Tid for Muellers tran

Peter Mueller-effekten er like god medisin for det norske skøytelandslaget som hoppguttas Kojonkoski.

HAMAR (Dagbladet.no): Da Mika Kojonkoski overtok et norsk hopplandslag i fritt fall skjedde det et mirakel. Norske kulhoppere strakk seg plutselig til bunnen av bakken og var med i kampen om pallplasseringene. I år skal mirakelmannen Peter Mueller sørge for at det norske skøytelandslaget spiser kirsebær med nederlendere.

- Nei, jeg er absolutt ingen mirakelmann. Men jeg tror vi er gode nok til å stå på pallen i hvert eneste verdenscupstevne i år, sier Mueller til Dagbladet.no.

Sånt snakk har vi ikke hørt siden Johann Olav Koss herjet med konkurrentene for nesten 10 år siden. Og knapt nok da. Så hvorfor skal skøyteløperne plutselig være med i toppen i år?

- Å gå på skøyter krever litt talent og masse vilje til å jobbe knallhardt. Men først og fremst handler det om å være sterk nok mentalt. Da jeg tok over det norske landslaget visste jeg at talentet var der. Nå vet løperne selv at de er gode nok til å vinne også. Jeg kan ganske mye om det å vinne skøyteløp, sier Mueller.

For det var ingen hvem som helst Hans Trygve Kristiansen ringte opp en sen kveld i mai. Peter Mueller er olympisk mester på 1000 meter fra Innsbruck i 1976 og har konkurrert side om side med legendariske Eric Heiden. Og etter han la opp som aktiv utøver i 1980 har han vunnet bøttevis av skøyteløp som trener. Blant annet med de sprinterne Bonnie Blair og Dan Jansen.

- Mentalt var jeg helt død etter at jeg vant OL-gull i 76. Men jeg holdt det gående i fire år til som utøver. Da jeg la opp bestemte jeg meg for å gi noe tilbake til miljøet, så jeg bestemte meg for å lære skøyteløpere hvordan de skulle vinne.

Peter Mueller utstråler en selvsikkerhet få er forunt. Men på tross av sin egen suksess som trener hevder han at han ikke sitter på en magisk formel som får løperne hans til å vinne.

- Jeg har bare en regel: Kom presis på trening. Gjør løperne mine det kan de gjøre hva de vil utenom. Det bryr jeg meg ikke noe om, sier han, og avslører at han ikke har noe til overs for kadaverdisiplinen enkelte trenere sverger til.

- Jeg jobber med voksne mennesker. Enkelte av dem har kone og barn. Skal jeg plutselig begynne å fortelle dem hva de kan og hva de ikke kan gjøre med livene sine? Det er bare pisspreik. Utøvere på dette nivået vet allerede hva som skal til, sier Mueller.

Men han vet hva som kreves av seg selv og laget. Uten sponsor, og med et liv forskuttert på inntektene fra verdensmesterskapet i samme hall, kreves det umiddelbare resultater. Det passer ham godt.

- Jeg har ikke tro på tre- eller fireårsplaner. Disse gutta er gode akkurat nå, og får vi resultater kommer sponsorene også.

Men la deg ikke lure av alt snakket om umiddelbar suksess. Mueller har en langsiktig plan som strekker seg til og med OL i 2010. Da har han i eget hode bygget verdens beste skøytelandslag. I Norge. Men hvor realistisk er det egentlig?

- Norge har ikke det samme antallet gode skøyteløpere å ta av som Nederland. Men det kan være en fordel også. I Nederland må de gå livet av seg for å kvalifisere seg til mesterskapene. I Norge kan vi tilby en helt annen ro i oppkjøringen. Det holder at vi får fram et supertalent som løfter de andre på laget.

Skøytefantastene i Norge ventet i spenning foran sesongstarten. Med løfter om både gull og grønne enger må selv en merittert mann som Mueller føle presset?

- Jeg er aldri nervøs, men jeg kommer til å ha sommerfugler i magen før verdenscupåpningen på Hamar. Det er et press på oss om at vi skal levere resultater, men det skal vi gjøre også. Det er jeg helt trygg på, for jeg har sett hva som bor i dette laget, fortalte Mueller Dagbladet.no før verdenscupåpningen i helgen.

Den samme selvtilliten ser ut til å ha festet seg i hele skøytelandslaget. Eskil Ervik snakker om den gode følelsen, den han ikke kan huske sist han hadde. Mueller, derimot, husker sist han hadde følelsen han har nå. Det var da han kom til Nederland som trener for sju år siden. Litt senere begynte sprintlandslaget å vinne også. Med Mueller i kulissene.

- Jeg kjenner at jeg har et enormt raseri i magen nå. Det må jeg ha for å kunne yte best mulig. Vi er i angrepsposisjon med dette laget, og stemningen er helt enorm. Vi vet vi kan vinne, og i år skal vi gå ut på isen og gjøre akkurat det, sier Mueller.

Men seiersvante nederlendere ser neppe mot Norge og frykter det verste. Selv om de egentlig har all grunn til det.

- Jeg vet hvordan de trener og hva de er gode for. Jeg vet også hva vi er gode for, og den som skal slå oss på isen i år må gå styggfort. Det er jeg ikke sikker på at noen kommer til å gjøre. Men nederlenderne prater ikke med oss nå, og det er i hvert fall et godt tegn.

Etter over sju år som trener i Nederland bør Peter Mueller vite hva han snakker om. Og med sinnet trygt på plass i magen, et knippe skøyteløpere han har tro på, og en skøyteverden som ikke helt hva som venter dem, er Mueller i sitt ess.

- Jeg liker å være underdog. Når verdenscupen begynner er det tid for «some serious ass-kicking».

I går åpnet Lasse Sætre den kontoen i Vikingskipet.

REDNINGSMANN:</B> Peter Mueller instruerer Petter Andersen før start i v-cupen i helga.