MÅ STOLE PÅ SEG SELV: Per-Mathias Høgmo vet bedre enn de fleste at det som har vært bra gjennom høsten selvfølgelig ikke er tvers igjennom ubrukelig og håpløst fordi vi sviktet torsdag kveld, skriver Morten P. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet  .
MÅ STOLE PÅ SEG SELV: Per-Mathias Høgmo vet bedre enn de fleste at det som har vært bra gjennom høsten selvfølgelig ikke er tvers igjennom ubrukelig og håpløst fordi vi sviktet torsdag kveld, skriver Morten P. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet .Vis mer

To bytter og alle mann på dekk. Det eneste Høgmo ikke må gjøre er å falle for lettvinthetens populisme

Det er greit å være skuffet, irritert, ja til og med forbannet etter torsdagens fadese på Ullevaal. Men vi må ikke være så skuffet at vi blir dumme.

BUDAPEST (Dagbladet): Det ropes, det skrives, det twitres, det menes, det kritiseres og det foreslås. I det vide og brede. Mye av det i skuffelsens og etterpåklokskapens navn. Ditto i det iboende håpets beste mening. Og på veien til klokka 20.45 søndag kveld må Per-Mathias Høgmo gjøre sine valg.

Jeg tar det for gitt at han gjør det uavhengig av den nasjonale galskapen.

DET SISTE JEG vil beskylde Per-Mathias Høgmo for er populisme og lettvinte løsninger. Han slikker ikke på fingeren for å finne ut hvilken vei det blåser. Han gjør sine vurderinger og tar sine valg uavhengig av stemningen i folket og på sosiale medier. Det var derfor han sto last og brast med egen filosofi, formasjon og spillestil da de fleste mente et tap i Bulgaria ville kostet ham jobben i september (vant 1-0), og det er derfor laget hans er der det er.

I play off, fortsatt med troverdige EM-muligheter.

Og ikke i depressiv koma etter 0-1 for Ungarn på Ullevaal.

DERFOR ER DET ingen grunn til å tro at Per-Mathias Høgmo faller for en eneste liten fristelse uansett hvor høyt vi skriker om hva og hvis. Han vet jo bedre enn de fleste at det som har vært bra gjennom høsten selvfølgelig ikke er tvers igjennom ubrukelig og håpløst fordi vi sviktet torsdag kveld. Han vet også - selv om timingen på de to skrittene Norge tok tilbake ikke kunne vært verre - at den bitre nedturen er en del av læringsprosessen Og nettopp derfor sitter jeg med en følelse av at Prosjekt Høgmos grunnfag i tidsriktig og helt nødvendig utvikling av norsk landslagsfotball faktisk kan lande på beina her i Budapest.

Hadde ikke gubben vært sta og virkelig trodd på egen filosofi hadde vi jo ikke vært her en gang.

DERMED IKKE SAGT at han slipper unna med alt. Selv om de fleste eksperter og meningsbærere har gitt ham aksept for at kontinuitet har vært en suksessfaktor gjennom høsten, er han nødt til å ta noen grep. Og det første han må gjøre er å tilføre ny energi i et lag som minus Tom Høglis skadefravær i Roma har spilt de fire siste kampene.

Det andre han må gjøre er å oppjustere viljen til risko.

FOR SELV OM 90 minutter er mye tid å snu 0-1 på synes det klart at vi ikke kan balansere oss til EM. Vi må våge mer. Og vi må ikke bli redde for å våge selv om motstanderen har øyeblikk de plager oss. Det var det som skjedde på Ullevaal da Ungarn fikk sin første sjanse etter åtte minutter. Som om Ungarns motspill overrasket oss. Og derfor ble vi engstelige og redde for flere defensive glipper framfor å holde det gode åpningstrøkket oppe.

Som om frykten for  tape plutselig ble større enn ballene som skulle gi oss mot til å vinne.

MARCUS PEDERSEN MÅ spille fra start fordi han per dato har en energi høsten har tømt Alexander Søderlund for. Og så vraker jeg Jo Inge Berget til fordel Pål André Helland. Det kunne selvfølgelig vært Moi, og hadde vært det også om Stefan Johansens dødballer hadde holdt vanlig kvalitet, men det gjør de ikke. Ei heller Stefan Johansen er i sin beste form. Og nettopp derfor, fordi Helland slår gode cornere og kan score med alle baller som ligger stille fra 25 meter og inn til motstanderens mål, velger jeg RBK-kanten.

Og det er det i kontinuitetens navn.

HVA HØGMO VELGER vet vi søndag klokka 19.30. Men det vil overraske meg stort om det ikke blir i dette nabolaget. Jeg vil også bli overrasket om han bytter keeper selv om Ørjan Nyland skulle stoppet Ungarns scoring uansett hvor mye ballen flakket. For vi kan ikke prøve og feile mer nå - de 90 minuttene vi har igjen av denne kvalifiseringen må tuftes på det meste av det som har tatt oss hit.

Pluss litt mer risiko.

Som gjør viljen til å vinne så stor at tankene på tap blir ikke-eksisterende,