Tilskueridrett i ødemarken

Først med Internett er hundesledeløpet Iditarod blitt en skikkelig tilskueridrett.

(Dagbladet.no): Iditarod, verdens mest sagnomsuste hundesledeløp, er på over 180 mil og går gjennom et av verdens mest øde områder.

I sin nåværende form gikk løpet av stabelen første gang i 1973. For de aller fleste trekkhundsportentusiaster var det den gang lite annet å gjøre enn å heie ved startstreken, og begynne å lytte til radioen to, tre uker etterpå, for å høre nytt fra målstreken i Nome.

Noen år eksisterte det også en tjeneste der man kunne ringe inn til et nummer og snakke med frivillige på et sentralbord som satt med nogenlunde ferske oppdateringer, mottatt på kortbølgeradio, fra landsbyene i bushen der spannene hadde kjørt gjennom.

Hva skjer med hundene?

De som betjente telefonene var ikke alltid like kunnskapsrike. Det går fremdeles fortellinger om oppringeren som registrerte at kjørerene av og til forlot et sjekkpunkt med færre hunder enn det de kom inn med.

«Hva skjer med hundene som ikke blir med ut?» spurte vedkommende. «Nei, de blir vel skutt, tenker jeg», var svaret. (Hundene ble selvfølgelig sjekket av veterinær og tatt vare på, og levert til eieren ved løpets slutt. Lenge var det en ordning med fengselet i Anchorage, der fanger fungerte som verter for hunder som ikke hadde orket å stå distansen ut.)

Tilskueridrett via nettet

Det kan virke merkelig, men denne ekstremt tradisjonsopphengte idretten har vist seg å passe internettmediet som pote i potesokk.Takket være avanserte, mobile nettløsninger i ødemarken kan interesserte over hele verden følge med i løpet fra time til time.

TILSKUERIDRETT: Takket være Internett er Iditrod-løpet blitt tilskueridrett. Her kjører Randy Cummins hundespannet sitt langs Finger Lake med Alaskafjellene i bakgrunnen. Foto: AP/Scanpix
TILSKUERIDRETT: Takket være Internett er Iditrod-løpet blitt tilskueridrett. Her kjører Randy Cummins hundespannet sitt langs Finger Lake med Alaskafjellene i bakgrunnen. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Iditarod dekkes på enkelte amerikanske fjernsynsstasjoner, oftest i nitti sekunders innslag. Fra fjernsynshold har det kommet ytringer om at Iditaroddekningen står for fall, fordi dekningen uansett blir ekstremt minimal i forhold til hva som tilbys på nettet, samt at nettet har gjort løpet til et offentlig skue, i motsetning til arenaidrett der det ellers bare er betalende tilskuere som får ta del i moroa.

Ikke GPS

I enkelte løp i Europa utstyres deltakerene med gps-sender slik at man faktisk kan følge med fra sekund til sekund hvor deltagerene befinner seg. Dette gjelder særlig såkalte mellomdistanseløp, der avstandene er kortere og hastigheten mye høyere. Foreløbig brukes ikke sledemonterte gps-sendere i Iditarod.

- Det er vel bare snakk om tid før det foreslås at hver slede må utstyres med webkamera, sukket en kommentator på Iditarodsiden til en sponsor.

Følg løpet og les flere saker om Iditarod 2007 på Dagbladet.nos Iditarod-side.

EKSPERTKOMMENTATOR: Forfatter, litteraturkritiker og hundekjører Bjørn Gabrielsen skriver om Iditarod for Dagbladet.no. Foto: Linda Næsfeldt/Dagbladet