Ti års forskjell

LERKENDAL (Dagbladet): I minuttene etter kampslutt satt et middels plassert tippeligalag fra Tromsø og pratet om at dommeren var 12. mann på Rosenborg. Dermed har vi allerede antydet de to viktigste faktorene som skiller Tromsø og Rosenborg: stabilitet og rutine.

Hadde Tromsø spilt 26 tippeligakamper på samme nivå som i går, så hadde også klubben vært seriemester i Norge.

  • Det handler om stabilitet.

Hadde Tromsø latt all aggresjon få utløp i fotballkampen - og ikke i syting over en dommertrio som slett ikke var noen skandale - så hadde kanskje klubben vunnet på Lerkendal i går.

  • Det handler om rutine.

Kokes dommere

Rosenborg har begge deler. Stabiliteten som gjør at de stort sett alltid tar poeng på dårlige dager.

Og rutinen fra ti år på Tippeliga-toppen og fem år i Champions League som gjør at de opprettholder fokus på det sportslige selv om det kan kokes dommere under topplokkene.

Derfor vinner de som regel de tette og vriene kamper som kan tippe i alle retninger. Som den i går.

Da var Tromsø på nivå med Rosenborg - både sjansemessig og prestasjonsmessig. At Rosenborg til slutt vinner slike kamper har vi opplevd hundre ganger før.

Være stolte

Overraskelsen i går var at Tromsø var i stand til å legge premissene for kampen, ryste Rosenborg på det sterkeste og spille seg til flere store sjanser gjennom å utnytte egne styrker og avsløre Rosenborgs svakheter.

Og viktig: Det skjedde ikke med destruktive, primitive midler. Men med angrepsvilje og -evne - og en voldsom moral både i duellene og løpene.

Tromsø har grunn til å være deprimerte over tapt cupfinaleplass på en meget god dag. Men de har grunn til å være stolte over prestasjonen.

Det skal svært gode Champions League-motstandere til for å gi Rosenborg så mye juling som de fikk i går.