Til å bli forbanna av

SYDNEY (Dagbladet.no): Kanskje er Grimseth-saken et sammensurium av uheldige omstendigheter. Kanskje har gutten spist nandrolon ved et «uhell». Det hjelper bare så fint lite. Norsk anti-dopingarbeid har lidd et alvorlig tilbakeslag.

Norge vil gjerne være den flinkeste gutten i dop-klassen. Og er det kanskje også.

Men fortsatt ikke flink nok.

Nå skal det tas forbehold i bauger og kanter når det gjelder Stian Grimseth. Han har fortsatt til gode å få analysert B-prøven sin. I morgen blir B-prøven analysert. Er den like stinn av dop som A-prøven, har norsk idrett mistet min respekt.

Samtidig har både Grimseth og norsk toppidrett en særdeles dårlig sak.

  • Det er tre alternativer i denne saken:

- Stian Grimseth har dopet seg med vitende og vilje.

I så fall er saken opplagt. Og en katastrofe for norsk idretts anseelse.

- Stian Grimseth har - som han selv hevder - av vanvare spist et kosttilskudd han fikk godkjent av Olympiatoppen.

I så fall har Olympiatoppen dumma seg så grundig ut at hoder vil rulle.

- Stian Grimseth er offer for en prosedyrefeil.

I så fall viser saken at norske dopingprosedyrer ikke er til å stole på. Prøven ble tatt i Norge og analysert på Aker.

  • Norsk idrett har noen grunnverdier.

En av de viktigtse er purheten. Den dopingfrie norske idrettutøveren.

Det er slik norsk idrett gjerne vil bli oppfattet både hjemme og ute.

Og langt på vei har toppidrettssjef Bjørge Stensbøl og hans stab oppe på Sognsvann klart å bygge det bildet.

For å vise det fram, har han ofte ropt på nettopp Stian Grimseth.

Den unike vestlendingen som spiser som en hest og kan løfte et hus - helt uten doping.
Stian - som hevder seg i verdenstoppen i en idrett der det egentlig ikke skulle være mulig å hevde seg uten ei sprøyte og en pille-cocktail til lunsj.

  • Slik er han blitt framstilt. Av Olympiatoppen sjøl. De trodde på ham. Og gjør det fortsatt inntil det motsatte er bevist. Det må de jo.

Sjøl vet jeg ikke hva jeg skal tro lenger. Jeg er sikkert naiv, men jeg reagerer med sinne når Stian Grimseth pisser koppen full med nandrolon.

Jeg føler meg lurt. Holdt for narr.

Andre - ganske mange faktisk - vil reagere med skadefryd.

- Det var det vi visste, vil de si.

For om nordmenn flest - meg sjøl inkludert - tror at storparten av norsk toppidrett er dopfri, ja, så er vi ganske aleine om den oppfatninga.

Sørover i Europa er folk sikre på at nordmenn doper seg akkurat så mye som alle andre.

Jeg har gjennom åra snakke med så mange mennesker om dette at jeg står på den påstanden.

Avsløringer som den i natt, gir dem visshet om at de har rett i sine tanker.

  • I såfall har norsk idrett tapt et stort slag.

Det blir ikke akkurat lettere for Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og Åsne Søndrål å overbevise verden om at det er trening, trening og atter trening som ligger bak de fantastiske resultatene.

Og er det så rart at de ikke tror på oss lenger - om selve Olympiatoppens symbol på at det går an å hevde seg i verdenstoppen uten dop viser seg å være stinn av ulovlig muskelbyggende faenskap?

Er det fortsatt noen grunn til å tro på norske topputøvere?

Er det fortsatt noen grunn til å tro på norsk idrett?