MAKSIMAL BÆREEVNE: Daniel Andre Tande og de andre hopperne har gjort et grundig arbeid i systua før de svever som dette. FOTO: EPA/Andrzej Grygiel
MAKSIMAL BÆREEVNE: Daniel Andre Tande og de andre hopperne har gjort et grundig arbeid i systua før de svever som dette. FOTO: EPA/Andrzej GrygielVis mer

Hoppdress Daniel Andre Tande

Tirrer rivalen: Forbyr undertøy, tester opera og bruker for trange dresser

Når det gjelder å fly lengst i lufta, henter hopplandslaget fram alle slags triks. Bare de er innenfor regelboka.

KLINGENTHAL (Dagbladet): Å besøke hoppernes treningsleir før sommersesongens siste renn, er som å stikke innom en flittig systue. Detaljene på dressene justeres, gutta stryker varsomt de riktige merkene på det kostbare stoffet og praten går helt inn til de siste minuttene i garderoben om det er smart å satse på noe nytt som kveldens antrekk.

Fjorårskometen Daniel Andre Tande og de andre norske topphopperne bruker opp mot 25 hoppdresser i løpet av en sesong. De beste østerrikerne og tyskerne med større økonomiske ressurser kommer opp i det dobbelte.

NÅR DETALJENE TELLER: Johann André Forfang (til høyre) sjekker dressen før det siste sommerrennet i tyske Klingenthal. Foto: Dagbladet/Esten O. Sæther
NÅR DETALJENE TELLER: Johann André Forfang (til høyre) sjekker dressen før det siste sommerrennet i tyske Klingenthal. Foto: Dagbladet/Esten O. Sæther Vis mer

Sannsynligvis er dressens flyteegenskaper optimale bare i et par svev. Det gjør nytt antrekk obligatorisk i alle de viktige konkurransene, og gir hopplandslaget et felles klesbudsjett på rundt 1,5 millioner kroner i året inkludert jobben til de dedikerte skredderne som de siste sesongene bokstavelig talt har løftet norsk hoppsport.

For i hopp teller hver ekstra kvadratcentimeter med bæreflate.

DET er derfor det norske hopplandslaget har gjennomført en sommersesong med litt for trange dresser. Strategien var aldri å risikere disk med et vel offensivt valg av utstyr og heller ha noen ekstra kvadratcentimeter flyvestoff å gå på når alvoret begynner i november. Det skal gi løft inn i den vintersesongen som tross alt er det eneste som teller.

Forsøket var i seg selv dristig. Du kan hoppe vekk mye selvtillit i sesongforberedelsene ved å velge vekk optimalt utstyr, men her endte det godt:

  • I det siste rennet i sommercupen i går kveld kom Johann Andre Forfang på pallen selv om han hoppet under langt dårligere forhold enn den polske vinneren David Kubacki og tyskernes Andreas Wellinger.

Dessuten sørget Daniel Andre Tande (4), Robert Johansson (9) og Anders Fannemel (10) med stø hopping i lumsk vind for fire norske hoppere blant de ti beste. I konkurranse med hele verdenseliten gir det en bra bekreftelse på at treningsarbeidet og tenkningen fungerer.

MER OG MER er hoppsporten blitt et finstemt samspill mellom de som våger mest og de som er smartest til å forske fram hva som holder en kropp lengst mulig flytende i lufta nedover bakken. Da passer det bra at landslaget bruker den tidligere gode hopperen Andreas Vilberg som designer av nye dresser.

Det ekstreme motet har vært der gjennom hele hopphistorien. Fortsatt vinner helst de som tør å komme kjapt over skia og rett i angrepsposisjon. Det vil alltid gjøre denne sporten til et nervespill som passer for de få som frykter minst.

Men i dette spillet blir det stadig større plass for oppfinnsomhet og teknologi. Derfor endres norsk hoppsport under Clas Brede Bråthen steg for steg mot en kunnskapsbasert idrett der synsing erstattes av fakta.

