TUNG START: Thierry Henry ble hentet av Arsène Wenger i 1999. Den tidligere angriperen sleit stort i starten av karrieren. Foto: Sinead Lynch / AFP / NTB Scanpix
TUNG START: Thierry Henry ble hentet av Arsène Wenger i 1999. Den tidligere angriperen sleit stort i starten av karrieren. Foto: Sinead Lynch / AFP / NTB ScanpixVis mer

Thierry Henry holdt på å gi opp spissplassen i Arsenal, så endret alt seg

Thierry Henry har nå fått sin første managerjobb i Monaco, men ting var alt annet enn enkelt for franskmannen før han for alvor slo igjennom i Arsenal.

Thierry Henry visste at noe måtte endres. Avgjørelsen hans var tatt - den morgenen skulle han gå inn på kontoret til Arsène Wenger og si til manageren at han ikke ville være spiss lenger.

Det var ikke slik at noen ville bry seg uansett. Ikke fansen, som hadde vært skuffet over 22-åringens første måneder i Arsenal, og iallfall ikke Henry selv, som hadde fått selvtilliten fullstendig ødelagt etter en tøff start på livet i Nord-London.

Lagkamerat Patrick Vieira ertet ham for sjansesløsingen, men innerst inne ble Henry såret over det.

Og han var jo egentlig en ving, var han ikke? Energisk, grasiøs, direkte - det passet stilen hans. Det var der han hadde spilt for Monaco med suksess, for Frankrike under 1998-VM - hvor han ble toppscorer for nasjonen - og deretter for Juventus. Det er slik alle kjenner ham og hvordan han også så på seg selv.

Men Henry gikk ikke inn på kontoret til Wenger den dagen, og han sa aldri at han ikke ville være spiss lenger. Da han ankom treningen hadde han ombestemt seg. La oss gi dette et nytt forsøk, tenkte han.

Arsène visste alltid best. Da han signerte Henry for Juventus for en ny klubbrekord (11 millioner pund) i august 1999, var intensjonen hele tiden at han skulle spille på topp.

Wenger hadde fortalt Henry at han ønsket å signere ham på et fly fra Italia til Paris noen måneder tidligere, et tilfeldig møte mellom duoen, hvor Wenger skal ha sagt til unge Henry:

- Du kaster bort tiden din på vingen. Du er en nummer 9.

Wenger ønsket egentlig å snappe opp Henry før han dro til Juventus, men den italienske klubben hadde dypere lommer. Spilleren ringte Wenger 30 minutter før han signerte på den prikkete linja, men da var det allerede for seint.

Hans tidligere manager hadde alltid vært mannen som innså hvor stort Henrys potensial var i Monaco, hvor Wenger ga ham debuten som 17-åring, før han ble sparket 17 dager seinere på grunn av klubbens dårlige start på 1994/95-sesongen.

Henry hadde scoret mange mål på ungdomsnivå, da han ifølge egne ord følte seg som «en ekte spiss». Men han ble sett på som for fersk til å kunne levere det samme på A-laget.

Monaco hadde også den målfarlige brasilianeren Sonny Anderson, som ledet angrepet den gangen, så Henry tilbrakte sine kampene på venstrevingen, hvor han fikk vist fram egenskapene sine. Gradvis hadde hans naturlige posisjon blitt unaturlig.

I MONACO: En ung Thierry Henry i Frankrike. Foto: Patrick HERTZOG / AFP / NTB Scanpix
I MONACO: En ung Thierry Henry i Frankrike. Foto: Patrick HERTZOG / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Sammenliknet med Anelka

Innen han kom til Arsenal, to uker før han fylte 22 år, sleit Henry med mer enn bare bytte av posisjon. The Gunners hadde kvittet seg med Nicolas Anelka, som ble kjøpt av Real Madrid for 23 millioner pund, og trengte å erstatte toppscoreren sin som bare var et mål unna å bli toppscorer i Premier League 1998/99-sesongen.

Arsenal hadde signert VM-helten fra Frankrike i 1998, Davor Suker, for 3,5 millioner pund dagen før Henry ankom, men kroaten var verken ung eller fransk.

Det var derfor Henry som ble sammenliknet med Anelka fra starten av - han hadde vært på talentakademiet Clairefontaine et år før Anelka, men ble sett på som mindre talentfull. Duoen var venner til tross for at Anelka hadde delvis skyld i at Henry spilte for Frankrikes U21-landslag på tidspunktet.

Henry var ikke bekymret over sammenlikningen i tidlige intervjuer, mens Wenger gikk hardt ut mot Anelka.

- Hvis du ikke vil det skal bli sammenlikninger bør du bli værende hjemme. Hvis du ønsker å bli en stor spiller, går du ut og viser det på banen. Han har kvalitetene til å gjøre det like bra som Nicolas. Thierry er mye mer utadvendt enn det Nicolas var. Han er en lagspiller som vil jobbe hardt for hele laget.

BLE SAMMENLIKNET: Nicolas Anelka (t.v.) og Thierry Henry. Foto: Francois Mori/AP/NTB Scanpix
BLE SAMMENLIKNET: Nicolas Anelka (t.v.) og Thierry Henry. Foto: Francois Mori/AP/NTB Scanpix Vis mer

Ny hund, gamle triks

Men den nye stjerna hadde allerede kommet til Highbury uten selvtillit. Han hadde ikke opplevd stor suksess i Juventus, men det er overdrevet at han sleit skikkelig.

For det første ankom han midt i januar 1999, da Den gamle dame var nummer ti i Serie A og var desperate etter scoringer - etter bare 18 mål på 17 kamper. Han signerte for manager Marcello Lippi, men treneren forlot klubben tre uker etterpå.

Henry startet 12 av de 14 kampene han var tilgjengelig under sin nye manager Carlo Ancelotti.

- Og i de siste fem eller seks kampene, scoret jeg eller hadde en målgivende pasning, sa Henry seinere til FourFourTwo.

- En av de to. Det er sant at det tok meg noen kamper å bli vant til systemet, fordi vi spilte i en 3-5-2-formasjon jeg ikke var vant til, men jeg tilpasset meg raskt og begynte å spille bra.

Det var en grunn til at forventningene var høye. Til tross for sin unge alder, hadde Henry allerede spilt i semifinalen i UEFA Cupen og Champions League, vunnet Ligue 1 og VM med Frankrike (selv om han ikke spilte finalen takket være Marcel Desaillys utvisning).

Da han ankom Arsenal i august, var grunnen til at han tvilte på seg selv mangel på spilletid som spiss. Som Henry seinere uttalte den sesongen:

- Jeg måtte lære alt om kunsten å score mål på nytt.

Det handlet om mer enn det. Det han hadde opplevd tidligere føltes ikke som stort da han begynte å spille med lagkameratene i Arsenal.

- Selv om jeg ankom som VM-vinner, var jeg ingenting. Og det var fortjent. Jeg hadde ikke vunnet noe i Arsenal, så hvem var jeg? Jeg var bare en tilskuer i begynnelsen.

VANT VM: Thierry Henry var med på å vinne VM med Frankrike. Her er han med lagkamerat Emmanuel Petit. Foto: GABRIEL BOUYS/STF/NTB Scanpix
VANT VM: Thierry Henry var med på å vinne VM med Frankrike. Her er han med lagkamerat Emmanuel Petit. Foto: GABRIEL BOUYS/STF/NTB Scanpix Vis mer

Ble til noe

Henry scoret ikke i sine åtte første kamper for Arsenal. I midten av september fant han endelig veien til nettmaskene på The Dell da han avgjorde kampen mot Southampton i det 79. minutt.

Henry kom innpå som innbytter i kampen åtte minutter tidligere. Det gjorde også oppasseren hans, Hugo Almeida, som fikk debuten sin takket være en skade på Claus Lundekvam. Henry vendte bort Almeida og sendte ballen i en vakker bue forbi keeper Paul Jones.

Henry startet ikke Arsenals neste kamp fire dager seinere, en gruppespillskamp i Champions League mot AIK på Wembley, men assisterte Davor Suker før han scoret 3-1-målet da han kom inn fra benken.

Likevel ville ikke sammenlikningene med Anelka gå bort. Ifølge engelske The Times «misbrukte Henry sjanser som Anelka ville scoret på». En av de var en stor bom fra kloss hold.

- Hvis vi ikke hadde vunnet kampen, ville det føltes som jeg hadde sviktet alle, sa Henry etter kampen.

- Jeg så på klokka og visste at jeg hadde ni minutter på meg til å fikse det.

Det gjorde han selvfølgelig, men de tidlige tankene plaget ham de første fire månedene på Highbury. Henry hadde bare scoret to mål på sine første 17 kamper i alle turneringer, og situasjonen preget ham.

Utad snakket han om tålmodighet, men det som fulgte etter seieren over AIK var sju nye målløse kamper. Han spilte fortsatt ving i denne perioden.

- Jeg tror sjefen vil at jeg skal spille en mer sentral rolle, sa Henry.

- Det er fint, men det betyr at du må time løpene dine på en helt annen måte. Det tar tid.

Alt endrer seg

Vendepunktet i Henrys første sesong i Arsenal var til og med en kamp han ikke scoret i, han hadde heller ingen målgivende pasning. Det skjedde 25. november 1999, mot Nantes i UEFA Cupen. The Gunners hadde ikke tatt seg videre fra Champions League-gruppa og befant seg i Europas andreturnering.

Henry hadde erstattet Freddie Ljungberg da Arsenal ledet 1-0 med 20 minutter igjen å spille på Highbury, og selv om han ikke maktet å score, så den unge franskmannen livlig ut og skapte sjanser på løpende bånd.

Wenger grep muligheten. I den neste Premier League-kampen mot Derby tre dager seinere tok han ut Henry på topp sammen med Dennis Bergkamp for første gang. Henry var spent, for han visste at dette var hans store sjanse til å bevise at han kunne levere. Men han ville ikke skuffe noen - særlig ikke Wenger, som hadde støttet ham mest og var hans «spirituelle far».

Da Henry ble byttet ut i det 72. minutt, var det til stående applaus. Arsenal hadde havnet under etter to minutter takket være Daniel Sturridges sjokkscoring på Highbury, men Henry utliknet med en god avslutning ni minutter seinere, før han scoret det som seinere skulle vise seg å bli matchvinnermålet på vakkert vis seks minutter ut i andre omgang.

Neste dag skrev The Times at scoringene var «klassisk vakre, en kombinasjon av fart, god ballbehandling og overblikk som viste at Arsenal-erstattere kan avslutte».

Henry har seinere uttalt at det var mål som ble scoret av en «skikkelig spiss». Wenger håpte på sin side det bare var starten.

Samme dag hadde Nicolas Anelka nektet å spille for Real Madrid mot Celta Vigo, fordi han hevdet (uten at noen trodde på ham) at han hadde skadet kneet. Fire måneder i sin første sesong på Santiago Bernabéu hadde han ikke scoret mål, og det fortsatte fram til 26. februar.

I mellomtida brukte Henry fortsatt kollektivtrafikken for å komme seg rundt i London, seks måneder etter debuten for Arsenal. Han kunne dermed ta toget hjem etter kamp hvis han trengte det («I Frankrike ville det vært umulig å gjøre det») og nøt fansen reaksjon når de så ham. Men det varte ikke lenge, for han var i ferd med å spille seg varm i Arsenal.

To kamper etter Derby-kampen, scoret han utlikningen mot Wimbledon, før han slo en assist til Kanu og scoret selv i en 2-0-seier over Leeds.

- Han ville ikke scoret det målet for tre måneder siden, sa Wenger, som på dette tidspunktet var langt fra den eneste som så hva Henry kunne utrette på topp.

Ingen kamprapporter nevnte Anelka lenger. 15. januar scoret han to ganger i en 4-1-seier over Sunderland, hvor han grunnlurte den 37 år gamle tidligere Arsenal-spilleren Steve Bould, i det som var en pinlig duell for sistnevnte.

To kamper seinere hamret han inn en volley mot Bradford som gjorde at han nå sto med åtte mål på ti kamper.

VENDEPUNKTET: Thierry Henry storspilte mot franske Nantes. Foto: Franck Prevel/AP/NTB Scanpix
VENDEPUNKTET: Thierry Henry storspilte mot franske Nantes. Foto: Franck Prevel/AP/NTB Scanpix Vis mer

I storform

De siste to og en halv månedene i 1999/2000-sesongen var det umulig å bryne seg på Henry. Arsenal pløyde seg gjennom UEFA Cupen, hvor de slo ut Deportivo La Coruna og Werder Bremen på vei til semifinalen, hvor Henry scoret fire mål på fem kamper.

Scoringen mot Bremen startet en rekke på ti strake kamper med nettkjenning, før han fikk et hardt idømt rødt kort mot det tyske laget, noe som gjorde at han mistet den første semifinalekampen mot Lens, før han var ute i to kamper med skade.

Han scoret blant annet vinnermålet fra krittmerket i sitt første London-derby mot Tottenham, og en fantastisk dobbel mot Chelsea.

Dette var Henry som Arsenal-fansen omsider ble kjent med og elsket i sju sesonger. En grasiøs spiller som skjøt ballen i mål for gøy og viste en mentalitet som gjorde ham overlegen i forhold til konkurrentene.

- Han er som en bokser, sa Wenger da han returnerte fra skade og scoret to mål mot Chelsea.

- Han er sterk og 22 år gammel. Han kan dytte alle i verden til siden.

Henrys sesong endte ikke akkurat som han hadde håpet. Selv ikke franskmannens fantastiske form hjalp Arsenal i UEFA Cup-finalen mot Galatasaray, hvor tyrkerne vant på straffespark. Og selv om historien viser at Arsenal ble nummer to i Premier League den sesongen, var det aldri realistisk at de skulle vinne tittelen.

Wengers menn var ute av tittelkampen ved juletider og endte 24 poeng bak et dominerende Manchester United (men 15 poeng foran Leeds på tredjeplass).

Men dette var sesongen da Henry slo ut i full blomst og ble en dødelig angriper, og startet et kjærlighetsforhold med Arsenal som varte lenge etter at han dro til Barcelona i 2007.

Da han returnerte til oppkjøringen foran sin andre sesong med Arsenal, hadde han vunnet EM med Frankrike hvor han startet fem av seks kamper - tre av dem ved siden av Anelka - og scoret tre mål på veien til triumf.

- Jeg liker ikke å sette spesielle mål for meg selv, for det er ikke noen vits å sette seg selv under press, sa Henry i midten av desember 1999, to uker etter at han senket Derby som spiss.

- Når det er sagt, ønsker jeg å bli husket som en fantastisk spiller.

Du skulle bare visst, Thierry