Til skrekk og advarsel

ULLEVAAL (Dagbladet): Den ynkelige skyggefotballen mot Litauen kan bare fungere på video - til skrekk og advarsel foran kommende oppgjør mot svakere nasjoner. Toeren i Norges EM-pulje - Slovenia - tilhører den kategorien, og kommer til Ullevaal 8. september. Dermed er alt positivt ved gårsdagen nevnt.

Selvsagt umulig å fastslå, men se ikke bort fra at Norge spilte tidenes svakeste landskamp i går - Norges og Litauens antatte kapasitet tatt i betraktning. Både enkelte av spillerne og samtlige fotballinteresserte nordmenn bør skånes for gjentakelser.

Det er et beklagelig faktum, men like fullt en fotballvirkelighet vi må leve med: For majoriteten av utenlandsproffene er det bare to kategorier landskamper som kan få dem til å satse bein og hode for Norge:

  • EM- og VM-relaterte kamper.
  • Treningslandskamper mot virkelige tungvektere - som det er sju av: England, Brasil, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia og Argentina.

Oppgjøret mot en gjeng chartrede unggutter fra Litauen er så langt fra de to kategoriene man kan komme. Og Tyrkia hadde neppe gjort situasjonen stort bedre.

Fratrekk

Spillerne selv må gjerne hevde noe annet. Gårsdagen ble en ny bekreftelse på at landskamper som dette er andresortering for majoriteten av norske landslagsspillere. Og det skal ikke mer til enn noen prosents fratrekk i intensitet og konsentrasjon før Norge er nesten nede på nivå med et reservepreget Litauen.

Bedre er ikke Norge. Og dårligere er ikke nivået i Fotball-Europa.

Presset

Det er enkelt å kritisere spillerne for den ynkelige prestasjonen mot Litauen. Men det er heller ikke så vanskelig å forstå dem.

  • Presset fra arbeidsgiveren om å holde seg skadefri, er voldsomt.
  • Og selv et fullpakket Ullevaal kan ikke skape den samme stemningen som englandsproffene opplever et par ganger i uka. I går var det 11000 tilskuere på Ullevaal, og de hørtes knapt.

Andre spillere


Jeg har også forståelse for Nils Johan Sembs ønske om å få se spillerne sine i øynene når han snakker med dem - og at samlingene sånn sett har sin verdi. Men da kan han heller reise over til England - og møte dem i ro og mak der.

Man kan mislike på det sterkeste at situasjonen er blitt slik. Men også Nils Johan Semb bør erkjenne faktum - og gjøre sitt beste for å skåne seg selv og alle fotballinteresserte nordmenn for gjentakelser. Det kan han klare med enkle midler.

  • Først og fremst ved å ta ut andre spillere: unge, sultne, interesserte spillere - som er i en slik situasjon at landslagsspill faktisk er det overordnede i fotballkarrieren. Da hadde man i verste fall opplevd et norsk landslag som innfridde primærkravet i fotballkamper på dette nivået: maksimal innsats.

Sinsen best


I går kunne Ole Gunnar Solskjær, Tore André Flo og Steffen Iversen heller vært hjemme i England og slått sine støttepasninger langt unna offentligheten. Det hadde være bedre for Nils Johan Semb, Norge - og dem selv.

Det var ikke tilfeldig at Andreas Lund ble matchvinner. Han var en av få spillere med en sunn innstilling til denne kampen. Det burde vært flere av dem: Eirik Bakke, Trond Andersen, Martin Andresen - og kanskje noen ekstra spennende fjes som Fredrik Winsnes (RBK) og Pål Strand (LSK).

Best på banen: Sinsen ungdomskorps, som hadde lært Litauens nasjonalsang på noen timers varsel - og som framførte den til gjestenes åpenlyse tilfredsstillelse.