Ståle Solbakken Qatar-boikott

Tett knyttet til Qatar

Folk kan spare seg å mobbe den nye landslagstreneren Ståle Solbakken og hans gjeng. På noen dager har de gjort mer enn de fleste i boikottsaken nettopp fordi all fotballen er tett knyttet til Qatar.

SNUR NEDTUREN PÅ BANEN? Ståle Solbakken var klar i tilbakemeldingene etter tapet mot Tyrkia. Om det hjelper, får du se mot Montenegro i kveldens VM-kvalik. I mellomtida har Solbakken og landslaget hans vakt oppsikt i hele fotballsporten for et tydelig politisk engasjement. FOTO: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

er det fritt fram å sparke på et norsk fotballandslag som ligger nede, men det er sparking i løse lufta. Altså helt uten effekt.

Sånt kan være dumt nok når det gjelder det som foregår ute på banen. Her er det ikke fortjent engang:

  • Ingen av de som nå blir sparket på, har gjort noe annet enn å spille to fotballkamper; en middels og en svak.

Sånt er der og da nedtur nok for oss som heier på suksess for norske landslag, men knapt noe mer.

Det er derimot spørsmålet om hvordan idretten vår skal stå opp for de etiske verdiene bak leken. Dette er dypest sett avgjørende for våre egne liv. Hva som er verdt å ta vare på.

Og da kan kritikerne spare seg å blande sammen skuffende fotballresultater og et fotballandslag med gode holdninger.

FOR om enkelte synes det er lett å le av et landslag som eventuelt sier nei takk til en VM-invitasjon uten å ha blitt invitert, er Norge på et par dager blitt en viktigere fotballnasjon enn noen gang:

- Se mot nord når det gjelder Qatar-VM og moralsk kompass, skrev The Guardian forleden.

Det er er denne britiske storavisa som de siste åra har holdt oppe presset mot den rå behandlingen av fremmedarbeiderne i liksom-landet Qatar. Seinest med rapporten for en måned siden som estimerte et dødstall blant disse arbeiderne til rundt 6500 bare i perioden etter at det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) i 2010 bestemte seg for å støtte arabisk turistindustri med verdens nest viktigste sportsarrangement.

Nå er det et sportslig utskjelt norsk fotballandslag som mest effektivt har dratt kampanjen videre.

DET skjedde fordi en enkelt trener våget mer enn vanlig ved å ta sine egne etiske verdier på alvor. Det var Ståle Solbakken som ringte en kreativ kompis på Hamar og fikk hjelp til å lage T-skjorter med påtrykt budskap som resten av verden kunne forstå.

Ikke noe strategimøte, ikke noe seminar og ingen kongress. Bare en samvittighet, noen tanker og et par konkrete handlinger kamerater imellom. Det som skjer i Qatar etter fotball-VM får vise om dette blir en lærebok for endring, men effekten rent kampanjemessig er formidabel.

På bare noen dager har flere av de mest tradisjonsrike fotballnasjonene sluttet seg til. Først Tyskland, så Danmark, så Nederland og snart England.

DA har dette lokale norske initiativet som startet rundt TIL i Tromsø, fått en link mot selve VM-sluttspillet neste vinter.

Den internasjonale mediedekningen de siste dagene har vært ekstremt stor. Nå forteller også det Qatar-baserte arabiske nyhetsstedet Aljazeera om bakgrunnen for denne nye protestbølgen som Norge har startet, og hvilke krav de viktige fotballnasjonene setter til VM-arrangøren.

Nyhetsdekningen inn i Qatar gir aksjonen en helt annen påvirkningskraft.

Og det er forsiktig sagt nødvendig.

FOR det er bare en drøy måned siden det regime-tro Shura-rådet i Qatar foreslo nye regler for landets fremmedarbeidere som speiler alvoret i dette oppgjøret. Der ble blant annet antall mulige jobbskifter for en fremmedarbeider satt til maks tre, med en bestemmelse om at slike skifter bare kan utgjøre 15 prosent av arbeidsstokken i et firma.

