Tiger nekter å brøle

I ett eneste stort jafs vant Tiger Woods sitt andre The Openi løpet av noen få dramatiske sekunder på green 12. Bedt om å kommentere kritikernes røster, sa han «nei, det kan jeg ikke».

-  Det jeg har på hjertet i forhold til det er upassende på TV, svarte Tiger Woods. Og gjorde seg mester i høflighet og klokskap også.

Men Tiger Woods lo. Både sist og godt. Etter to trofeer (Masters og The Open) og en andreplass (US Open) i årets tre første majorturneringer kan han fortsette å gjøre det også. For beviset på at forandringene har vært vellykket, at den enorme jobben han har gjort sammen med trener Hank Haney var et teknisk slit til det bedre, ligger på verdensrankingen og i premieskapet.

Med sin nye sving og alle andre små justeringer er Tiger Woods sansynligvis bedre enn noen gang.

-  Å stå på golfens hjemsted som vinner av The Open for andre gang er som en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Tiger Woods. -  Jeg kan ikke sette ord på hva det betyr for meg. Men det har ikke vært lett - det var mange gode spillere som jaktet på meg i denne siste runden.

-  Heldigvis kom jeg ut på topp.

Fenomenal golf

Da Tiger Woods rundet de første ni, hadde han et scorekort i baklomma som ikke fortalte sannheten om den fantastiske golfen han hadde spilt. Med litt mer normal Tiger-flaks, og med et litt bedre forhold til den putteren som reddet ham på lørdag, ville han kjørt fra forfølgerne der og da. Men fordi han misset det opplagte etter strålende utslag og innspill var både Jose Maria Olazabal (tredjeplass) og Colin Montgomerie (andreplass) i hælene hans som vonde gnagsår.

Først da de skjøt seg sjøl i foten i løpet av noen få dramatiske sekunder på greenene 12 (Olazabal) og 13 (Montgomery), fikk Tiger Woods betalt på resultattavla.

Parademarsj

Med birdie på Woods (hull 12) som gikk sammen med Olazabal, og med bogeys på makkeren og Montgomerie som gikk i ballen foran, øket Tiger forspranget til fire slag. Etter det så han seg aldri tilbake. Og fordi ingen av de andre forfølgerne heller klarte å presse ham - Sergio Garcia og Vijay Singh puttet seg ut av turneringa mens Retief Goosen gjorde alt han kunne for å slå seg den samme veien - var veien hjem en parademarsj.

Til det mest prestisjetunge av alle golftrofeer - The Claret Jug.

-  Dette er så godt som det kan bli, sier Tiger Woods. -  Men for all del - ingen må tro at det var lett. Men det var en fornøyelse å spille der ute, jeg traff ballen så utrolig godt og kunne plassere den der jeg ville. Samtidig følte jeg at jeg hadde god kontroll på dem som var nærmest.

Lufta ut av Monty

Colin Montgomerie så hele tida ut til å være den som kunne gi Tiger Woods størst kamp om den ærverdige vinmugga og de 1 047 362 pundene - ca 11,5 millioner kroner - på seierssjekken. Det glapp altså fem hull fra klubbhuset. For med bogeyen som åpnet Tigers forsprang til fire slag gikk lufta ut av Monty.

Resten handlet om å sikre andreplassen.

-  Jeg følte jeg hadde god kontroll på Monty, sier Tiger Woods. -  Det handlet liksom om å gjøre det han gjorde. For gjorde han en birdie i ballen foran meg, så var det opp til meg å gjøre en på det samme hullet. Og så var vi like langt.

Ekte følelser

Det var en Tiger Woods med mye følelser som talte inn i mikrofonen til TV-verdenen og folket som limte seg rundt green 18 på The Old Course. Etter en klemmerunde av de lange og sjeldne med familie og venner oppe på terassen foran klubbhuset fikk han endelig sendt en hilsen til sin syke far hjemme i Amerika. Og det var ikke vanlig amerikansk spill for galleriet det han sa - da Tiger uttrykte sin kjærlighet og takket faren for alt, så mente han det.

Akkurat som han mente at publikummet i golfens hjemland er verdens beste og mest sakkyndige.

-  Dere har vært fantastiske hele uka, sa Tiger. -  Selvfølgelig fikk Monty de høyeste tilropene, det skulle bare mangle, men dere har vært flotte mot alle som har spilt her. Og derfor er det en stor ære for meg å kunne få lov til å takke dere.

-  Vi sees til neste år!