MORO MED MOA: Vålerengas Mohammed «Moa» Abdellaoue løper fra Vikings Indridi Sigurdsson (t.v.) og Alexander Ødegaard.
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix
MORO MED MOA: Vålerengas Mohammed «Moa» Abdellaoue løper fra Vikings Indridi Sigurdsson (t.v.) og Alexander Ødegaard. Foto: Håkon Mosvold Larsen, ScanpixVis mer

To Moa-bein og mye mer

Flust av grunner til å komme seg på Vålerenga-kamp.

||| VIF under Martin Andresen har muligens vunnet en og annen ok seriekamp de siste to årene, men aldri på denne måten. Der en omdiskutert trener på langtrukken oppsigelse karrig hittil har hentet inn akkurat nok poeng til å bli sittende i en turbulent tid for Oslo-klubben, startet 2010-sesongen på best mulig vis:

•• Nå var det moro å se VIF igjen.

Og enda bedre:

•• Det kommer det til å bli ofte framover.

MYE av omslaget skyldes selvsagt en skadefri Moa på topp. Han alene er en liten opplevelse å se på når han får spille nesten en hel kamp med selvtillit.

Akkurat det sørget den vakre 1-0-scoringen etter halvannet minutt for, men ellers må Moa ha passet godt på seg selv i vinter. Nå er alt det lovende fra 2008-sesongen tilbake i full blomst; de kjappe skuddene, den fine balansen i de tetteste duellene og den naturlige evnen til å få oppasserne til å havne på feil fot til feil tid.

Omtrent som slik Børre Stenslid satte seg ut av spill før kampen egenlig var begynt.

SANNSYNLIGVIS er dette bare begynnelsen for VIF også. For rundt Moa kom stadig mer av det talentet som har stått på vent noen sesonger:

•• Mohammed Fellah har lagt vekk de irriterende barnslighetene som bremset angrepspillet og brukte i stedet ballkunsten sin til å ta stadig mer effektive valg.

•• Kristoffer Hæstad har fått tilbake trykket i duellene og kommer til å vippe en drøss kamper i favør VIF bare på den rå viljen.

•• Unge Stefan Strandberg har pasningsfoten som gjør at det egne pasningsspillet endelig kan etableres trygt fra egen backfirer.

Til sammen gir det forbedringer som setter Oslo-klubben i stand til å føre kamper. Det har knapt skjedd under Martin Andresen selv om han overtok VIF nettopp med klare ambisjoner om å spille en ballbesittende fotball.

EGENTLIG strakk ikke ambisjonene til denne gangen heller før i andre omgang. Men nå skyldtes ikke svikten feighet, kynisme eller manglende ferdigheter:

•• Det var bare Viking som en stund var et klart bedre spillende fotballag.

Det er et bra tegn for norsk klubbfotball. På to dager har seks av klubbene med størst ressurser vist fram fotballtenkningen sin, og det har sett riktig ut.

Også Viking under Åge Hareide ønsker å prege kamper selv på bortebane, men laget mangler foreløpig avslutningsstyrke til å få uttelling for jobben.

Klubben mangler en Moa, altså.

FOR denne kampen ble avgjort med en rett venstre. 2-0-scoringen var hakket løsere enn 1-0, men kom fra et par meters ekstra hold og med enda noen centimeters bedre presisjon.

Begge kom uansett fra en naturlig toppscorer som ikke trengte å orientere seg hvor målet sto etter at han mottok ballen. Det var gjort på forhånd, og det så nøyaktig at VIF-spissen bare kunne prikke de to vakre skuddene inn.

DA er det bare for mange nye VIF-fans å krysse av hjemmekampene i kalenderen framover. Oslo har endelig fått et fotballag som både vil og kan vinne kamper på en morsom måte.

Artigere kunne ikke denne sesongen startet for den som liker å se flott fotball.