Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

To flotte fotballag

For første gang går det an å heie på Tyskland, og det selv mot VMs beste fotballag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAMBURG (Dagbladet.no): Det står en ensom statue av Otto von Bismarck i parken ved St.Pauli-stasjonen tett ved hotellet mitt. Den er en overdimensjonert steinklyse så mandig, monumental og truende at du skjønner at byens handelsstand for snart hundre år siden synes den var et passende minne om Jern-Kansleren som samlet det nye Tyskland.

Samlingen endte med forferdelse for nesten hele menneskeheten, men det er ikke derfor statuen står igjen malplassert og glemt:

** Historien er historie for tyskerne. Nå feires fotball-VM som begynnelsen på den ny tid.

Eller som Boris Becker, tysk tennislegende, ganske presist skriver i VM-spalta si som publiseres i flere europeiske aviser:

- Tyskland er tilbake. Nå går det an å gå med hevet hode overalt i verden og si at du er tysk.

Akkurat som du gjerne kan heie på Tyskland i fotball igjen.

FOR DET er den overraskende fotballen som har utløst den nye tyske nasjonalismen. Som spillet er den bare positiv; jublende, glade fans overalt uansett kulturell bakgrunn. Det nye Tyskland har lenge vært en flerkulturelt samfunn, men aldri har det vist seg så lekende, lykkelig og inkluderende som i disse glade fotballdagene.

Tilsynelatende har forandringen kommet fort. Det er bare noen måneder siden landslagssjef Jurgen Klinsmann ble presset av gamle stjerner, tunge fotballedere og store medier både for sin nytenkning og internasjonalitet, men nå er respekten tilsynelatende grenseløs:

HISSIGE PÅ GRØTEN: Lukas Podolski og Miroslav Klose har scoret seks mål tilsammen, og avslutter mer enn dobbelt så mye som sine argentinske kolleger. Foto: AP
HISSIGE PÅ GRØTEN: Lukas Podolski og Miroslav Klose har scoret seks mål tilsammen, og avslutter mer enn dobbelt så mye som sine argentinske kolleger. Foto: AP Vis mer

** Den tyske fotballstilen er radikalt forandret til en offensiv satsing og den nasjonale stemningen med den.

Og det endrer seg neppe med et tap i kvartfinalen.

DET HAR vokst fram en annen trygghet rundt det tyske laget. Den vante arrogansen er borte; erstattet med en sunn tro på egne ferdigheter og respekt for motstanderne. Følelsen av at det å være tysk er bra nok i seg selv, har åpnet for en mer avslappet tilnærming til selve fotballen både rundt laget, på tribunene og i gatene.

Sånn kan kvartfinalen mot Argentina bli en festforestilling med to lag spekket med individuell kvalitet, smart samarbeid og glitrende fysisk form. Tross alt er dette oppgjøret mellom VM-tungvekterne som hittil har prestert den beste fotballen.

DERFOR er kampen også helt åpen, med et sentralt spørsmål:

** Kan argentinerne holde følge med den kollektive farten i det tyske angrepsspillet?

Det høye tempoet er den positive følgen av Klinsmann sin nye og bredere jobbing med spillernes fysiske form. Resultatene kan avleses også på skuddstatistikken. Mens de argentinske spissene Hernan Crespo og Javier Saviola har 4 avslutninger hver pr. kamp, har deres tyske kollegaer Miroslav Klose og Lukas Podolski forsøkt seg mer enn dobbelt så ofte.

Forskjellen avspeiler en ulik tilnærming. Der argentinerne satser på flere pasninger med tempovekslinger i angrepsspillet, velger tyskerne rettere veier mot mål.

image: To flotte fotballag

DET SISTE gjør duellen mellom Miroslav Klose og Roberto Ayala så spennende. For fotballkjennere er duellspillet til Ayala en absolutt høytidsstund. Bare det å se på Valencia-stopperens balanse, konsentrasjon og forbløffende stavhopper-spenst er en ren nytelse.

Klarer Ayala å ta Klose i nærkampene, er Argentina et langt steg nærmere å stoppe den tyske bølgen. For det er Kloses ekstreme duellstyrke (I VM har han har vunnet over 50% av nærkampene - et kjempetall for en spiss) som gjør at tyskerne får så mye ut av sin direkte spillestil).

ARGENTINERNES eget angrepsspill er sentrert rundt Juan Roman Riquelme. Mexicanerne bremset det forleden ved å mannsmarkere ham. Det samme kan tyskerne gjøre ved å bruke fysisk sterke Torsten Frings.

Det hadde vært et velbrukt tysk knep, men passer ikke med den nye stilen der egen angrepsstyrke blir prioritert høyere enn å kneble motstandernes muligheter:

_Vi gjør ikke den feilen å konsentrere all vår oppmerksomhet rundt Riquelme, sa Frings på den siste pressekonferansen før kampen.

RIQUELME SELV sier ikke så mye. Han vet at han har alle rettigheter til å gjøre sine taktiske valg ut fra kampbildet fredag ettermiddag.

Sannsynligvis setter Argentinas trener Pekermann inn Luis Gonzalez som en ekstra defensiv midtbanemann for å gi Riquelme enda mer frihet framover.

Også der er tilliten ubegrenset. Som Pekermann gjerne gjentar:

- Riquelme gjør det han synes er riktig på banen. Og det han velger, mener jeg alltid er det riktige.

Velkommen til en spesiell og flott fotballkamp!

NØKKEL TIL SUKSESS: Juan Roman Riquelme.