Tilbake på toppen

Hans-Petter Buraas ble olympisk mester i Shiga Kogen 21. februar 1998. Først i går - etter 1024 dagers ventetid - ble det seier på nytt. - Jeg har i alle fall sovet i 500 av de dagene. Du får trekke fra dem, sier Burre.

Snart tre år uten seier måtte skrikes ut da Burre (25) gikk til topps i kveldsrennet i italienske Sestriere i går.

- Det er jo måneskinn i dag, hvorfor ikke vinne da, sa jeg til meg selv før start.

Også gjorde han nettopp det.

Etter et høydramatisk renn.

Burre lå på fjerdeplass etter første omgang, og så to-tallet lyse på resultattavla da han passerte målstreken i finaleomgangen.

Så ble ledende Heinz Schilzegger disket.

- Jeg fikk vite det ganske umiddelbart. Noen i målområdet sa at han hadde hekta, sier Burre.

Mannefall

De neste minuttene kjørte de ut i tur og orden. Topptrioen fra første omgang, Benjamin Raich, Mario Matt og Sebastian Amiez forsvant ut i løssnøen. Bare 21 av 30 kom til mål i andre omgang.

- Jeg trodde ikke det skulle bli seier, sier Burre.

- Hvordan rangerer du denne seieren mot OL-gullet?

- Det er vel delt på ti, det. For meg personlig var denne seieren av like stor betydning, men følelsesmessig blir det ikke samme bruset her som i OL med 20000 tilskuere.

- Og nå skal det feires?

- Blir lite feiring. Dessverre har vi tett program. Det blir lange dager med bilkjøring.

Renn i morgen

I morgen kjører nemlig Burre renn igjen.

- Jeg har kjørt meg opp i førstepulje i storslalåm i eurpacupen. Vil prøve å følge opp litt der. Jeg kjører renn onsdag. Det går et renn tirsdag også, men det rekker jeg ikke.

Det var såvidt han rakk til målpassering i går også.

- I første omgang ga jeg full gass oppe, men ikke nede. I andre omgang bestemte jeg meg for å gi full gass hele veien. Det holdt på å gå gærent, sier han.

Få porter ut i andre omgang forsvant nemlig Burre i egen snøsprøyt. Han var nesten nedpå med rompa, men klarte å vri seg rundt de to portene - uten å miste for mye fart.

- Jeg har drevet mye turntrening i sommer og høst. Hadde nok ikke vært her jeg er akkurat nå om det ikke var for all krumspringtreninga.

Jobber med Finn

Finn Aamodt, Olympiatoppens fagkonsulent for alpingutta, har en annen versjon. Han og Burre har jobba mye sammen i høst. Etter fjerdeplassen i Park City for tre uker siden sa Burre til Dagbladet at det var slutt på «Burre-surret». Han har på forsesongen kuttet kraftig ned på det utenomsportslige, og gitt hele seg til skikjøringa.

- Jeg og Burre har jobba mye sammen. Har ikke tall på alle telefonsamtalene. Det handler definere for seg sjøl hva som er viktig for å bli best. Dette er det som har gjort Lasse og Kjetil gode. Nå er Burre helt rå, sier Finn Aamodt.

Han tror ikke Burre hadde holdt seg på beina i fjor om han kom i samme problem som i andre omgang i går.

- Da hadde han gitt opp. Det får han ikke lov til nå. Han kjører til han biter tenna i snøen.

- Jeg gir aldri opp. Finn har jobba mye med meg. Det handler om å holde fokus. Ikke bruke mye tid på uviktige ting, sier Burre.

Leder v-cupen

I går fikk han rødtrøya som leder av slalåmcupen for første gang i karrieren. Seieren sammenlagt og VM-gull er målsettinga i år. Tøft - sett i lys av at Burre ikke har stått på pallen i et v-cuprenn siden andreplassen i Park City 22. november 1998.

- Nå leder jeg slalåmcupen. Klarer jeg å opprettholde samme nivå som nå, så blir dette bra til slutt.

- Hvorfor har det gått så lenge, Burre?

- Jeg har slitt litt både her og der de to siste sesongene. Har ikke vært helt i balanse. Og da går det ikke når man kjører for fulle mugger.

Nå er nakkeskader og tannverk borte. Burre har blitt voksen. Og det gjør landslagssjef Atle Skårdal blank i øynene.

- Det bor en del i denne gutten.

GLAD GUTT PÅ TOPPEN: Hans Petter Buraas viste stor glede på seierspallen i Sestriere. - Jeg har drevet mye turntrening i sommer og høst. Hadde nok ikke vært her jeg er akkurat nå om det ikke var for all krumspringtreninga, sier Burre til Dagbladet.