Til krig mot IOC

DET VOLDSOMME engasjementet fra norsk toppidrettsledelse mot IOC etter dopingskandalen i Salt Lake-OL har overrasket. Også fordi ledelsen i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF/NOK) i manges øyne alltid spiller på lag med IOC. Historisk har det vært få

konfrontasjoner og interessemotsetninger

mellom de to organisasjonene. Vi husker at splittelsen i norsk idrett var stor i forbindelse med diskusjonen om å boikotte sommer-OL i Moskva i 1980, og vi glemmer ikke Vegard

Ulvang som kalte president Juan Antonio

Samaranch en fascist rett før han skulle avlegge eden under åpningen av Lillehammer-OL.

NÅ ER DET tilsynelatende full skjæring

mellom IOCs nye markedssjef Gerhard Heiberg og NIF/NOK. Hardest i sitt kjør har toppidrettssjef Bjørge Stensbøl vært ved å si at IOC stiller seg på juksemakernes side ved å ikke ta standpunkt til om Johann Mühlegg, Larissa

Lazutina, Olga Danilova og eventuelt østerrikerne skal diskvalifiseres fra hele OL og

dermed fratas alle sine medaljer. Men Stensbøl har klarert sin holdning hos NIF-ledelsen som har erklært IOC krig ved å si at Norge vil ta en rettssak på medaljesaken.

DETTE ER oppsiktsvekkende fordi Gerhard Heiberg også representerer norsk idrett i IOC. Som medlem av Norges Olympiske Komité sitter han i styret for NIF. Heiberg ble håndplukket av Samaranch etter sin vellykkede innsats som president for Lillehammer-OL og derfor rekruttert til IOC uten å være demokratisk valgt av det organ og det land han representerer.

HEIBERG ER nå blitt en av presidentens mest betrodde menn, og i sin posisjon som

leder av IOCs ultraviktige markedskomité må han i større grad enn før tekkes alle parter og ikke ta kontroversielle standpunkter. Det så vi tendensen til da han trakk sitt utspill om at et land i krig ikke kan arrangere OL, og det ser vi når han nå hevder at IOC ikke har grunnlag for å ta medaljene fra utøvere som på flere punkter har brutt Det olympiske charter.

ÅDNE SØNDRÅL har vært oppsiktsvekkende modig i sin første opptreden som IOC-medlem. Med Heiberg som mentor kunne han fort ha satt på seg et munnbind som hadde hindret klar tale, men Ådne stiller seg bak utøvernes krav om at medaljestriden vil være verdt en rettssak.

DOPING ER i høyeste grad et spørsmål om idrettskultur. Når Olga og Larissa blir mottatt som helter i Russland, forstår vi at russiske idrettsledere betrakter doping som legitimt i

medaljekampen. Når ekspresident Samaranch nærmest frikjenner Mühlegg ved å skylde på støtteapparatet, er det bare skremmende.

DETTE BEKREFTER inntrykket av at norsk idrett ligger fremst i kampen mot doping. Det finnes faktisk belegg for en konklusjon om at verken den finske dopingtragedien i Lahti-VM i fjor eller årets sjokk i Salt

Lake ville blitt avdekket uten faglig kompetanse fra norske antidoping-eksperter og

påtrykk fra norske idrettsledere. De har visst og vet fortsatt mye om hvem som driver toppidrett på falske premisser.

Derfor tør de nå erklære IOC krig for å vaske de stinkende gullmedaljene

rene. Angrepet hadde aldri blitt så voldsomt om det gjaldt en delt gullmedalje i skeleton, men så er da også både Frode Estil og Thomas Alsgaard to av norsk idretts sunneste forbilder.

SPØRSMÅLET er bare om norsk idrett har styrke nok til å vinne fram overfor IOC som tross alt har æren for å ha tatt en olympisk trippelmester i blodjuks. Med buksene nede.