To Guinness og en Beck's

Dagbladets utsendte var på pub i England - da England vant den kampen.

NEW INN. Vår lokale fotballpub i London. Pakket med folk. Fifty/fifty han- og hunnkjønn. Trøyer, flagg og skål. Nummer 7 med rød trøye og blond hanekam smiler i fire fager på storskjermen. Jukeboksen på full styrke med det gamle refrenget «...it's coming home, football's coming home».

David Beckhams straffemål har igjen fintet fram følelsene. Tårer og klemmer. Mobiltelefonselskapene tjener penger. Alle skal og må ringe noen. Samtalene består for det meste av F-ord.

- Kameraten min sitter på første rad i fuckin' Japan. Den heldige jævelen, hører vi en rope.

DEN LANGE LUNSJEN er i utgangspunktet over. - Om vi skal tilbake på jobb nå, ikke vær morsom. Nå starter VM for alvor. Vi kan nå langt og Beckham? Han er vår mann...come on you Becks. Så du hvor iskald han var da han tok straffesparket. Noen av de argentinske spillerne, blant annet han tosken Diego Simeone, prøvde å psyke ham ut, men Beckham har vokst og blitt moden. Vi er stolte, glade og tørste. Gjengens talsmann Robbie (27) snakker. Ringer arbeidsgiveren for å fortelle at ni til fem jobben som bilmekaniker blir til reparasjoner på pub.

På storskjermen. Sven-Göran Eriksson med forklaringer om hvor godt det var å vinne, hvor bra England spilte i 75 minutter, hvor mange sjanser de hadde og hvor viktig kampen mot Nigeria blir. Svennis høres nesten ut som Drillo, men får applaus: «Come on you SVENGLAND».

- England var fuckin' gode, sier landlord Clayton. Tapper seg en strågul lager.

Engelskmenn & fotball er banning. Over, under og mellom linjene. Unntatt denne Karen som er en kvinne: - Dette var så godt, så godt, sier Karen (32). Hun så kampen med datter Alex (2). De satt i det rolige hjørnet av puben. Liten tv-skjerm for hetvinsgarden.

- Tenk å dra med min lille datter på dette, da. Er jeg en dårlig mor, spør Karen med et lurt smil. Hun jobber til daglig som sminkør i BBC. Nå lar hun maskaraen renne nedover kinnet. I glede over seieren mot Argentina. Landet som England fryktet mest før VM. Denne søramerikanske nasjonen som gjorde Beckham til syndebukk nummer en under VM i 1998. Da han ble utvist, og England seinere utslått på straffekonk.

I TIMENE før gårsdagens oppgjør i Sapporo sørget tidligere landslagsspiller Gary Linker, nå ankermann på fotball-BBC, for å skru forventningene maksimalt opp.

Vi fikk hele forhistorien. Fra sir Alf Ramsey som under VM i 1966 kalte argentinerne for «dyrene» til galskapen under VM i 1998. Via Falklandskrigen og Maradona. Han som under VM i 1986 scoret to mål. Det ene med «Guds hånd». Det andre med tidenes beste enkeltprestasjon. Løpet fra egen banehalvdel. Ballen, målet og Geniet. Alt servert i sakte film. Tonesatt med klassisk musikk i moll. Noen som sa at en fotballkamp bare varer i 90 minutter?

I går varte den i 92 minutter pluss resten av kvelden. De irske flaggene utenfor var byttet ut med det engelske i rødt og hvitt, St. Georges korset. Det lokale postkontoret rundt hjørnet stengte. Postsjefen med rød turban tok plass bakerst i lokalet. Han mannsoppdekte en «Bloody Mary». Gary med tatoveringen kom halsende inn. Kjøpmannen fra Sri Lanka innkalte ekstravakt. Panos fra kaffebaren sørget også for en fransk reserve.

- Hun er ikke interessert i fotball, ikke så rart ettersom franskmennene ryker ut, sier han etter at Michael Owen i det 23. minutt dundret et skudd i stolpen. Nerver og sirkus. Vi er klovner.

Hver gang en engelsk spiller blir taklet kommer skjellsordene.

Etter 27. minutter. Trevor Sinclair blir tatt av en argentiner. Alle hytter med nevene, men ettersom det er aldersgrense i spalter skriver vi ikke hva som ble sunget. Det var ikke originalversjonen av «Don't cry for mye Argentina».

Saklighetsnivået lå på bunnen av glassene som hurtig ble vasket. Som da Beckham klinket en albue i neserota på Kily Gonzales..«Well done Beck's».

44 MINUTTER . Michael Owen drar med seg ballen innenfor 16 meteren. Blir taklet. Faller. Igjen som i Frankrike anno 1998. Alle roper på straffe. Var det straffe? Vel, hvem bryr seg om det. Eva Peron er jo død.

Den italienske toppdommeren Pierlugini Collina - med blank isse og stirrende øyne- nøler ikke. Han hører nok våre bønnerop. Collina peker på krittmerket.

Bakrommet mumlet flytende Guinness. Mannen ved siden av bøyer seg langt ned. Hodet mellom knærne. Kjæresten hans drar flagget foran ansiktet.

Beckham legger ballen på plass. Postsjefen med turban og en tom Mary tar av seg brillene. Gary med tatoveringen har vidåpen munn. Uten lyd. Landlord Clayton stopper tapperitualet halvveis. Puben er i ferd med å bli et minne, et fotografi. Frosset i tid. Fjorten minutter over ett, men så åpnes pubdøra. En normal mann kommer inn. Ser på oss tullingene. Fyker ut igjen. Beckham skyter sitt viktigste skudd i en usikker fredstid. Makes goal, not war!

DON'T CRY FOR ME...: Vår venn Robbie (helt til venstre) og gjengen er mer enn middels fornøyd med utfallet av kampen.
LUCKY LUKE: Luke (8) hadde vært hjemme og sett kampen. Etterpå bar det på pub med mamma.
EN UVANLIG DAG PÅ JOBBEN: David Beckham setter straffen, og klientellet på New Inn i London går bananas.