Tjener ikke penger

INNSBRUCK (Dagbladet): Til og med Lillehammer-OL 1994 tjente Espen Bredesen (29) cirka to millioner kroner på skihoppingen. De pengene gikk inn på fond i Norges Skiforbund (NSF). - Siden har ikke hoppingen gitt meg noen inntekt å snakke om.

I fjor for eksempel hoppet jeg bare inn rundt 40 000 kroner, sier Espen Bredesen til Dagbladet. Så langt i vinter har han ikke tjent fem øre i seiersbonuser.

- Det betyr at jeg har større utgifter enn inntekter, og jobber gratis. I motsetning til tidligere, tjener jeg ikke lenger penger på det jeg holder på med mesteparten av året, sier Espen Bredesen foran dagens kvalifisering i Bergiselbakken.

Lønn fra fondet

Nå lever han i stedet av fondet og stipendiet fra NSF.

- Lønna tar jeg ut av fondet. Jeg har fortsatt 1,7 millioner kroner igjen, og får dessuten 10 000 kroner i måneden av NSF når jeg deltar i verdenscupen. I tillegg har jeg to personlige sponsorer.

- Likevel er de månedlige regningsbunkene større enn det jeg får utbetalt i lønn, sier Espen Bredesen etter halvkjørt Hoppuke 1997/98.

100 000 for seier

Hver seier i de fire Hoppukerennene gir 100 000 kroner i bonus. OL- og verdensmesteren fra Oslo har ennå ikke vært i nærheten av seierspallen denne OL-vinteren. 15. plassen i nyttårshopprennet i Garmisch er besteplasseringen hans så langt.
- For å tjene penger kreves det resultater. Toppidretten er nådeløs slik. I fjor var jeg et halvt minutt fra en veldig bra inntekt i VM i Trondheim, men endte i stedet opp med null, sier Espen Bredesen - og sikter til oppdriften som forsvant like før han satte utfor som sistemann i Granåsen.

- All tid på hopping

I vinter bruker han som vanlig all tid han har på skihoppingen, fra november til april.

- Jeg stortrives fortsatt, minuset er at jeg foreløpig har jobbet helt gratis. Det er det nok ikke så mange andre som hadde vært villige til, sier Espen Bredesen. Hadde han stått på bare for pengenes skyld, ville han valgt et annet yrke enn skihopper.

- Da hadde jeg brukt tida mi på en vanlig jobb, eller satset på en annen idrett. Jeg er ansatt som konsulent i TotalConsult, men får bare jobbet der i deler av sommerhalvåret. Når OL-sesongen er over, håper jeg å kunne holde en del foredrag igjen, sier Espen Bredesen.

Seks med stipend

Grunnstipendiet NSF deler ut, er 5 000 kroner i måneden. Løpere som blir tatt ut på v-cuplag, får ytterligere 5 000. Seks løpere lever mer eller mindre av grunnstipendiet på 5 000 kroner måneden: Espen Bredesen, Lasse Ottesen, Sturle Holseter, Kristian Brenden, Håvard Lie og Roar Ljøkelsøy.

Verdensrekordholder Lasse Ottesen (24 år i april) lever utelukkende av treningsbidraget han får fra NSF.
- Jeg bor billig hos Fred Børre (Lundberg) i Oslo, og greier meg bare jeg kommer på pallen et par ganger i løpet av vinteren. Hvis ikke, er det underskudd også for meg. Jeg tjente cirka 300 000 kroner på OL-sesongen 1993/94, og har fortsatt litt over 100 000 igjen på fondet. Dilemmaet er at alt går ut, ikke noe kommer inn, sier Lasse Ottesen.

Også han ville valgt en annen idrett, hvis pengene hadde vært drivkraften.

- Da hadde jeg satset på fotball i stedet for skihopping som 13-åring, sier Lasse Ottesen.

Null for v-rekord

Verdensrekorden i Planica sist vinter (212 meter) ga ham et navn i historiebøkene, men ingen penger.

- Trøsten min er at skihoppere statistisk sett er best i 26-årsalderen. Jeg får bare holde på til jeg blir så gammel, skjerpe meg og hoppe over kulen, sier Lasse Ottesen til Dagbladet.

Bare to nordmenn har fått seiersbonus i løpet av vinterens ni v-cuprenn: Jon Petter Sandaker (nr. fire på Lillehammer) og Henning Stensrud (nr. fire i Engelberg). Begge fikk cirka 14 000 kroner.