Tetteys scoring fornærmet Italia, og der Norge er nå gjør du ikke slikt ustraffet

Prosjekt Høgmo har så langt gjort at Norge kan yppe seg mot Italia. Men vi var ikke i nærheten av å slå dem.

ROMA (Dagbladet): Drømmen om en direkte EM-billett var ikke bare for god til å være sann. Den var så og si umulig. Italia er jo fortsatt Italia selv om laget er midt mellom to generasjoner og FIFA-rankingen fornærmer dem kraftig(17. plass). Norge (34) er fortsatt bare Norge, et uferdig lag, sårbare for personlige feil. Og derfor gikk det som det måtte gå på Olympiastadion i Roma, arenaen Italia aldri har tapt en kvalifiseringskamp.

Det gikk ikke.

Vi var, selv om vi holdt 1-0 til 73 minutter, egentlig ikke i nærheten.

FOR ITALIA VAR ikke bare litt bedre enn oss. I periodene de plaget oss som mest var det klasseforskjell. Og derfor klarte vi ikke å hindre dem i det som var et av kampens overordnede og defensive norske mål, innlegg fra kantene, og derfor evnet vi heller ikke å holde i ballen og spille av press de gangene vi trengte et pusterom.

Da Italia bestemt seg for å ta oss på 0-1, så gjorde de det.

Som om Alexander Tetteys sjokkerende scoring hadde fornærmet dem på det groveste.

DET ER FULLT mulig å si at Haitam Aleesamis brøler snudde kampen for Italia. Og at det kunne sett annerledes ut om IFK-backen hadde vært bedre orientert og følt italieneren han hadde i ryggen. Tabben han gjorde var jo i kategorien selvmord på en fotballbane. Dempingen som var ment for Ørjan Nyland var jo en ferdigscoret pasning for Italia. Men selv om omleggingen til 4-5-1 gjorde at vi rett før 1-1 begynte å ane at det verste italienske trøkket kanskje var over, så er jeg rimelig overbevist om at Antonio Contes mannskap hadde et gir til.

Det at de ikke var fornøyd med å unngå tap, men kjørte på for seier, forteller meg at de sansylingvis hadde to gir også.

DENNE HØSTENS SYNLIGE framgang har tatt Norge langt, men ikke så langt. Så lenge det ligger et lite snev av betydning i potten - og i Italia står fortsatt ære og stolthet høyt oppe på prioriteringslista, det holder å nevne Contes litt fornærmede forundring over hvordan fotballens øverste organ kan ha regnet seg fram til at Belgia skal være foran Italia på FIFA-rankingen — vil en av verdens største og mest betydningsfulle fotballnasjoner ikke tillate slendrian. Og vi er ikke kommet dit at vi kan ri av en sensasjonell ledelse, i hvert fall ikke i Italia.

Så lenge en kamp som ikke betyr noe for selve kvalifiseringen, men som betyr mye for stolthet og selvbilde, gjør Italia bare det de må gjøre.

De reiser seg fra 0-1, produserer og mørner motstanderen, og vinner.

SØNDAG TREKKES LAGET som nå står mellom oss og neste sommers sluttspill. Alternativene våre er Ukraina, Bosnia, Ungarn og Sverige. Og når kampene spilles i løpet av en snau uke i midten av november er Per-Mathias Høgmo tilbake der han var før Bulgaria-kampen i Sofia, han må vinne. For når Island, Albania, Wales og Nord-Irland skal til EM, skal selvfølgelig vi dit også.

Hvis ikke er denne kvalifiseringen en skuffelse.

I KORTE PENGER koster det NFF i underkant av hundre millioner kroner å misse EM. Det er før langtidseffektene, eller synergiene som det så fint heter. Og da er vi ikke en gang kommet til salget av den neste TV-avtalen, hvis anbudsdokumenter klargjøres i disse dager.   Forskjellen på salget med og uten landslaget i EM, der fotballinteressen i folket vil styre markedet, kan utgjøre en forskjell på flere hundre millioner kroner.

DET ER PRESSET som hviler på lagets og Høsmos skuldre. Det handler nemlig ikke bare om EM neste sommer. Det handler også om den norske fotballens framtid på lang sikt. Der forutsetningene for å lykkes ved neste korsvei, VM-kvalifiseringen til Russland 2018, vil ære avhengig av om vi lykkes nå.

FORSKJELLEN PÅ ET snaut år i vakum - der du før EM blir brukt som sparringpartner for de som skal dit - og åtte måneder med planlegging, optimisme, betydningsfulle treningskamper og til slutt selve EM-sluttspillet, er nemlig større enn natt og dag. Det må også regnes inn en måned fram i tid. Betydningen av to kamper i november strekker seg langt ut over det som skal skje i Frankrike neste sommer. Hvilket betyr at lagets konkurransedyktighet i en VM-kvalifisering med Tyskland og Tsjekkia vil styrke seg betraktelig om arbeidsforholdene og mulighetene til utvikling optimaliseres de neste ti månedene.

Og bare EM kan ordne det.