Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

To pudler mot RBK

MENS TRIBUNENE fylles opp fire måneder før seriestart og sjansene for en sunn norsk fotballøkonomi er større enn noen gang, gjelder det å følge med for dem som virkelig er glad i klubben sin. Boomen i norsk klubbfotball kommer til å dra med seg mye rart på leder- og investorsida. All oppgangshistorie viser det.

Det første målet for klubbene med størst framgang, er å vippe Rosenborg fra toppen. Det i seg selv kan gi enda bedre publikumsoppslutning og økonomi.

Men ikke nødvendigvis langvarig suksess.

VIF OG BRANN er nærmest det kortsiktige målet. At lagene ikke er nevnt alfabetisk, skyldes at Oslo-klubben tok vinterpause som den sterkeste sportslige utfordreren.

Sannsynligvis er VIF i dag Norges beste fotballag.

Likevel er det miljøet rundt Brann som foreløpig har begynt å stille spørsmålstegn ved hvordan spillerkjøp finansiert utenfor klubbstrukturen påvirker den langsiktige sportslige utviklingen. I en kommentar til Martin Andresens overgang påpeker Bergens Tidendes Tore Strand den manglende åpenheten rundt spleiselaget bak 15-millioners pakka som fikk landslagskapteinen vestover.

TORE STRAND var en gang en klippe i Brann-forsvaret og har siden fulgt klubbens dans opp og ned bølgedalene. Slik fartstid gir fotballkjennere perspektiv.

Derfor bør Brann-ledelsen leie sine investorer fram i lyset så klubbens tilhengere slipper å lese i avisa hvem som egentlig foretar de sportslige valgene. Først med en slik åpenhet går det an å fortsette diskusjonen om hvordan Bergen kan bli en fotballby der seriegullene kommer oftere enn cuptriumfene.

DEN SAMME åpenheten er nødvendig rundt Vålerenga. Norges påstått tøffeste tilhengerklan har i årevis vært som en puddel rundt matfatet som skipsreder Fredriksen har satt fram. Sist sommer strøk rederen rundhåndet den siste matregningen på drøye 30 millioner fra sitt skatteasyl i utlandet, mens hans nære medarbeider Tor Olav Trøim ble med VIF videre og ordnet kjøpet av Steffen Iversen.

Nå er Trøim en av flere investorer som gir VIF økonomiske muskler på toppen av et positivt driftsbudsjett, og dermed har klubben plutselig fått sjansen til å leve av egne midler.

DA GJELDER det å huske at sjansen fortsatt er gitt dem, og at rike folk som gir, tidvis også har en tendens til å ta. Det siste gjerne i form av innflytelse.

Det er ikke mer enn en sesong siden trener Kjetil Rekdal gikk til investorene før sitt eget fotballstyre de gangene han ønsket å forsterke stallen. Det ga i realiteten investorene mer makt enn det valgte styret til å forme den sportslige utviklingen.

I ET aksjeselskap vil som regel de som sitter med pengene også sitte med makten. I en fotballklubb organisert som et aksjeselskap er klubbmedlemmenes rettigheter utvannet uansett hvilke styringskonstruksjoner idretten bruker for å tette igjen den demokratiske lekkasjen.

Likevel er de store fotballklubbenes skjebne så tett knyttet opp mot tilhengere, at langvarig suksess best sikres gjennom ledere som involverere fansen i strategiarbeidet og medlemmer som ikke lar seg blende av investorenes kjappe satsinger.

NETTOPP DENNE forståelsen har gjort Rosenborg til Norges eneste stabile storklubb de siste tiårene. Jeg har sagt mye om RBK-ledernes dårlige håndtering av trenerspørsmålet i fjor høst, men den episoden blir småprat i forhold til Nils Skutle og Rune Bratseths langsiktige manøvering av Rosenborg Ballklub til drømmeposisjonen som trøndernes trygge fotballhjem.

Nå kan lederne og medlemmene i Brann og VIF bruke de gode tidene til å plassere sine klubber som stabile topplag.

Det krever imidlertid noe mer enn å logre veldressert for investorene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media