Til himmels med Drillos

KØBENHAVN (Dagbladet): Danmark- Norge 0- 2. Et toppet Danmark i Parken er noe av det vanskeligste man kan støte på i internasjonal fotball. Et svekket Drillos på bortebane er enda verre. Og bare til orientering: I VM stiller også vi med fullt lag.

Et par grusomme tversoverpasninger fra brødrene Nilsen kunne fort blitt innledningen på berettelsen om marerittet i Parken.

Det hadde vært interessant å vite hvilke barne- eller ungdomsopplevelser som har bidratt til brødreparets totale nonsjalanse overfor farer.

Men heldigvis ødela de ikke for andre enn eventuelt seg selv i går kveld.

I stedet danset etter hvert flere tradisjonelle Drillos-spesialiteter over graset - pluss bekreftelsen på at laget har tilegnet seg en ny og velsignet en:

  • Effektivitet.

Drillos tre landskamper i VM-sesongen handler i større eller mindre grad om uttelling langt i overkant av normalt. Kanskje handler det om tilfeldigheter, som fort kan bikke i Norges disfavør.

Ekstremt høy

Men forhåpentligvis handler det mest om ferdigheter.

Og fordi den voldsomme uttellinga har kommet på bortebane mot to av Europas mest vriene motstandere - Frankrike og Danmark - så blir jeg enda mer overbevist om det siste.

Det finnes forskjellige måter å telle sjanser på. I går var det mulig å ende på alt fra to til fire, avhengig av om man teller et straffespark vi aldri fikk, og løfter en svak Leo-avslutning opp til en fullverdig sjanse.

Uansett: Uttellingsprosenten er alt fra meget høy til ekstremt høy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bråkjekke

Men slår vi oss til ro med at det handler om ferdigheter - ikke tilfeldigheter - så er det veldig enkelt å nyte de få øyeblikkene som så brutalt jekket ned de innledningsvis så bråkjekke danskene:

  • 1- 0-målet var av den typen Drillo kan bytte ut med familien, og ta med seg til en stillehavsøy etter VM-sluttspillet. Et kunstverk av et mål: Langpasning mot den øverste varden, Flo-seier i lufta, og et kraftkrevende og lojalt indreløp av selve originalen til slike bevegelser - Øyvind Leonhardsen.
  • 2- 0 var et sårt etterlengtet glimt av den presisjonen som ligger i venstrebeinet til Stig Inge Bjørnebye, og en ny demonstrasjon av Tore André Flos evner til å score mål på Drillos.
  • 3- 0 var vi bare en katastrofe av en dommer fra å dundre inn fra straffemerket. Og nok en gang skjedde det etter et par Tore André Flo-finter, som vi ennå ikke har vent oss til kan dukke opp fra norske fotballbein.

Guffen

Resten handlet om hardt og solid grunnarbeid, nødvendig flaks og et par individuelle prestasjoner utenom det daglige. I går personifisert med tre ferskinger:

  • Thomas Myhre - med to vakre parader og ellers bunnsolid spill da han måtte Drillos-debutere etter at Frode Grodås tråkket over.
  • Dan Eggen - med stopperspill av ypperste klasse. Eggen er en erketypisk midtstopper: God i lufta, lang i beina, guffen i nærkampene - og skapt for knokkelkamper som den i går.
  • Håvard Flo - som beviste det han antydet i første omgangen mot Belgia: En styrke i lufta som overgår det fleste - og i hvert fall de flinkeste ufordrerne danskene er i stand til å vise fram.

Ro og rutine

Sannsynligvis spilte alle tre seg til VM i går.

Et par andre har gjort det for lengst. Likevel var det meget betryggende å se midtbanekapasiteter som Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken tilbake på Drillos.

Begge har en ro og rutine som gjør at Drillos aldri går opp i liminga uansett hvor mye motstanderen røsker og river. Men visst var det nære på et par ganger i går, da brødrene Laudrup i noen korte glimt hentet fram spesialitetene.

Poenget nå: Det kunne gått verre. Men det kunne ikke gått stort bedre.