DYRT BLOMSTERBUD:  I februar leverte fungerende generalsekretær Markus Kattner blomster til den nyvalgte presidenten Gianni Infantino på vegne av kontoret. Så viste det seg at Kattner tok rundt 17 millioner kroner i personlig bonus for slike tjenester. FOTO: AP/Patrick B. Kraemer.
DYRT BLOMSTERBUD: I februar leverte fungerende generalsekretær Markus Kattner blomster til den nyvalgte presidenten Gianni Infantino på vegne av kontoret. Så viste det seg at Kattner tok rundt 17 millioner kroner i personlig bonus for slike tjenester. FOTO: AP/Patrick B. Kraemer.Vis mer

Tidenes dyreste blomsterbud: Ga seg selv 17 mill. i bonus for jobben

Går det an å tro på fotballtoppenes omvendelse?

direkten i flomlyset i Messehallen i Zürich etter at Gianni Infantino var valgt til ny president i det internasjonale Fotballforbundet (FIFA), kom fungerende generalsekretær Markus Kattner løpende med en flott blomsterbukett på vegne av kontoret. Tre måneder seinere viste det seg at denne 45 år gamle tyskeren var et usedvanlig dyrt blomsterbud. Kattner tok seg  godt betalt for slike tjenester.

I går ble han sparket fra jobben av Infantino med øyeblikkelig virkning for brudd på den internasjonale fotballens etiske økonomiske regler. Med andre ord:

•• Kattner hadde skjendet sportens aller helligste; pengene.

Kattners synd var slett ikke at han som FIFAs finansielle overvåker hadde kjent til de 17 millionene som fotballens herostratisk berømte Sepp Blatter hadde etterbetalt sin presidentrival Michel Platini for å beholde eneveldig kontroll over bevegelsen. Denslags er det fortsatt en viss forståelse for i FIFAs innerste sirkler:

•• Problemet var at Markus Kattner hadde forært seg selv omtrent det samme beløpet som personlige bonus for innsatsen på jobben gjennom mange år.

Sånt gjør du bare ikke lenger i FIFA. Eller?

FOR enn så lenge er det dette spørsmålstegnet som henger ved all moralsk opprydning i verdensfotballen. Blir det egentlig ryddet opp?

Ta Kattner, for eksempel. Han overtok som generalsekretær da forgjengeren Jerome Valcke ble utestengt fra fotballen for økonomisk svindel med billettsalg og reiseregninger, samt for å ha ødelagt bevis for å dekke over disse ugjerningene. Så viste det seg at også nestemann i jobben drev omtrent på samme vis; altså tildelte seg personlige fordeler etter sin høyst personlige norm for hva som var rett og galt.

Hva da med Gianni Infantino selv som har overtatt etter makten etter Sepp Blatter, eks-presidenten som alle ambisiøse internasjonale fotballsjefer visstnok dypt der inne i sjelen  har som sitt politiske forbilde? Kan et presidentskifte med et slikt idol egentlig gi forandring?

SLIK er avsløringen av enda en utro tjener i FIFA, et grelt bakteppe for hvorvidt vi kan tro at denne bevegelsen kan få noe som helst  godt ut av sin største etiske utfordring; fotball-VM i Qatar 2022. Det mesterskapet har symbolisert sporten på sitt verste med personlig grådighet, kjøp av stemmer, utbytting av anleggsarbeidere og et arrangørland som bruker glansen av sport til å legitimere maktmisbruk.

- Det er lett å være enig i at VM må boikottes, sa Egil Drillo Olsen til frifagbevegelse.no i går. Der er det også enkelt å være enig med den gamle landslagstreneren, men ikke like åpenbart å se hvilken nytte de 1,8 millioner gjestearbeiderne i Qatar får av det.

Og omtrent der starter testen på om Gianni Infantino er en annen slags fotballpresident enn Sepp Blatter.

I PRAKSIS betyr det ingen boikott av Qatar nå. Mens Blatter mente at FIFA var uten politiske virkemidler til å endre på det slavelignende markedet for gjestearbeiderne i Qatar, har Infantino i utgangspunktet en stikk motsatt holdning ved å knytte dette mesterskapets være eller ikke være til en uavhengig kontrollkomisjon under ledelse av den anerkjente menneskerettighetseksperten John Ruggie. I hvert fall i teorien.

For der er Ruggies utgangspunkt klart. I den første rapporten komiteen hans leverte sist måned ble det slått fast at internasjonale rettigheter som religions, ytring -og møtefrihet, fravær av tortur og slaveri og grunnleggende rettferdige arbeidsvilkår med mulighet til frie forhandlinger måtte være på plass i hvilket som helst land som FIFA lot arrangere sine fotballmesterskap. Hvis ikke var det en legitim grunn for fotballen til å avslutte samarbeid med landet.

Men det er først når Ruggies virkelig anbefaler at FIFA trekker seg ut av samarbeidet med kongefamilien i Qatar, at vi får se hvor mye denne endringen er verdt.

I MELLOMTIDA har den internasjonale fagbevegelsen på linje med Amnesty International valgt å satse på at de største skurkene er borte fra FIFA og at denne sporten har økonomisk og kulturell kraft til å forandre litt av vanstyret i Qatar. Da blir det altså ingen boikott, men derimot et samarbeid mellom sporten og flere humanitære organisasjoner om å bruke fotball til noe ganske annet enn personlig berikelse.

Men hvis også Gianni Infantino viser seg å være en bløff, er det ingen ting å lure på. Da er det ikke FIFAs takster for blomsterbud som gjelder, men boikott..

Lik Dagbladet Sport på Facebook