Tidenes norske OL-fiasko

NAGANO (Dagbladet): Det var tidenes skøyteløp av Gianni Romme. Og tidenes OL-fiasko av Norges skøyteløpere. Med protestene mot plaststripene endte det i tidenes skøytekrangel.

Landslagssjef Svein Håvard Sletten kom til pressekonferanse med en flik av plaststripa i hånden, og forklarte etter beste evne at det ikke var en dårlig taper som stod der.

Det bare så sånn ut.

Han hadde levert protesten som stjal all oppmerksomhet etter at Gianni Romme hadde flyttet skøytegrensene, men som trener for en trio som ble nummer åtte, elleve og tolv slet Sletten med et pedagogisk problem.

  • Inntil i går var Norges svarteste olympiske 5000-minner de to sjuendeplassene til Bjørn Nyland i 1984 og Geir Karlstad i 1988. Nå gikk det enda verre.

Norske skøyteledere løp som mus i barsel med protester og forklaringer, men de hadde stått seg på å legge det vekk.

Luringer

Nå tapte de for en skøyteløper like suveren som Johann Koss var i Vikingskipet for fire år siden, og det var verken tid eller sted for å påpeke at nederlenderne hadde tatt en spansk en.

- Det er lov å være lur, sukket Kjell Storelid, og la til der han stod med sin åttendeplass:

- Det er de lure som vinner.

Den nederlandske treneren Henk Gemsers var sprekkferdig av stolthet over Rommes 6.22,20, og han ba pent om at dette ikke ble en debatt om striper.

For som OL-toer Rintje Ritsmas trener Wopke de Vegt ganske korrekt sa med en vinnertreners mine:

- Det er jobben til en god trener å lete etter noe nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøper striper

Tilbake stod Sletten uten å vite hva han skulle gjøre.

  • Protestere overfor IOC?
  • Reise til Nederland for å kjøpe egne striper?
  • Få sine egne løpere til å gjøre jobben ordentlig i sesongens største konkurranse?

Nei, nei, nei.

Kanskje.

Ja, takk, svært gjerne.

I går var de ikke i nærheten, og Slettens eneste gode poeng lå i en markering overfor ISU om at de hadde håndtert saken på en dårlig måte.

Donald ødela

Ironisk nok ligger norsk eksperimentering bak den regelen som har avholdt de norske løperne fra å bruke «oppdagelsen» som ble presentert i går.

For da Atle Vårvik kom med sin Donald-drakt for fire år siden, svarte ISU resolutt med en regel om at drakta skal sitte inntil kroppen.

Nå koker det ned til et definisjonsspørsmål, og der er ISU-toppen Gerhard Zimmermann krystallklar overfor Dagbladet:

- Vi oppfatter stripene bare som et spørsmål om design, og fant etter lang diskusjon ut at dette ikke brøt mot reglene.

Men ISUs tekniske komite nådde den andre konklusjonen, og anbefalte styret å nekte stripene brukt.

Sportsånd

Slik var Tron Espeli, det norske medlemmet i den fem mann store komiteen, like vanskelig å misforstå som Zimmermann.

- Det har ikke skjedd før i et mesteskap at noen har søkt ekstraordinært om å få godkjent en trikot. Det er overraskende at nederlenderne valgte å gjøre det nå _ i et OL hvor man snakker om god sportsånd og slike ting, sier han.

Trener Sletten forklarte som best han kunne at protesten ikke behaget ham.

- Jeg måtte gjøre det, fordi jeg føler det er feil i forhold til det regelverket ISU har vedtatt.

Svarene var mer enn unnvikende når det kom til direkte spørsmål om nederlandsk juks:

- Jeg er veldig skuffet over dem.

Trenger motor

Men enda mer skuffet var han over sine egne. Med god grunn. Etter en sesong med brukbare verdenscupsplasseringer på stripe, unnskyld uttrykket, ble de filleristet i går.

  • Storelid gikk dårlige svinger, Remi Hereide gikk helt tom, og Lasse Sætre gikk i rykk og napp. Mest napp.

Det var ganske enkelt slik Storelid galgenhumoristisk satte to streker under svaret:

- Stripene hadde ikke spilt noen rolle for meg. Jeg måtte hatt en motor for å slå Gianni Romme.