Det har vært en røff endring for et i overkant selvbevisst miljø:

- Vi kommer fra «Peilingskolen» der kunnskapen måles i hovedfag i synsing som framføres med skråsikker uvitenhet, fleiper Bråten ofte om sin egen hoppgenerasjon, før han selvkritisk legger til:

- I en periode var også jeg blant de beste på denne skolen.

Nå er hoppsjefen definitivt den som presser fram en helt annen kunnskapslinje for å gjøre norsk hoppsport stabilt best i faktabasert ny kunnskap.

I FLERE år har hoppledelsen i det internasjonale skiforbundet (FIS) kjempet for å holde kontrollen på denne raske teknologiske utviklingen blant sportens ledende nasjoner. Det har skjedd gjennom gradvis strengere inspeksjon av utstyret og en håndfast bruk av direkte disk. Seinest i avslutningen av sist sesong i Planica forsvant Johann Andre Forfang ut av konkurransen etter et monsterhopp fordi hoppdrakten hans var for lav i skrittet.

Det samme skjedde i Raw Air litt før etter en ukjent feil på det norske måleapparatet. For i jakten på maksimal bæreflate utfordres grensen på hver eneste nye hoppdress. Det er som å treffe planken i et lengdehopp; det skal helst være bare et par millimeter klaring ned til den individuelle skritthøyden som er notert i FIS-statistikken.

DET samme gjelder tolkning av selve hoppdressens form. Regelen sier at «dressen skal passe kroppen», og åpner da for skjønn hos kontrollørene både i tårnet og på sletta.

Under kontrollen skal kroppen være i det som framstår som en naturlig stilling. Det åpner for opptrening av helt nye muskelgrupper innenfor sportens ramme av at det lønner seg å være lett. Denne sommeren har hopplandslaget derfor samarbeidet med operasangeren Yngve Søberg for å lære hopperne å puste mer med magen. Slik kan de på naturlig måte øke volumet ned mot midjen i det draktens fasong blir kontrollert.

Det er den rutinerte østerrikeren Sepp Gratzer som vanligvis styrer kontrollen for FIS, og utøverne opplever ham som rettferdig. Direkte utestengelse er en røff straff når det dømmes på millimeter skrittmål og et skjønn på hvorvidt dressen sitter korrekt, men denne sommeren har det vært så få diskvalifikasjoner at det virker som om kontrollen fungerer.

OPTIMAL SKRITTHØYDE: Skritthøyden på Andreas Stjernens nye dress må stemme med han offisielle FIS-mål. Det krever sine siste justeringer. FOTO: Dagbladet/Esten O. Sæther
OPTIMAL SKRITTHØYDE: Skritthøyden på Andreas Stjernens nye dress må stemme med han offisielle FIS-mål. Det krever sine siste justeringer. FOTO: Dagbladet/Esten O. Sæther Vis mer

DA er det verre med den skjulte teknologiske kampen. På vårens FIS-møte fikk Norge flertall for å forby østerrikernes sammensydde undertøysdress i frykt for at den fremste rivalen hadde forsket seg fram til en avgjørende effekt på selve hoppdressens bæreevne:

- Vi vil stoppet alle spekulasjoner, begrunnet hoppsjef Clas Brede Bråthen forbudet.

Muligens var frykten begrunnet. Det overraskende flertall for å forby helt undertøy har tirret det østerrikske hoppmiljøet som er vant til å lede den teknologiske utviklingen i sporten. Derfor har det vært avdempet stemning i arenaområdet i Klingenthal mellom hoppsportens to historiske konkurrentene, og de norske lederne er usikre på om det blir en omkamp om undertøy på det siste FIS-møtet før sesongen.

Den samlingen er på fredag. Inntil da forblir undertøyet todelt, mens hopperne øver kroppsstillinger, sangerknep og pusteteknikker for å tyne ut maksimal bæreflate av de dressene som FIS fortsatt godkjenner.