug med å bruke den imponerende motoren sin effektiv. Hun ble for ivrig, spant gjennom løypa uten riktig kontakt med underlaget og tapte tid til Marit Bjørgen.

Alle forventningene til denne vinteren gjør den tekniske utfordringen enda større. Men kanskje er det her forvandlingen er tydeligst:

  • Det er en på alle måter mer moden Therese som drar i gang VM-sesongen på Beitostølen om noen uker.

Hun er sikkert både spent og nervøs, men kommer til å takle det bedre. Livet i all sitt mangfold og meningsløshet har tvunget Therese til å rydde opp litt hos seg selv. Langrenn er fortsatt viktig, men ikke lammende viktig.

Det er en avgjørende forskjell.

Og den gjør henne mye sterkere.

SPESIELT fordi denne eldre, i løypa mer avbalanserte Therese, også er tilbake som en teknisk sett dyktigere skiløper. I den lange konkurransepausen har hun med hjelp av erfarne Pål Gunnar Mikkelsplass tatt systematisk tak i sine svakeste partier.

Den største forskjellen kommer i selve marsjfarten i lett terreng. Nå blir det mer ro til å få maksimal kraft ned mot snøen. Mikkelsplass har lirket henne inn i bedre posisjoner for å få fram denne kraften. Resultatet er blitt en høyere, mer stabil fart der det er flatt.

DET som gjenstår, er selve spurten. Også der er framgangen markant, men den er samtidig mer sårbar.

Spurt er i seg selv maks stress. Det gir større fare for å glippe ut av nye, gode tekniske rutiner.

Hvor stor fare, vet hun kanskje ikke selv før de første spurtoppgjørene kommer på fellesstartene. Akkurat nå er det noen andre varsellamper som lyser rødere.

For blir det egentlig så mange avgjørende spurter i kvinnelangrenn til vinteren med en ekstremt sterk Therese Johaug på startstreken?