I praksis vil de nye reglene begrense fremmedarbeidernes frie valg ytterligere. For eksempel er nå hver tiende arbeider igjen avhengig av arbeidsgiverens tillatelse for å reise, etter at myndighetene midt i januar opphevet ordningen med at fremmedarbeidernes utreise fra Qatar måtte godkjennes av arbeidsgiver.

Selve muligheten for å bytte arbeidsgiver vil heretter bli avgjort i en statlig komite under Arbeids -og Administrasjonsdepartementet (MADSLA). Minimumslønnen i Qatar ble i fjor høst hevet til rundt 2500 kroner i måneden.

PRESSET fra omverdenen på en mer human behandling av fremmedarbeidere, har altså forsiktig sagt ikke hatt noen radikal effekt. Mer enn ti år etter at Qatar fikk VM, er framgangen så der.

Dette er jo bare et forsiktig vestlig press, og det gjennom et FIFA som i denne perioden er skandalisert på grunn av fotballsjefenes personlige grådighet.

Nå er de storpolitiske rammene også endret. Nylig ble Qatar forsonet med mektige Saudi-Arabia og de andre naboene etter en tre år lang politisk krise.

Ingen vet hvordan denne siste endringen vil slå ut på fotballens famlende forsøk på å bruke VM til å endre Qatars sosialpolitikk i mer human retning, men dette er neppe noen liberal arabisk forsoning.

OG da er vi tilbake til fotballen selv. Årsaken til dette problemet er selve VM-tildelingen. Derfor blir løsningen nå egentlig bare FIFAs egen vilje til å fremme politiske markeringer inn i VM-sluttspillet:

  • Men i det presset har den internasjonale fotballen til gjengjeld absolutt alle muligheter. Det er fordelen ved å være tett knyttet til Qatar.

Helt til VM-finalen 18.desember 2022 står FIFA i realiteten fritt til å bruke hvilket som helst virkemidler for å synliggjøre sportens sosiale ansvar. Så sterkt er selve VM-produktet fotball.

Men om det blir brukt, er en helt annen sak.

SANNSYNLIGVIS vil de fleste nasjonale fotballforbundene selv si nei til boikott. Slik blir det VM-sluttspill i Qatar uansett.

Spørsmålet er mer hvor hardt de vestlige forbundene vil presse på for at deres spillere og trenere skal få markere menneskerettigheter under selve verdensmesterskapet.

Der har FIFA-ledelsen foreløpig vært pragmatiske, og godkjent T-skjorte- aksjonene. Men det er nødvendig med et sammenhengende vestlig supporter -og sponsorpress for at en slik linje skal holde helt inn til full TV-oppmerksomhet på VM-arenaene.

IMENS blir vårt lille bidrag å skille tydelig mellom landslagets varierende resultater og den internasjonale PR-suksessen som norsk fotball nå opplever. Det er ikke for mye forlangt av et norsk hjemmepublikum som allerede omtrent har glemt hvordan det er å oppleve sluttspill.

Om 20-åringen Erling Braut Haaland tilfeldigvis ikke har laget de målene han ellers gleder oss med, har han og de andre spillerne stått oppreist utenfor banen.

For Haaland har det skjedd selv om han allerede som mye av fotball har sin egen Qatar-historien. Det er ikke mer enn noen måneder siden han var i Doha for å bli behandlet for en hofteskade, og nå har han en agent i Mino Raiola som er opptatt av å ta vekk ansvaret for spillerne sine i boikottspørsmålet:

- Hvorfor lot Railo Haaland fly til Qatar?, spurte den spanske sportsavisa Marca rett før nyttår.

Svaret var at dette landet siden 2004 bevisst har bygget opp en medisinsk sportsekspertise som drar stjerner til Doha og behandling der på den ortopediske klinikken Aspetar.

Da krever det noe av Norges stjerne å være tydelig i denne norske aksjonen for menneskerettigheter. Og det i en internasjonal fotballsport som de siste tiåra ofte har ødelagt for seg selv.

Bare det er bra jobba.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer