REKRUTTERING: Vålerenga skal bli best i Norden på spillerlogistikk. Her er VIF-trener Ronny Deila med Samuel Fridjonsson og Chidera Ejuke, som ble hentet i 2016 og 2017. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
REKRUTTERING: Vålerenga skal bli best i Norden på spillerlogistikk. Her er VIF-trener Ronny Deila med Samuel Fridjonsson og Chidera Ejuke, som ble hentet i 2016 og 2017. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Eliteserien starter om to måneder

Ti år etter Martin Andresen skal Vålerenga nok en gang bli best i Norden. Inntil videre er de bare best i store ord

Vålerenga skal bli best i Norden på spillerlogistikk. Det er ikke jeg som sier det, det er Vålerengas nye sjefspeider, Lars Tjærnås.

AMBISJONER ER VEL og bra uansett hva du driver med her i livet. Du må ha noe å strekke deg etter for å evne å flytte grenser. Det har vi i norsk fotball. På det området er de fleste – både klubbene og Norges Fotballforbund – flinke til å snekre sammen handlingsplaner med hårete mål og definerte målsettinger.

I mørke epoker, i hvert fall hva toppfotballens resultater angår, er det vi gjerne klamrer oss til her i AS Steinrøysa.

Drømmene.

RUNDT ÅRTUSENSKIFTET, DA Norge hadde sitt beste landslag, et lag med bedre spillere enn 90-åras Drillos, skjønte vi at vi ikke kunne bli best i verden til å spille fotball. Men vi ønsket å være best i noe. Fra Ullevaal stadion gikk det derfor ut et budskap om at Norge skulle bli best i verden på holdninger og – hold deg fast – restitusjon.

VIF-SPEIDER: Lars Tjærnås. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
VIF-SPEIDER: Lars Tjærnås. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

DET MED HOLDNINGER gikk i vasken i første forsøk da spillerne med "Fem om dagen" på treningstøyet satt og hygget seg til fem om morran i en bobil på parkeringsplassen utenfor landslagets hotell under EM i Nederland og Belgia. Det andre ble tiet i hjel da forståelsen av målsettingen sank inn, at Norge skulle bli best i verden på det som skjer etter at det du trener, jobber, sliter og planlegger for er over – kampene.

MAGEMÅL OG FOKUS kan det derfor være litt verre med. Det er noen ganger ikke-eksisterende. Man ønsker så mye, helst med en gang. Alt for å møte kravene og omgivelsene med positivitet. Alt for å skape optimisme i menigheta. Og så snakker man gjerne litt euforisk fra toppen av hodet sitt, uten helt å skjønne omfanget.

Som om svart blir hvitt bare man ønsker det hardt nok.

Som om stein på stein-prinsippet – erfaringenes og utviklingslærens grunnfjell – kan by-passes bare man vil det sterkt nok.

VÅLERENGA HAR NÅ skjønt viktigheten av spillerlogistikk og endelig tatt seg råd til en sjefspeider, Lars Tjærnås, med mandat og ansvar for å bygge opp noe klubben egentlig aldri har hatt, i hvert fall ikke prioritert og satset på til fulle. Det er smart. Planene Tjærnås bringer til bordet er også gode. Målet om et bredt speidernettverk i Oslo og omegn, samt et satellittnettverk med faste folk i Sverige. Danmark, Finland og Island, høres fornuftig ut. Men vi som har levd noen sesonger vet at det tar tid og krever erfaring å utvikle en slik struktur om ikke rapporter i hundrevis er det overordnede målet, her som ellers i livet blir veien til mens man går.

Så, hvorfor ikke ta ett skritt av gangen?

Hvorfor ikke bare få det på skinner uten å snakke så høyt og svulstig om det?

I ÅR ER det ti år siden Martin Andresen tok over Vålerenga og startet norsk klubbfotballs mest hårete prosjekt med visjonen "Best i Norge innen 2010, best i Norden innen 2013 og unike i Europa". Alle husker hvordan det gikk. En cuptriumf (2008), et ligasølv (2010), en jevn strøm av livreddende midler fra Tor Olav Trøim og mange nedrykksstrider seinere prøver Oslo-klubben enda en gang. I kjølvannet av de ti siste årenes erfaringer, for ikke å snakke om hvor pinlig 2008-mantraet ser ut i dag, skulle man tro at klubben hadde lært viktigheten av å sette det ene beinet foran det andre.

Lars Tjærnås sin uttalelse "vi skal bygge opp et system som gjør oss desidert ledende i Norden" tyder på det motsatte.