To mål som bestilt

Er det bare mål som skal til for å gjøre Brasil til VM-favoritt igjen?

DORTMUND (Dagbladet.no): I kveld satt jeg helt inntil sidelinja der Brasil angrep i første omgang, og hadde egentlig tenkt å ta et bilde med mobilkameraet av Ronaldo.

Vanligvis pleier jeg ikke å fotografere fotballstjerner, men her var det ikke snakk om stjernekort; men fotobevis. Et sånt bilde hadde det vært fint å klikke fram i garderoben etter oldboystreneninga i vinter når praten går om hvor storvokst Ronaldo egentlig var under VM.

Det ble aldri noe bilde.

Ronaldo kom ikke så nær sidelinja.

Han stod ganske så stille midt i banen. Det kan være en taktisk bra plassering når du spiller enslig spiss med et par av verdens beste midtbanefolk bak deg. Da er det ingen grunn til å okkupere siderommene.

Men denne kvelden var det ikke en dreven spiss med en smart strategi. Det var bare pustevansker fra start.

Ronaldo stod stille fordi han tilsynelatende ikke orket noe annet.

SELV den etterlengtete første scoringen var ikke noen prestasjon av gammel klasse. Ronaldo skaffet seg aldri noe rom i forkant av pasningen; det var bare den japanske oppasseren hans som ble dratt håpløst mot ballen.

STOD STILLE: Men Ronaldo scoret likevel to for Brasil. Foto: EPA/Scanpix
STOD STILLE: Men Ronaldo scoret likevel to for Brasil. Foto: EPA/Scanpix Vis mer

1-1 scoringen var en gedigen forsvarsblemme, men store spisser som Ronaldo lever også av sånt.

For spisser har scoringer i seg selv kraft til å forandre det meste.

Det viste den fine vendingen og det presise vristskuddet til 4-1 rett før slutt.

Da holdt plutselig Ronaldo ok nivå, mens vi mediakritikere kan rusle vekk med badevektene våre.

Denne scoringen er Brasils håp, og egentlig vårt alles. For selvsagt ønsker vi så mange gode spillere lengst mulig med i turneringen.

MEN MEST ønsker vi Brasil videre med et spill som minner om de forventningene som knyttes til et slikt unikt spillermateriale.

Der er ikke laget ennå. Formasjonsendringen til en enslig spiss fungerte ikke. Det skyldtes ikke bare Ronaldos ubevegelighet. Foreløpig er for mye spill bundet rundt ham, og et par fikse støttepasninger til tross, holder han ikke nivå til sånt mot bedre motstandere.

LIKEVEL har medspillerne lojalt forsøkt å bruke Ronaldo så ofte som mulig for å gi ham ballkontakt og nødvendig selvtillit.

To mål som bestilt

De eldste spillerne har selv tatt initiativet til denne strategien. Ronaldo er en venn, og de har ment at han er en spiss det er verdt å vente på.

Dessuten er strategien akkurat etter trenerens ønske.

Ronaldo må være på banen mest mulig for at Carlos Alberto Parreira skal få et vellykket VM.

DEN GAMLE stortreneren har et varmt, godt smil. Her nede i Tyskland har han vist det ofte. Ingen ting hjelper som et vinnende smil når mange, veldig mange, av dine 188 millioner landsmenn misliker jobben du gjør.

Dessuten er det grenser for hva en fotballtrener for Brasils landslag skal bry seg om.

Det er vanlig at en horde med brasilianere griner på nesa når fotballandslaget deres ikke vinner med stil. Sånn har Parreira hatt forgjengere som har glist vekk kritikk før.

Problemet er bare at han selv har sittet på samme måte; smilt underveis og vunnet VM-gullet til slutt, uten at det hjalp ham så mye.

Parreira ble ingen helt på hjemmebane etter gullet i USA-VM 1994.

DENGANG ledet han et trenerfaglig sett strålende brasiliansk lag til seier på straffer mot Italia. Brasil i 94 under Parreira var først og fremst et nøye balansert lag med to sentrale midtbanevoktere som aldri lot den vante brasilianske spillegleden boble over.

Den taktikken slo an på banen, men altså ikke hos hjemmepublikummet.

Derfor viser Parreira nå sin mer menneskelige side; vårt basale behov for å bli likt av våre nærmeste.

Brasil anno 2006 skal sjarmere, og her kommer Parreiras usvikelige tro på Ronaldo inn.

RONALDO er; og det med all mulig rett, en populær spiller. Han har holdt et høyt nivå så lenge at han hører med på det Parreira håper skal bli et folkekjært gullag. Nå er han også bare et enslig mål fra å bli VMs toppscorer gjennom alle tider.

Sånn syntes ikke treneren at han hadde så mye valg da Ronaldo ankom VM-leiren for noen uker siden bærende på mange brysomme kilo. Superspissen måtte spille; det ene løftet tok det andre, og nå er det blitt et spørsmål om å holde sin nye linje med et sjarmerende Brasil.

Da hjalp det godt med scoringene mot et nervøst, famlende Japan i kveld.

GHANA i 1/8-dels finalen blir verre, selv om afrikanerne må spille uten Michael Essien. Det gjør at midtbanen ikke blir like løpssterk, men resten av laget har likevel kraft nok til å utfordre brasilianerne på midten.

Det er der Parreiras nye litt mer løsslupne linje kan glippe. Brasilianerne er slappe med løpene bakover. Dess bedre motstandere, dess mer straff venter. Selvsikre tsjekkerne fikk merke det sist lørdag.

Nå er Brasil på vei opp, men det gjelder å være kvikk med mobilkameraene mens de tidligere VM-favorittene er i lufta.

Dette ser fortsatt ut som et usikkert svev.