RIKTIG SKOLE:  Borek Dockal kommer nesten rett fra EM-sluttspill i U-21 for Tsjekkia. De mange landskampene har gitt en skolering RBK vil få mye glede av. FOTO:  EPA/Henning Bagger.
RIKTIG SKOLE: Borek Dockal kommer nesten rett fra EM-sluttspill i U-21 for Tsjekkia. De mange landskampene har gitt en skolering RBK vil få mye glede av. FOTO: EPA/Henning Bagger.Vis mer

To kjøp i siste liten

Om ikke serien er til å redde for RBK, er det glede og penger å hente i Europa.

TRONDHEIM (Dagbladet) To investeringer i pustepausen mellom en tapt Champions League-kvalik og en ny internasjonal sjanse i Europaligaen, har i hvert fall gitt trønderne en kamp å prate om og enda en drøm.

Både tsjekkiske Borek Dockal og ghanesiske Mohammed Awal-Issah var viktige spillere i prestisjekampen mot Molde, men dette var bare starten:

•• I Europa-kvaliken mot AEK Larnica blir de i beste fall avgjørende.

Så tydelige kvaliteter har de i forhold til det RBK har manglet for igjen å skaffe seg gode internasjonale resultater.

AKKURAT de manglene er fortsatt mange, men nå er det liten vits å deppe over uvant tynn spillerstall. Med den økonomisk svært viktige kvaliken til Europaligaen bare halvannen uke unna, er klubben nødt til å stole på de ressursene den har.

Det var det trener Jan Jönsson gjorde i forkant av denne Molde-kampen. Nyinnkjøpte Awal-Issah hadde han riktignok sett på treningsfeltet en tid, men Dockal var en ren sjanse:

- Det var en avgjørelse på magefølelsen, sa Jönsson i korridoren etter seieren, og for de som muligens har tvilt på svenskens følelsesliv i løpet av en ganske trasig RBK-sesong, viste han at det gode trenerinstinktet er i behold:

•• 23-årige Borek Dockal spilte fotball på Lerkendal etter en eneste trening med de nye lagkameratene sine som om han ikke har gjort noe annet i hele sitt voksne liv.

HER er imidlertid poenget at tsjekkeren har gjort akkurat det. Dockal kommer til RBK og Norge med gjennomført fotballutdannelse fra de aldersbestemte tsjekkiske landslagene. Det er en solid sportslig skole, og kvaliteten syntes helt fra start:

•• For de nye lagkameratene var Borek Dockal en forutsigbar medspiller.

Det gjorde ham lett spillbar på små områder med Markus Henriksen ut mot høyrekanten i førsteomgangen og absolutt til å stole på for enhver trønder som etter hvert løp i smarte posisjoner mens Borek hadde ballen.

DET var ikke mange nok. Riktignok gjennomførte RBK en fin kamp med høy innsats, men det er likevel langt igjen til laget framstår som en naturlig vinner fordi det har et innøvd, offensivt spill som jevnt plager motstanderne.

Slik er det ingen grunn til å stole på lykkelige lokaljournalister som rapporterte om at Molde ble rundspilt av RBK. Joda; serielederens midtforsvar ble både fraløpt og nedkjempet av en rask og modig Rade Prica til 2 - 1 og 3 -1, men noen klassisk Lerkendal-rundspilling var dette aldri. Til det har RBK fortsatt ikke selvtillit til å gjennomføre noen sammenhengende angrepsplan.

DENNE helt nødvendige tryggheten kan komme med disse to nyinnkjøpe spillerne. Først og fremst fordi Mohammed Awal-Issah etter et par sesonger i den lett mytiske storklubben Røde Stjerne fra Serbia er i stand til å gi stabilitet bakerst på midtbanen. Han er langt unna forgjenger Anthony Annans duellkraft, men kan fort bli vel så effektiv som rytmesetter i det offensive. Mot Molde gikk det meste av balldistribusjonen raskt og trygt langs bakken, noe som frigjorde Markus Henriksens kreativitet lenger fram på banen. Denne nye linken løfter utvilsomt RBKs angrepsspill hakket over det å pumpe høyt og langt mot hodesterke Prica på topp eller komme med to svært offensive backer.

På samme vis gir Dockals presise pasningsfot fra høyrekanten enda et bedre internasjonalt angrepsalternativ. Med tsjekkeren har RBK fått en mann som både kan spille opp Prica fra farligere vinkler og som gir en ny innleggsdimensjon hvis Daniel Fredheim Holm kommer skadefri tilbake som litt inntrukket venstrekant.

ALT dette gode skjer neppe i løpet av den korte tida til dobbeltkampene mot framgangsrike og hardsatsende AEK Larnica, men gårsdagen viste i hvert fall hvor mye løft det kan bli med bevisst forbedring på bare to plasser.

Tross alt var det serielederen som ble slått på Lerkendal; en seier som i seg selv fikk hjemmepublikummet til å avslutte kvelden med trampeklapp og en gledesversjon av klubbsangen.

Bare det er kanskje verd kjøpene i en tid da norsk klubbfotball egentlig ikke har råd til å kjøpe seg til noe som helst.