«Tidenes norske idrettsrevolusjon»

Gjennom historien har Sverige vunnet 27 flere OL-gull enn oss. Siden 1992 har vi derimot tatt 41 flere OL-gull enn nabolandet.

-  Tidenes norske idrettsrevolusjon, sier gullgrossist Bjørn Dæhlie om tallenes tale.

Om det blir slik i framtida også, er ingen selvfølge. For nå satser svenskene stort.

Tradisjoner

-  Sverige har levd mye på tradisjoner og historie. Norge var tidligere ute med en skikkelig toppidrettssatsning. Vi så på idretten samlet, og hadde ikke noe støttesystem på plass, verken økonomisk eller kompetansemessig. Det skjedde først skikkelig i 1998, forteller Stefan Lindeberg, toppidrettssjef og leder for Sveriges olympiske komité.

-  Den nye satsningen gjør at svenskene kommer sterkere framover?

-  Ja, eksakt, svarer svensken lurt.

Det som skjedde med Sverige på 90-tallet, er fristende å sammenlikne med Jörgen Brinks sprekk under VM-stafetten på ski i 2003. Men tronskiftet handler like mye om at Norge ble bedre.

-  For oss snudde trenden da Lillehammer ble tildelt OL i 1988. Før det jobbet svenskene mye bedre enn oss, forklarer Gerhard Heiberg, medlem av Den internasjonale olympiske komité.

 GOD SOM GULL: Bjørn Dæhlie har sopt inn gull i bøtter og spann for Norge. OL på Lillehammer (bildet) ga norsk idrett en solid opptur. -  De siste åra er det ingen tvil om at Norge har vært bedre enn Sverige, sier Dæhlie. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
GOD SOM GULL: Bjørn Dæhlie har sopt inn gull i bøtter og spann for Norge. OL på Lillehammer (bildet) ga norsk idrett en solid opptur. - De siste åra er det ingen tvil om at Norge har vært bedre enn Sverige, sier Dæhlie. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix Vis mer

-  Ved inngangen til 90-åra hadde vi som mål å bli verdens beste vinternasjon og tredje beste sommernasjon i Europa. Der er vi nå, konstaterer tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl i dag.

Han ser særlig to ting som forklarer Norges framgang.

-  Selv om topp og bredde har felles styre, har toppidretten i Norge de siste 15 åra vært drevet mer atskilt fra breddeidretten enn i Sverige. Det tror jeg er riktig, sier Stensbøl, som i dag er direktør i SAS Braathens.

-  Det andre viktige suksesskriteret var kunnskapsoverføringer på tvers av idrettene. Toppidrett trenger forskning og kunnskap - og det tok vi på alvor, tillegger han.

Mens Norge startet sin store toppidrettssatsning i 1988, kom Sverige altså først skikkelig i gang ti år seinere. Satsningen har særlig dreid seg om å støtte opp store talenter.

Dermed har vi all grunn til å frykte at svenskene blir sterkere i tida kommer. Iallfall hvis deres satsning gir like gode resultater som den gjorde i Norge: Under fire siste OL-ene har vi vunnet to sommer-gull mer enn svenskene. I samme periode har vi ikke bare fortsatt å sanke flere vinter-gull enn nabolandet - vi har vunnet voldsomt mange flere vinter-gull.

Gunde Svan

-  Før omveltningen skjedde, lå vi jo langflate bare Gunde Svan eller en svensk smører kom inn i rommet. Jeg husker godt OL i Calgary i 1998 - vi gikk med bøyd hode. Innimellom var det skikkelig krisestemning altså, sier tidenes vinterolympier, Bjørn Dæhlie, om tida før 1992.

Han nøler ikke med å kalle det som skjedde for «tidenes norske idrettsrevolusjon».